Rt-1950-1078
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1950-12-05 |
| Publisert: | Rt-1950-1078 |
| Stikkord: | Konkurs, Uteblivelsesdom |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 224/1950 |
| Parter: | Alf Emanuel Andersen (uteblitt) mot A.E. Andersen & Co. A/S, dets konkursbo, ved bobestyreren overrettssakfører Asbjørn Elgsaas. |
| Forfatter: | Holmboe, Thrap, Helgesen, Eckhoff, justitiarius Stang |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §360, §365, §369 |
Dommer Holmboe: Etter begjæring av A. E. Andersen & Co. A/S, dets konkursbo, avsa Oslo skifterett den 7. desember 1948 kjennelse med denne slutning: «Boet til grosserer Alf Emanuel Andersen, Fagerheimsgaten 9, Oslo, tas under skifterettens behandling som konkursbo.»
Alf Emanuel Andersen har påanket kjennelsen til Høyesterett. Da saken ble påropt i Høyesterett, møtte han ikke, skjønt han er lovlig innkalt og underrettet om at uteblivelsesdom vil kunne avsies.
A. E. Andersen & Co. A/S, dets konkursbo, har møtt ved bobestyreren, overrettssakfører Asbjørn Elgsaas, og har prinsipalt
Side:1079
påstått anken avvist, subsidiært stadfestelse av skifterettens kjennelse. For begge tilfelle har ankemotparten påstått seg tilkjent saksomkostninger.
Avvisningspåstanden er begrunnet med at ankeerklæringen bare er rettet mot rekvirenten, (aksjeselskapets bo), mens den for å kunne tas under behandling også måtte ha vært rettet mot boet - dvs. Andersens personlige bo, jfr. høyesterettsdom i Rt-1885-494 og 1934 434. Det er på det rene at overrettssakfører Asbjørn Elgsaas, som også under saksforberedelsen har opptrådt for ankemotparten, er bestyrer så vel i aksjeselskapets bo som i Andersens personlige. For Høyesterett har han imidlertid erklært at han bare opptrer i den først nevnte egenskap.
Jeg finner ikke at avvisningspåstanden bør tas til følge. Innledningsvis bemerker jeg at ankeerklæringen inneholder ikke noen annen angivelse av partsforholdet enn den som fremgår av følgende overskrift: «Skifte nr. 91/1948: Konkurssak nr. 21/48, A. E. Andersen & Co. A/S's konkursbo v/ bestyreren overrettssakfører Asbjørn Elgsaas mot grosserer Alf Emanuel Andersen.» Den angir med andre ord bare kjennelsen som skal påankes, men ikke hvem som er parter i ankesaken. Dette er en feil, jfr. tvistemålslovens §365 nr. 1, og skifteretten burde da ha gitt den ankende part anledning til å rette feilen, jfr. tvistemålslovens §369. Når skifteretten har unnlatt dette og fremmet ankebehandlingen, måtte det påligge den å avgjøre hvem som skulle betraktes som parter, og den burde da ha behandlet boet som motpart. Når heller ikke dette er gjort, vil resultatet, dersom det er nødvendig å avvise anken, bli at det måtte gis den ankende part frist til å rette feilen, jfr. tvistemålslovens §360 annet ledd. Hvorvidt det ville ha vært adgang til å rette feilen dersom ankeerklæringen uttrykkelig hadde angitt rekvirenten, men ikke boet, som motpart, behøver jeg da ikke å avgjøre.
Jeg antar imidlertid at man i det foreliggende tilfelle kan unnlate å avvise anken. Som allerede nevnt er bestyreren i Andersens personlige bo den samme som i aksjeselskapets bo, og i den sistnevnte egenskap har han fått ankeerklæringen forkynt for seg. Han har under saksforberedelsen avgitt flere prosesskrifter uten å gjøre oppmerksom på den omhandlede mangel ved ankeerklæringen, - først under sakens behandling i Høyesterett har han nevnt den. Forklaringen synes å være at han og skifteretten, liksom den. ankende part, ikke har vært oppmerksom på mangelen. Han har imidlertid hatt full anledning til å vareta boets interesser, og jeg kan ikke se at noe reelt hensyn blir skadelidende ved at anken tas under behandling.
I den i Rt-1934-434, refererte sak lå forholdet for så vidt annerledes an enn i den foreliggende, som partsforholdet der var angitt i ankeerklæringen og rekvirentens prosessfullmektig da straks i sitt første prosesskrift hadde påstått anken avvist med den begrunnelse at han oppfattet anken som bare rettet mot rekvirenten, og den ankende part hadde deretter søkt oppreisning for å rette feilen, uten at denne søknad var tatt til følge.
Idet jeg altså mener at anken bør tas under behandling, stemmer
Side:1080
jeg for at det avsies uteblivelsesdom hvorved motpartens subsidiære påstand blir tatt til følge.
Saksomkostninger må bli å tilkjenne A. E. Andersen & Co. A/S, dets konkursbo, overensstemmende med den nedlagte påstand.
Jeg stemmer for denne
uteblivelsesdom:
Skifterettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Alf Emanuel Andersen til A. E. Andersen & Co. A/S, dets konkursbo, 1 000 - ett tusen - kroner.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.
Dommer Thrap: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Helgesen, Eckhoff og justitiarius Stang: Likeså.