Rt-1950-346
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1950-04-15 |
| Publisert: | Rt-1950-346 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 54 B/1950 |
| Parter: | Statsadvokat Chr. Bull, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Chr.L. Jensen). |
| Forfatter: | Nygaard, Holmboe, Soelseth, Gaarder, Grette |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §377, Veiloven (1912) §69 |
Dommer Nygaard: Ved forelegg utferdiget av politimesteren i
Side:347
Kongsberg den 21. mars 1949 ble A forelagt en bot til statskassen av kr. 30, subsidiært 3 dagers fengsel, for overtredelse av §69 i lov om veivesenet av 21. juni 1912, jfr. trafikkreglene av 27. mai 1938, §48, jfr. §28 nr. 1 og nr. 2. Da forelegget ikke ble vedtatt, ble saken sendt Kongsberg byrett til pådømmelse etter reglene i straffeprosesslovens §377. Ved byrettens dom av 22. november 1949 ble A frifunnet. Dommen ble avsagt av dommerfullmektigen uten domsmenn.
Påtalemyndigheten har påanket dommen til Høyesterett på grunn av feil ved saksbehandlingen og på grunn av uriktig lovanvendelse. Med hensyn til anken over saksbehandlingen anføres det i ankeerklæringen: «Retten er feilaktig satt uten domsmenn, uten at retten var merksam på at domsmenn burde vært tilkalt og uten at retten har fattet beslutning om at det ville være forbundet med uforholdsmessig ulempe eller utgift å tilkalle domsmenn. Disse betingelser var for øvrig ikke til stede.»
Jeg finner at påtalemyndighetens anke over saksbehandlingen må tas til følge. Etter reglene i straffeprosesslovens §377 kan retten unnlate å tilkalle domsmenn når dette ville være «forbundet med uforholdsmessig ulempe eller utgift». Det fremgår ikke av rettsboken eller andre saksdokumenter at retten har truffet noen beslutning om ikke å tilkalle domsmenn. I brev til forsvareren for Høyesterett av 24. mars 1950 har imidlertid dommerfullmektigen uttalt følgende: «Ovennevnte sak ble pådømt av Kongsberg byrett med underteknede som dommer. Retten ble satt uten domsmenn, idet jeg i medhold av straffeprosesslovens §377 fjerde ledd, 2. punktum fant at det i denne sak ville være forbundet med uforholdsmessig utgift å tilkalle domsmenn. Jeg fattet derfor beslutning om ikke å innkalle domsmenn, men på grunn av en inkurie ble denne beslutning ikke nedteknet i rettsboken.» Jeg behøver ikke å ta standpunkt til om en slik etterfølgende opplysning fra rettens side kan tre i stedet for en tilførsel i rettsboken. Den begrunnelse som dommerfullmektigen har gitt for ikke å tilkalle domsmenn, er etter mitt skjønn utilstrekkelig. Når ordningen er den at Kongsberg er særskilt loddtrekningskrets for uttrekning av domsmenn slik at domsmennene bor på rettsstedet, må det kreves at retten angir de særlige grunner som har vært avgjørende for å unnlate å ta domsmenn med. Det er i slike tilfelle ikke nok å vise til at Staten vil bli påført de vanlige utgifter til domsmannsgodtgjøring, jfr. Justisdepartementets brev til Riksadvokaten av 15. februar 1936 (Norsk Lovtidend 1936 142).
Jeg finner at den rettergangsfeil som her foreligger er av en slik karakter at den i samsvar med Høyesteretts praksis må lede til at byrettens dom med hovedforhandling oppheves. Jeg viser i denne forbindelse bl.a. til Høyesteretts kjennelse i Rt-1936-469 og til kjennelse av Høyesteretts Kjæremålsutvalg i Rt-1939-918-19, jfr. Høyesteretts kjennelser i Rt-1947-766 og Rt-1949-465.
Etter dette resultat finner jeg ikke grunn til å behandle påtalemyndighetens anke over lovanvendelsen.
Side:348
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Holmboe: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Soelseth, Gaarder og Grette: Likeså.