Rt-1950-1127
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1950-12-12 |
| Publisert: | Rt-1950-1127 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 229/1950 |
| Parter: | Arne Kristiansen (overrettssakfører Thv. Grindstad til prøve) mot Erik Pedersen (høyesterettsadvokat Knut Bjørge). |
| Forfatter: | Stenersen, Thrap, Soelseth, Holmboe, justitiarius Stang |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1821) §9, Odelsloven (1821) |
Dommer Stenersen: Tune herredsrett med domsmenn avsa enstemmig dom i saken den 17. desember 1949 med domsslutning:
«1. Saksøkte, Syver Kristiansens dødsbo ved Tune skifterett tilpliktes å utstede skjøte på eiendommen Smedhytten, gnr. 91, bnr. 3 i Skjeberg for kr. 13 300,- til saksøkeren Erik Pedersen mot av denne å få utbetalt takstsummen kr. 13 300,- med fradrag av påhvilende heftelser og således at saksøkte fraviker eiendommen senest den 14. april 1950.
2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger.»
Arne Kristiansen har som arving til eiendommen ifølge testament, med tillatelse av Høyesteretts Kjæremålsutvalg påanket dommen direkte til Høyesterett. Han er ved Justisdepartementets bevilling av 14. august 1950 fritatt for rettsgebyrer.
Han henviser til at Syver og Peder Kristiansen «overtok som eneste arvinger i fellesskap gnr. 91 bnr. 3 Smedhytten» som det står i skjøtet til Syver Kristiansen av 5. oktober 1925, og han mener at herredsretten har tatt feil når den er kommet til at Syver ikke tapte odelsretten til halvdelen av eiendommen på grunn av sameiet med Peder fra 1901 til 1906, jfr. høyesterettsdom i Rt-1948-69. Den ankende har nedlagt sådan påstand:
«1. Syver Kristiansens dødsbo ved Tune skifterett tilpliktes å utstede skjøte på en halvpart av eiendommen Smedhytten, gnr. 91, bnr. 3 i Skjeberg, for en halvpart av odelstaksten kr. 13 300,-, til Erik Pedersen mot av denne å få utbetalt en halvpart av takstsummen, kr. 13 300,-, med fradrag av en halvpart av de påhvilende heftelser, og således at en halvpart av eiendommen fravikes senest den 14. april 1951.
2. Syver Kristiansens dødsbo frifinnes for øvrig.
3. Erik Pedersen dømmes til å betale det offentlige rettsgebyrene ved sakens behandling for Høyesterett.
4. Arne Kristiansen tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.» Ankemotparten Erik Pedersen har nedlagt denne påstand:
«1. Prinsipalt: Tune herredsretts dom av 17. desember 1949 stadfestes.
Side:1128
Subsidiært: Syver Kristiansens dødsbo ved Tune skifterett tilpliktes å utstede skjøte på en halvpart av eiendommen Smedhytten gnr. 91, bnr.3 i Skjeberg til Erik Pedersen mot av denne å få utbetalt en halvpart av odelstakstsummen kr. 13 000 med fradrag av en halvpart av de påhvilende heftelser og således at dødsboet fraviker 1/2 part av eiendommen senest den 14. april 1951.
2. Den ankende part tilpliktes å betale det offentlige saksomkostninger, som om saken ikke var benefisert.
3. Mitt salær som sakfører for Erik Pedersen fastsettes av Høyesterett og utredes av det offentlige.»
Ankemotparten er ved bevilling av 8. juni 1950 gitt fri sakførsel m.v. for Høyesterett.
Om saksforholdet viser jeg til herredsrettens dom. Hovedspørsmålet i saken er om Syver Kristiansen tapte sin odelsrett til halve eiendommen ved å ha eiendommen sammen med broren Peder fra 1901 til 1906.
Det er til bruk for Høyesterett holdt bevisopptagelse 12. juni 1950 ved Tune herredsrett, hvor den ankende part og hans hustru og 4 vitner er avhørt. Jeg kan ikke se at det er kommet frem opplysninger av betydning ved denne.
Jeg finner at herredsrettens dom må stadfestes. Det er på det rene at brødrene ved morens død den 14. september 1901 var Syver 25 år og Peder 22 år, og at de begge var ugifte. Det er etter min oppfatning en naturlig formodning for at de da har villet se tiden an med å treffe noen varig ordning mellom seg angående eiendommen. Rimeligvis har Peders giftermål og flytningen til Nøsterud i forbindelse med hans svigerfars død høsten 1906 gitt støtet til at Syver er blitt ved eiendommen slik som i skifteskjøtet opplyst. Idet jeg således må legge til grunn at brødrene ikke har truffet noen bestemmelse hvorved eiendommen for noen del er overlatt noen av dem til særlig rådighet, og det intet foreligger om at noen av brødrene har utøvet noen selvstendig eierrådighet over eiendommen eller noen ideell del av den, mener jeg - i likhet med hva det ble antatt ved den i Rt-1950-285 flg. inntatte dom av Høyesteretts plenum - at ingen preskripsjonsfrist er begynt å løpe for Syver i henhold til odelslovens §9, siste punktum. Som følge herav må da herredsrettens dom bli stående, dog med endret fravikningsfrist. Jeg behøver da ikke å ta standpunkt til hva utfallet ville blitt hvis brødrene måtte antas å ha truffet en skifteordning med hensyn til eiendommen.
Etter dette resultat finner jeg at det offentlige bør tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.
Jeg stemmer for denne
dom:
Herredsrettens dom stadfestes med den endring at fravikningsfristen settes til 14. april 1951.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Arne Kristiansen til det offentlige 600 - seks hundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.
Side:1129
Dommer Thrap: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Soelseth, Holmboe og justitiarius Stang: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Ulrich Borch med domsmenn Markus Navestad, Arthur A. Berg og Arnt Tveter):
Saksøkeren, Erik Pedersen, har ved stevning av 3. august 1949 reist odelsløsningssak mot Syver Kristiansens dødsbo av Skjeberg ved Tune skifterett med krav om skjøte på boets faste eiendom gnr. 91 bnr. 3, Smedhytten i Skjeberg. - - -
Saksforholdet er følgende:
Saksøkerens bestefar, Christian Amundsen, fikk skjøte på eiendommen Smedhytten tinglyst 18. februar 1880. Det er ikke opplyst når Christian Amundsen døde. Hans enke Nella Julie Syversdatter satt i uskiftet bo etter sin mann i henhold til bevilling tinglyst 8. januar 1890 inntil hun døde 14. september 1901. Ved morens død overtok sønnene Syver og Peder Kristiansen som eneste og myndige arvinger eiendommen Smedhytten i fellesskap. Noe skifteskjøte ble ikke tinglyst, og det ble heller ikke anmerket noe om hjemmelsovergangen på eiendommens folium i realregisteret.
Syver Kristiansen var den eldste av brødrene, født 1876. Den andre broren, Peder Kristiansen, er far til saksøkeren, som er født 1911. Det er ikke opplyst hvordan ordningen var mellom brødrene med hensyn til besittelsen og driften av eiendommen.
I 1906 solgte Peder Kristiansen sin halvdel av eiendommen til broren Syver for kr. 2 500,- uten at skjøte ble utstedt.
Peder Kristiansen døde i 1916, og hans bo ble sluttet ved Idd og Marker skifterett 13. mai 1918. Som skifteforvalter i boet utferdiget sorenskriveren i Idd og Marker 5. oktober 1925 skjøte til Syver Kristiansen på en halvdel av eiendommen for nevnte kjøpesum. Skjøtet og attest vedkommende Nella Julie Syversdatters arvinger ble tinglyst 7. samme måned.
Syver Kristiansen døde ugift 20. november 1948. Hans bo behandles ved Tune skifterett. Ved testament av 22. august 1947 hadde Syver Kristiansen innsatt Anna Christensen og Irene Christensen Hatle som legatarer for hver kr. 2 000,- og sin pleiesønn Arne Kristiansen som arving til resten. Ingen av arvingene er i slekt med avdøde. Arvingene har selv i fellesskap engasjert prosessfullmektig under skiftet og odelssaken.
Eiendommen Smedhytten er av skyld 1,69 mark. Den består av ca. 60 mål innmark og 250 mål skog, hvorav ca. 200 mål fjellskog. - - -
Det er enighet om at hvis Syver Kristiansen har tapt sin odelsrett til den andel av eiendommen som Peder Kristiansen har eld har saksøkeren kun odelsrett til en halvdel (ideell andel) av eiendommen. Det er videre enighet om at saksøkeren iallfall har odelsrett til en slik andel.
Tvisten er etter dette begrenset til spørsmålet om Syver Kristiansen tapte sin odelsrett til en halvdel (ideell andel) av eiendommen i henhold til odelslovens §9 i. f. ved at han og den yngre bror Peder eide eiendommen i fellesskap fra 1901 til 1906 uten at Syver anla odelssak mot sin bror. - - -
Side:1130
Retten skal bemerke:
- - -
Som foran nevnt, foreligger det i nærværende sak ingen opplysninger om hvordan besittelsen og driften av eiendommen har vært ordnet mellom brødrene Syver og Peder Kristiansen. Det foreligger heller ingen opplysninger om mulig uttrykkelig eller stilltiende avtale om sameiet, eller eventuelle forutsetninger for dette. Opplysningene om sameiet skriver seg kun fra det skjøte som ble tinglyst 7. oktober 1925. I mangel av andre opplysninger går retten ut fra at sameiet oppsto ved morens død 14. september 1901, da sønnene overtok eiendommen uten å skifte, og at hver av brødrene var eier av en ideell halvdel av eiendommen inntil Peder solgte sin andel til Syver i 1906 for kr. 2 500,-. Nøyaktig datum for dette salg er ikke opplyst.
Retten finner at spørsmålet om odelslovens §9 i. f. kommer til anvendelse på det foreliggende tilfelle, må løses ut fra reelle betraktninger over hva som regelmessig vil være den beste løsning så vel i det foreliggende tilfelle som i andre lignende forhold. - - -
Overensstemmende med Voss L.c. 45 finner retten det rimelig å se sameieforholdet som hvilende på en stilltiende avtale om at den eldste bror frafaller sin odelsløsningsrett overfor sin yngre bror så lenge sameiet består. Som foran nevnt, var Syver Kristiansen ugift. Det er ikke opplyst når Peder Kristiansen giftet seg, men hans sønn, saksøkeren er født i 1911.
Retten antar liksom mindretallet i høyesterettsdom av 3. februar 1948 at det vil være en naturlig ordning mellom ugifte brødre å sitte med odelsgodset sammen etter foreldrenes død uten at noen av dem gjør sin odelsrett gjeldende. En antar at det samme må gjelde også hvor en bror er gift, men barnløs, og at det neppe kan gjøre noen forskjell om sameiet er oppstått ved legalarv eller i henhold til testament. At den eldste bror i dette tilfelle mister sin odelsrett, stemmer neppe med den alminnelige oppfatning på landet.
På den annen side finner retten at det vanskelig kan anføres argumenter av samme vekt til støtte for saksøktes oppfatning. Derimot vil denne løsning som nevnt av Voss, kunne føre til et resultat som stemmer dårlig med odelslovens rangorden, nemlig at den dårligst odelsberettigede blir den eneste som bevarer sin odelsrett i sameiet. Et slikt resultat vil vel, som fremholdt i overrettsdom i Rt-1913-133, kunne virke rigorøst. Hvor et sameieforhold som foran nevnt, kan være en naturlig og rimelig ordning, vil saksøktes oppfatning også kunne føre til en unødig opprivning av forholdet med de ulemper og omkostninger som følger av en odelssak. Hertil kommer da mulig fare for strid og splid innen slekten til liten gavn både for de odelsberettigede og odelsgodset.
I et tilfelle som det foreliggende finner retten det også betenkelig å knytte slike virkninger til sameieforholdet som saksøkte har påstått, da de opplysninger som foreligger om sameiet, er så sparsomme, og da det dessuten ansees på det rene at saksøkeren nå er den eneste odelsberettigede.
Som foran nevnt, finner retten at hverken den ene eller den annen løsning følger klart av ordlyden i odelslovens §9. Da retten finner at saksøkerens oppfatning har de beste reelle grunner for seg, finner retten
Side:1131
å burde legge denne oppfatning til grunn ved fortolkning av den nevnte lovbestemmelse. Etter dette antas Syver Kristiansen ikke å ha mistet sin odelsrett til noen ideell halvdel av eiendommen etter odelslovens §9 i. f. på grunn av sameiet med broren Peder i tiden 1901-1906.
Retten finner det ikke tvilsomt at saksøkeren under disse vilkår har odelsrett til hele eiendommen. - - -