Rt-1953-1206

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1953-10-03
Publisert:	Rt-1953-1206
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 113 B/1953
Parter:	Statsadvokat Johan Kr. Borten, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat A.D. Kjørnæs).
Forfatter:	Gaarder, Thrap, Helgesen, Holmboe. Mindretall: Berger
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §3, Prisloven (1947) §14, §12, §13, Prisloven (1947)

Dommer Gaarder: Ved beslutning av politimesteren i Ringerike av 27. februar 1951 ble skogeier A forelagt bot og inndragning etter den midlertidige prislov sammenholdt med pris- og omsetningsreglene for klubb og tømmer, i anledning av at han - ifølge forelegget

I. for driftsårene 1946/47, 1947/48 og 1948/49 hadde levert kubb til A/S Follum Fabrikker og tatt for høyt vederlag, idet 396 283 m3 var levert med bil på fabrikktomt mot et tillegg av kr. 11,00 pr. m3, mens lovlig tillegg ikke overstiger kr. 3,00 pr. m3, og videre 475 873 m3 var levert på jernbane mot fraktgodtgjørelse kr. 11,00 pr. m3, mens de faktiske lovlige utgifter til frakt beløp seg til kr. 535,30.

II. 1) for tømmeråret 1946/47 leverte til samme kjøper 395,73 m3 tømmer etter vassdragspris, mens prisen skulle vært beregnet etter bilveilevering,

2) for tømmeråret 1948/49 leverte til samme kjøper 372 655 m3 ved bilvei utenfor «sirkumferensen» 20 km og tok vassdragspris uten fradrag for fraktutgifter utover denne «sirkumferens».

A vedtok ikke forelegget, og saken ble sendt Ringerike herredsrett til behandling. Ved herredsrettens dom av 19. februar 1953 ble han frifunnet for straff etter foreleggets post I (på grunn av rettsvillfarelse), men han ble tilpliktet å tåle inndragning under denne post med kr. 7869,56. Sorenskriveren stemte for øvrig for fellelse til straff. Videre ble A - enstemmig - frifunnet for både straff og inndragning etter foreleggets post II nr. 2, men ble dømt - likeledes enstemmig - til straff og inndragning etter post II nr. 1, inndragningsbeløpet utgjorde her kr. 786,94.

Domsslutningen lyder slik:

«A dømmes for overtredelse av lov nr. 12 av 30. juni 1947 §12, jfr. §13, jfr. lov nr. 11 av 30. juni 1950, jfr. Prisdirektoratets kunngjøring nr. 896, §13, jfr. §1 og §2 til bot til statskassen kr. 300,00 eller hvis boten ikke erlegges, til fengsel i 15 dager.

Videre dømmes han i medhold av prislovens §14, jfr. de foran nevnte bestemmelser samt Prisdirektoratets kunngjøringer nr. 849 §5, nr. 1031 §5, nr. 1229 §3 og §5 samt Prisdirektoratets bestemmelser om ubarket og slindbarket kubb av 27. mai 1946, 23. desember 1947 og 3. november 1948 til å tåle inndragning av kr. 8656,50.

For øvrig frifinnes han.

I saksomkostninger til det offentlige betaler han kr. 50,00.»

Dommen er ikke påanket for så vidt den er frifinnende. Derimot har A for så vidt han er dømt prinsipalt begjært

Side:1208

lagmannsrettsbehandling og subsidiært erklært anke. Lagmannsrettsbehandling ble avslått av Kjæremålsutvalget. Ankegrunnene er i det vesentlige følgende:

Det leverte kubbparti var etter As mening ikke undergitt prisregulering. For det første var Prisdirektoratets prisbestemmelser for ubarket og slindbarket kubb av 22. mai 1946 (og 23. desember 1947) ikke gjeldende fordi de ikke var tilstrekkelig publisert. Men dernest var dette kubbparti kvalitetsmessig langt mer verdifullt enn noen av de kategorier kubb som prisforskriftene for kubb omfattet. Partiet var verdt minst 6 à 8 kroner mer pr. m3 enn vanlig slindbarket kubb. Videre anfører han: Selgeren har rett til å regne med det leveringssted og den leveringsmåte som er gunstigst for ham. I dette tilfelle ville gunstigste leveringsmåte vært salg på rot eller levering som vedtømmer ved hovedvassdrag eller gjennom brøtning i bivassdrag. Ved levering på slik måte ville A ha oppebåret som fullt lovlig hele den betaling han har mottatt fra Follum. Det er for øvrig ikke noe pristillegg han har fått. Han har bare fått dekket ekstrautgifter som var ham som selger uvedkommende, og dette må han ha rett til når det gjelder arbeid og utlegg han har hatt etter kjøperens anmodning, når beløpet i seg selv ikke er av urimelig størrelse.

Hva tømmeret angår, mener A at han har rett til å ta vassdragspris når levering skjer ved bilvei ved vassdrag. Det dreier seg for øvrig også her om dekning for ekstrautgifter som selgeren har hatt etter kjøperens anmodning.

Både når det gjelder kubben og tømmeret mener den ankende at den midlertidige prislovs §14 ikke gir hjemmel for inndragning. Det foreligger for øvrig ingen merpris, fordi det mottatte beløp og mer til er gått med til arbeidsutgifter og andre utlegg.

Reglene i straffelovens §3 må etter den ankendes mening også føre til frifinnelse.

Jeg har å bemerke:

Når det gjelder kubben, har den ankende som nevnt heftet seg ved den måten prisforskriftene av 27. mai 1946 og 23. desember 1947 er kunngjort på. Det er nok så at de ikke er inntatt i Pristidende før flere år etter at de var gitt. Men det er ingen betingelse for gyldigheten at de skal være inntatt i Pristidende. De var blitt meddelt Norges Skogeierforbund, som hadde meddelt dem videre til distriktsforeningene, og de var også inntatt i bladet «Skogeieren». Jeg finner at innsigelsen ikke kan føre frem. A ble for øvrig som nevnt frifunnet for straff etter denne tiltalepost. Hva angår kubbens kvalitet har A ikke bestridt at partiet var slindbarket og at det var kappet i lengder som er vanlige for kubb, og at det for så vidt var «slindbarket kubb», men han mener at partiet etter sin kvalitet kunne vært anvendt annerledes - f. eks. som vedtømmer - og derved kommet inn under prisregler som for ham

Side:1209

var gunstigere. Herredsretten har imidlertid etter bevislighetene i saken ikke funnet grunnlag for å henføre partiet som helhet i noen høyere prisklasse enn der hvor kjøper og selger selv har plasert det. Og det er solgt og levert som kubb. Jeg er enig med herredsretten i at dette må være avgjørende.

Etter dette må jeg legge til grunn at det er prisreglene for slindbarket kubb som kommer til anvendelse, og spørsmålet blir om disse regler er riktig anvendt av herredsretten. Jeg finner at så er tilfelle. Prisforskriftene må antas uttømmende i den forstand at skogeiere må finne seg i å selge på de vilkår - med de leveringssteder og til de priser - som forskriftene fastsetter. Kubb pleier ikke fløtes, og forskriftene kjenner ikke vassdragslevering av kubb, jfr. således §3 i kunngjøring nr, 849 som innebærer et forbud mot slik levering. Da det parti saken gjelder, ble solgt, lå det i Nedre Kollsjø, som for øvrig er bivassdrag. Transporten av det fra Nedre Kollsjø til et sted som er lovlig leveringssted etter prisforskriftene, må derfor bekostes av selgeren og kan ikke for noen del belastes kjøperen.

Nå hevder imidlertid den ankende part at han ikke har beregnet noe pristillegg eller særskilt vederlag for transport som etter forskriftene påhviler ham, men at han har beregnet godtgjørelse for ekstra ytelser som ikke påligger ham i egenskap av selger, og som han særskilt har påtatt seg på kjøperens vegne. Dette gjelder i første rekke det man kan kalle beredskapsgodtgjørelse, altså vederlag for at leveringen på grunn av plassforholdene ved Follum måtte foregå suksessivt, slik at selgeren måtte være forberedt på å kjøre frem virket på meget kort varsel, etter som Follum trengte det. Prisforskriftene gir imidlertid ingen hjemmel for ekstra godtgjørelse for slik beredskap. De må etter min mening også i denne henseende ansees å være uttømmende, slik at godtgjørelsen ikke kan beregnes når forskriftene ikke hjemler den. Det ville medføre en betydelig svekkelse av maksimalprisens effektivitet om et slikt tillegg til den skulle kunne avtales, og det har sikkerlig ikke vært meningen. Dette er så meget klarere når ekstragodtgjørelsen - slik som her - er beregnet med et fiksert beløp pr. m3 som tillegg til maksimalprisen uten noen regnskaps- eller oppgaveplikt overfor kjøperen, men det samme måtte også gjelde om tillegget ble dekket etter særskilt oppgave over utlegg. Botemidlet mot eventuelle ubilligheter må - som herredsretten fremhever - ligge i adgangen til å søke dispensasjon.

Det som her er sagt, må også gjelde overfor andre ytelser som det avtalte tillegg skulle motsvare, således utgifter til snømåking. Tvil kunne imidlertid her reise seg på grunn av de særlige tiltak som myndighetene tok den ene av de vintrer som kubbleveringen strakte seg over, nemlig snøvinteren 1947/48. Jfr. her skrivelse fra Landbruksdepartementet av 23. februar 1948. Om dette spørsmål uttaler herredsretten

Side:1210

bl.a.: «Tiltalte har for øvrig ikke ført noe særskilt regnskap over sine utgifter til snøbrøyting m.v. i 1947/48 etter skrivet av 23. februar 1948, men som nevnt foran har han under hovedforhandlingen lagt frem et regnskapssammendrag som viser utgifter av omhandlede art betalt i tiden fra oktober 1946 til desember 1948. Det er imidlertid ikke mulig av dette sammendrag å se hvilke utgifter som er påløpet i den relevante tid fra 23. februar 1948 og ut vinteren. Retten må etter dette anta at den hverken har hjemmel eller faktisk grunnlag for å godkjenne noen godtgjøring til tiltalte for de omhandlede utgifter.»

Jeg anser dette avgjørende, og finner ikke grunn til å gå inn på de øvrige betraktninger som er anstilt i den forbindelse.

Anken for så vidt angår kubbpartiet kan derfor ikke føre frem.

Når det gjelder tømmeret, får det jeg har sagt om beredskapstillegg m.m. tilsvarende anvendelse. As viktigste ankegrunn mot denne del av dommen er for øvrig at han mener å ha rett til vassdragspris når levering skjer «ved bilvei ved vassdrag». I faktisk henseende bemerker herredsretten om dette at «en rekke av leveringsstedene ligger nær elv, således at man kan tale om levering ved bilvei ved elv». Herredsretten opplyser videre - og det er for øvrig på det rene - at Follum etter sin beliggenhet ikke kan motta vassdragstømmer som leveres på Sokna elv. Jeg er under disse omstendigheter enig i at selgeren ikke kan beregne vassdragspris, idet jeg legger avgjørende vekt på ordlyden av kunngjøring nr. 896, som er bestemmende for det parti anken gjelder. Den bruker uttrykkene «på vassdrag», henholdsvis «i hovedvassdrag». Leveringen kan her ikke sies å ha foregått på denne måte. Som nevnt av herredsretten må for øvrig den forskjellige pris for levering ved bilvei og for vassdragslevering også antas å være satt av fordelingshensyn brukene imellom.

Den ankende mener at regelen i straffelovens §3 må føre til frifinnelse, fordi vedkommende prisreguleringsbestemmelse nå er opphevet. Jeg er enig med herredsretten i at dette ikke kan føre frem, og henviser særlig til Rt-1950-715.

Også når det gjelder forståelsen av den midlertidige prislovs §14 er jeg enig med herredsretten. Ordlyden i bestemmelsen er blitt mindre god, men meningen kan overhodet ikke være tvilsom.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Anken forkastes.

I saksomkostninger til det offentlige betaler A 1000 - ett tusen - kroner.

Side:1211

Dommer Berger: Tiltalen i saken gjelder bare de tillegg til kubb- og tømmerprisene som tiltalte har beregnet seg. Kubbpartiene i denne sak er etter min mening solgt som kubb, og tiltalte må da iallfall finne seg i at de vanlige bestemmelser om kubb, leveringsmåte, leveringssted m.v. gjøres gjeldende mot ham. Jeg behøver da ikke å gå inn på betydningen av at prisbestemmelsene for kubb ikke var kunngjort på vanlig måte, idet tiltalen som nevnt ikke omfatter selve prisen for det leverte parti.

Etter min mening har en selger etter forskriftene rett til å beregne et tillegg for ytelser i forbindelse med levering av kubb og tømmer, når dette gjelder ytelser som ikke er forutsatt å gå inn under bestemmelsene i prisforskriftene. Det hevdes fra forsvarets side at det her dreier seg om den slags tilleggsytelser, iallfall for en del av de ytelser som selgeren her har forpliktet seg til, nemlig den del av ytelsene som består i hva førstvoterende har kalt beredskapstillegg; det gjelder her den særskilte ytelse at selgeren til enhver tid måtte være forberedt på etter påkrav fra Follum og på kort varsel, og under for seg ugunstige omstendigheter, å levere til Follum, som på grunn av mangel på tomteplass ikke var i stand til å motta virke på vanlig måte. Jeg mener at selgeren har rett til godtgjørelse for denne særlige ytelse. Men så vidt jeg kan se, er det i den ytelse som her er avtalt også en viss godtgjørelse for transport på strekninger hvor selgeren etter prisforskriftene må besørge hele transporten. Dette siste kan han ikke beregne seg tillegg for. Herredsrettens dom inneholder ikke materiale til å avgjøre hvor stor del av dette tillegg dekker særforpliktelser for selgeren som det kan kreves tilleggsbetaling for, og hvor stor del hans vanlige transportutgifter blir, og jeg mener at herredsrettens dom derfor må oppheves, idet jeg anser dette for avgjørende for inndragningens størrelse. Hva jeg her har sagt, gjelder både for kubb og tømmer.

For øvrig er jeg i det vesentlige enig med førstvoterende.

Dommer Thrap: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Helgesen og Holmboe: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Otto Rømcke med domsmenn Jon Bollingmo og Erling Hagen):

- - -

Retten finner ikke at tiltalte kan bli å frifinne på bakgrunn av bestemmelsen i straffelovens §3. Det er riktignok så at de omhandlede prisreguleringsbestemmelser nå er opphevet, men disse bestemmelser var ikke i seg selv av strafferettslig karakter, og bestemmelsene er ikke opphevet fordi myndighetene har endret sin mening om bestemmelsenes nødvendighet eller riktighet, men fordi de ytre omstendigheter har forandret seg. Retten viser til de av Skeie i Strafferettens alminnelige

Side:1212

del (1937) 219 ff. nevnte høyesterettsdommer i Rt-1920-486, 1927 593 og 1930 903. - - -

I anledning av forsvarets anførsel om at tiltalte må bli å frifinne for inndragning fordi det i nærværende tilfelle ikke er lovlig hjemmel for inndragning i prislovens §14, idet de prisforskrifter som gjør de påtalte forhold ulovlige, ikke er «føresegner gjevne eller haldne oppe i denne lova», dvs. prisloven, finner retten å kunne slutte seg til den oppfatning som er fremholdt i Eidsivating lagmannsretts dom av 3. mai 1952 i sak mot B. Innsigelsen blir derfor å forkaste. - - -