Rt-1940-636
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1940-12-21 |
| Publisert: | Rt-1940-636 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 160 |
| Parter: | Sigvald Johannessen m.fl. (advokat S. Ytterbøe) mot Odda bygningskommune (advokat Rudolf Horn). |
| Forfatter: | Alten, Schjelderup, Larssen, Solem, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, Skjønnsprosessloven (1917) §38, Havneloven (1933) §54, Skjønnsprosessloven (1917), Bygningsloven (1924) §43, §55 |
Anken gjelder et ekspropriasjonsskjønn som ble avgitt av Odda skjønnskommisjon 15 november 1938 i henhold til bygningslovens §43 og den foreliggende reguleringplan. Formålet var ifølge skjønnsbegjæringen anlegg av en planlagt gate mellom torvet og rådhuset og gjenstand for skjønnet var noen mindre grunnstykker i fjæren. Ved skjønnet ble det «i samlet erstatning for avståelse av grunn, sjø- og strandrett med herligheter» tilkjent de ankende parter følgende beløp: 1) Sigvald Johannesen kr. 5 400, 2) Ole Melkeråen og fru Sofie Melkeråen kr. 4 300 og
Side:637
3) Ola A. Bustetun kr. 2.300. Bygningskommunens påstand om repartisjons-skjønn ble ikke tatt til følge. Saksomkostninger ble ikke tilkjent de saksøkte.
Ankepåstanden er at skjønnet oppheves, subsidiært hjemvises til ny behandling, og at det tilkjennes de ankende parter saksomkostninger for skjønnskommunen og Høyesterett.
Ankemotparten, Odda bygningskommune, påstå skjønnet stadfestet og de ankende parter ilagt saksomkostninger in solidum for Høyesterett.
Det er i anledning av anken framlagt utskrift av en bevisopptagelse ved Hardanger herredsrett og en del nye dokumenter.
Den prinsipale ankegrunn er at skjønnskommisjonen ikke har vært domsmyndig, men at saken skulle ha vært behandlet etter havneloven av 24 mai 1933 §54. jfr. skjønnsloven av 1 juni 1917. Dette begrunnes med at formålet i virkeligheten er anlegg av kai. Fra bygningskommunens side innrømmes det at den planlagte gate samtidig vil tjene som kai. Da det allikevel gjelder en gate, og da den omfattes av den ved kgl. resolusjon stadfestede reguleringsplan, finner Høyesterett at saken med rette er behandlet av skjønnskommisjonen.
Det er også,framsatt flere subsidiære ankegrunner.
Det påståes at skjønnskommisjonens formann overrettssakfører Grande og dens medlem ingeniør Herloff er «så nær knyttet til motparten at de begge må sies å være inhabile», nemlig etter domstollovens §108. Overrettssakfører Grande, som har vært formann siden skjønnskommisjonen ble opprettet i 1931., har før den tid møtt for bygningskommunen som dennes sakfører under flere ekspropriasjonsskjønn og prosedert et par saker før den. Ingeniør Herloff har utført en del ingeniørarbeid for herredskommunen, men har aldri vært i bygningskommunens tjeneste eller hatt lønnet arbeid for den. Høyesterett finner at disse forhold ikke kan begrunne ugildhet.
Dernest påståes det at skjønnet hviler på et uriktig faktisk grunnlag, idet kommisjonen har regnet med for små arealer ved å gå ut fra en feilaktig lavvannslinje. Denne ankegrunn kan imidlertid ikke prøves av Høyesterett, da begrensningen i adgangen til anke over et rettslig overskjønn etter skjønnslovens §38, 1. ledd, må antas å få tilsvarende anvendelse når skjønnet som her etter bygningslovens §55 ikke kan angripes ved overskjønn.
Videre påståes det at selve skjønnet er helt vilkårlig, men dette kan ikke ansees godtgjort.
Endelig ankes det over at saksomkostninger ikke ble tilkjent, idet det særlig henvises til at skjønnsbegjæringen også omfattet repartisjonsskjønn, og at rettsreglene om sjøgrunn ikke er så enkle som når det gjelder alminnelig gategrunn. Bygningskommunen møtte ikke ved sakfører, og kommisjonen har ment at saken ikke var av den beskaffenhet og vidløftighet at det var nødvendig for de saksøkte å la seg bistå av jurist. Høyesterett finner ikke grunn til å fravike denne avgjørelse.
Etter utfallet av anken vil de ankende parter bli ilagt saksomkostninger for Høyesterett.
Side:638
Domsslutning:
Skjønnet stadfestes. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Sigvald Johannessen. Ole og Sofie Melkeråen og Ola A. Bustetun, en for alle og alle for en til Odda bygningskommune kr. 600. Fristen for å oppfylle dommen er to uker fra den dag den blir forkynt.
Av skjønnskommisjonens kjennelse.
- - - Saken omfatter også ervervelse av sjøgrunn. I den anledning har det vært framholdt at de saksøktes eiendomsrett må utstrekkes til «marbakken». Slik som forholdene har utviklet seg innen havneområdet i Odda ved tilsig av slam og annet bunnfall, er det nå meget vanskelig bestemt å kunne angi «marbakken»s beliggenhet utenfor de saksøktes eiendommer. Ved avgjørelsen av hvor langt ut i sjøen de saksøktes eiendommer strekker seg har retten derfor holdt seg til en linje som går 12 meters dybde utenfor alminnelig lav vannstand, jfr. høyesterettsdom i Rt-1927-248. Ved avgjørelsen har retten lagt til grunn at de respektive eiendommers grenser ut i sjøen fra strandlinjen ved middels høy vannstand går i rett vinkel på strandbredden, jfr. høyesterettsdom i Rt-1878-782. - - -