Rt-1955-1247
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1955-12-22 |
| Publisert: | Rt-1955-1247 |
| Stikkord: | Uteblivelse fra militærtjeneste |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 161/1955 |
| Parter: | Generaladvokat Ivar Follestad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat J.B. Hjort). |
| Forfatter: | Nygaard, Helgesen, Schei, Gaarder, Bahr |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §34, §35, Militære Straffelov (1902) |
Dom Nygaard: Krigsretten for Nordland avsa 9. juni 1955 dom med slik domsslutning: «Soldat nr. 64/20875/47 A dømmes for forbrytelse mot mil. strl. §35 første ledd, jfr. §34, første og annet ledd til fengsel i 90 dager. I saksomkostninger betaler han til det offentlige 50 kroner.»
Domfelte begjærte prinsipalt fornyet behandling av saken ved militær lagmannsrett. Subsidiært påanket han dommer på grunn av straffutmålingen fordi han mente at fengselsstraffen burde ha vært gjort betinget.
Høyesteretts Kjæremålsutvalg samtykket ikke i ny behandling ved militær lagmannsrett, mens anken over straffutmålingen ble henvist til Høyesterett.
Saksforholdet fremgår av krigsrettens domsgrunner.
Utenom ankeerklæringen har domfeltes forsvarer for Høyesterett gjort gjeldende at det er feil ved krigsrettens saksbehandling og lovanvendelse.
Forsvareren har for det første fremholdt at domsgrunnene er mangelfulle når det gjelder spørsmålet om det har vært domfeltes hensikt «aldeles å unndra seg sin militære tjenesteplikt» etter §35 første ledd i den militære straffelov. Jeg finner ikke at det i dommen på dette punkt er noen feil som kan føre til opphevelse. Det er uttalt i domsgrunnene at retten har funnet det bevist at domfelte hadde en slik hensikt som nevnt i loven. Jeg nevner i denne sammenheng at det av domsgrunnene for øvrig fremgår at domfelte som grunnlag for sin påstand om frifinnelse gjorde gjeldende at det stred mot hans alvorlige overbevisning å gjøre «militær tjeneste av noen som helst art», jfr. §35 siste ledd. I anledning av en bemerkning fra forsvareren om forståelsen av §35 første ledd vil jeg tilføye at det til fellelse for så vidt må være tilstrekkelig at vedkommende på det tidspunkt da de militære tjenesteplikter skulle ha vært utført, har den hensikt helt å ville unndra seg slike plikter. Det må således være uten betydning om det er en mulighet for at han senere vil komme til å endre oppfatning, jfr. Høyesteretts dom i Rt-1907-234 flg.
Forsvareren har videre gjort gjeldende at domsgrunnene er mangelfulle for så vidt angår spørsmålet om domfelte har
Side:1248
en slik alvorlig overbevisning som nevnt i §35 siste ledd. Det er også pekt på at retten har tatt feil når den har uttalt at domfelte ikke er medlem av noen organisasjon med religiøst formål. Domfelte har i flere år vært medlem av Nybrott Kristelige Ungdomsforening, som står tilsluttet Norges Kristelige Ungdomsforbund. Etter min mening kan heller ikke dette angrep på dommen føre frem. Det heter i domsgrunnene bl.a.: «Idet retten om forståelsen av uttrykket «alvorlig overbevisning» henviser til den i Rt-1950-917 inntatte høyesterettsdom, bemerkes at det etter en samlet vurdering av alle foreliggende opplysninger ikke finnes å ha vært eller være til stede hos tiltalte en slik overbevisning som i mil. strl. §35 siste ledd omhandlet.» Denne bevisbedømmelse fra rettens side er Høyesterett avskåret fra å prøve. Jeg kan ikke se at det i rettens fremstilling av de faktiske forhold er uklarheter som kan lede til opphevelse av dommen. Når jeg leser domsgrunnene i sammenheng, forstår deg det slik at domfelte under hovedforhandlingen særlig har fremholdt ikke-religiøse betraktninger som grunnlag for sin overbevisning og at hans syn for så vidt falt sammen med det som han tidligere hadde skrevet i søknaden om overføring til sivilt arbeid. Slik som jeg forstår domsgrunnene, har derfor domfelte ikke under hovedforhandlingen særlig påberopt seg religiøse grunner for sin overbevisning. Spørsmålet om domfelte var medlem av en organisasjon med religiøst formål, kan således etter min mening ikke ha hatt noen betydning for utfallet av saken. Jeg finner heller ikke at retten har bygget på noen uriktig lovforståelse når den er kommet til at domfelte ikke hadde noen slik alvorlig overbevisning som nevnt i §35 siste ledd.
Jeg går så over til å behandle anken over straffutmålingen. Det foreligger i dette tilfelle visse formildende omstendigheter. Imidlertid er det ikke adgang til å sette straffen lavere enn fengsel i 90 dager, som er minimumsstraffen etter §35. Når det gjelder spørsmålet om betinget straff i saker av denne karakter, er jeg enig med den militære påtalemyndighet i at det må legges stor vekt på de almenpreventive hensyn. Til tross for de formildende momenter som foreligger for domfeltes vedkommende, mener jeg derfor at det, av hensyn til den alminnelige lovlydighet, er nødvendig å reagere med ubetinget straff i dette tilfelle.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Helgesen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Schei, Gaarder og Bahr: Likeså.
Side:1249
Av krigsrettens dom (krigsdommer Albert Mørkved med domsmenn kaptein Olav Monge og menig Kr. Skjervstad):
Tiltalte er en 27 år gammel fisker fra Bratland i Lurøy, gift og har ett barn på to år til forsørgelse, formue ca. kr. 15 000, inntekt i 1954, anslagsvis 4-5000 kroner, tidligere ustraffet.
Mot ham er det den 8. oktober 1954 utferdiget tiltalebeslutning for forbrytelse mot mil. strl. §35 første ledd, jfr. §34, første og annet ledd ved at han i hensikt aldeles å unndra seg sin militære tjenesteplikt rettsstridig unnlot å etterkomme innkalling fra de militære myndigheter om å møte den 2. juni 1954 ved Narvik Festning, Lødingen, til 90 dagers repetisjonsøvelser og helt ble borte fra tjenesten.
Tiltalte har møtt under hovedforhandlingen og avgitt forklaring. Han har nektet seg straffskyldig.
Den faktiske tilgang er i hovedsaken følgende: - Tiltalte var innkalt til tjeneste i tiden 15. september 1950 til 29. januar 1951. Han ble da sykmeldt for 6 måneder og reiste hjem. I den tid han var inne utførte han tjeneste. Den 21. januar 1951, altså mens han var i tjeneste, søkte han Justisdepartementet om overføring til sivilt arbeid. Søknaden var ikke bilagt de foreskrevne uttalelser, og det tok noen tid å få disse innhentet. Den 6. mars 1952 meddelte Justisdepartementet at søknaden ikke var innvilget, og dette ble meddelt tiltalte. Han bestrider imidlertid å ha mottatt brevet. Tiltalte var på den tid inne til tjeneste igjen, idet han gjorde tjeneste fra 22. september 1951 til 5. mai 1952. Han ble så innkalt på nytt. Retten finner det upåkrevet å redegjøre for den korrespondanse som ble ført i den sammenheng. Det finnes tilstrekkelig å nevne at han den 2. juni 1954 telegraferte: «Møter ikke. Brev avsendt.» Det brev tiltalte sikter til i telegrammet er datert 29. mai 1954. Tiltalte møtte ikke frem.
Ved det som således er anført og ved tiltaltes erkjennelse av dette, anser retten det bevist at tiltalte har forholdt seg som i tiltalebeslutningen beskrevet. Det ansees således bevist at tiltaltes hensikt var den i tiltalebeslutningen beskrevne.
Når tiltalte likevel påstår seg frifunnet, er det fordi han mener at det hos ham forelå slik alvorlig overbevisning som i mil. strl. §35 siste ledd omhandlet.
Om dette bemerker retten at tiltalte under hovedforhandlingen ikke egentlig har påstått at hans oppfatning er religiøst begrunnet. Han er ikke utmeldt av statskirken, og han er ikke medlem av noen organisasjon med religiøst formål.
Det tiltalte særlig har fremholdt er at han har motvilje mot alt militærvesen og en sterk ulyst til militær opplæring. Dessuten har han sterkt fremhevet at etter hans mening er det nytteløst å forsvare seg moten angriper. Det han således har fremholdt er med andre ord betraktninger om det formålstjenlige i å forsvare seg med våpenmakt, idet disse betraktninger til dels kombineres med anførsler av moralsk art. - Tiltalte har under hovedforhandlingen anført at hans syn på disse ting er det samme nå som den gang han skrev søknaden om overføring til sivilarbeid. Og i denne søknad anfører han: «Jeg er ikke imot forsvaret av vårt land og innser at det ikke er mulig å møte en
Side:1250
eventuell overfallsmakt med bare sivilarbeidere, men jeg mener likevel at disse er nødvendige og kan gjøre sin innsats under en eventuell krig.»
Retten bemerker at om tiltalte har den motvilje mot krig som finnes hos alle mennesker, er dette ikke tilstrekkelig til etter loven å frita ham for militærtjeneste. Heller ikke er det tilstrekkelig å frita ham at han har ulyst til militæropplæring. I denne sammenheng bemerkes at han har gjort tjeneste i ca. 7 1/2 måned etterat han sendte søknaden om sivilarbeid. Han har opplyst at han i den tid var leirarbeider. - Og hva angår spørsmålet om det formålstjenlige i å opprettholde et væpnet forsvar, er lovens ordning den at dette spørsmål i første rekke blir å avgjøre av rikets lovlige myndigheter, ikke av den enkelte. Ordningen er ikke slik at landets væpnede forsvar må bli å overlate til dem som er enige i opprettholdelsen av et slikt forsvar, mens de som er uenige fritt kan velge om de vil gjøre militær tjeneste eller sivilt arbeid. Lovens ordning er den at bare i det tilfelle at det hos tiltalte er til stede en alvorlig overbevisning slik som i mil. strl. §35 siste ledd omhandlet, blir han å frita for militærtjeneste og kan gå over til sivilarbeid.
Idet retten om forståelsen av uttrykket «alvorlig overbevisning» henviser til den i Rt-1950-917 inntatte høyesterettsdom, bemerkes at det etter en samlet vurdering av alle foreliggende opplysninger ikke finnes å ha vært eller å være til stede hos tiltalte en slik overbevisning som i mil. strl. §35 siste ledd omhandlet. Tiltalte blir derfor å felle i samsvar med tiltalen.
Straffen finnes å burde settes til fengsel i 90 dager. Det er tatt hensyn til at tiltalte tidligere er ustraffet. Ellers vites intet særskilt å anføre hverken i skjerpende eller formildende retning utover det som fremgår av det ovenfor anførte. - - -