Rt-1956-1149
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1956-11-17 |
| Publisert: | Rt-1956-1149 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 261 B/1956 |
| Parter: | Sørfold kommune (overrettssakfører Hans Bjørnstad) mot Johanne R. Normann (høyesterettsadvokat Roald Angell). |
| Forfatter: | Schei, Helgesen, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §51, Jordloven (1928), Grunnloven (1814) §105, Jordloven (1928) §70 |
Dommerne Schei, Helgesen og Bendiksby.
Med hjemmel i jordloven av 22. juni 1928 nr. 25 §70, 2.ledd fikk Sørfold kommune samtykke til å kreve tvungen avståelse av en tomt av g. nr. 66, b.nr. 2 i Sørfold til fordel for Kines Samvirkelag. Det ble holdt skjønn og overskjønn, og erstatningen ble fastsatt til kr. 1200 for tomten og kr. 30 000 for tap i eierens, Johanne R. Normanns næring. Grunnen til den betydelige erstatning for næringstapet var at eieren hadde en nærmest monopolartet stilling som handelsmann, idet det på tomtene i nærheten hvilte klausuler om handelsforbud.
Kommunen påklaget overskjønnet, men dette ble stadfestet av Salten herredsrett, som blant annet uttalte:
«I saken er det på det rene at Johanne Normann - - - i kraft av sin grunneiendomsrett og de klausuler som er påheftet tomter som er solgt fra hennes eiendom, har enerett til å drive handel på Røsvik - - -. At denne enerett til å drive handel er en økonomisk rettighet er uomtvistelig, og den er beskyttet av Grunnlovens §105. Innklagede kan berøves den ved lovlig ekspropriasjon, eller den kan skades ved en sådan, men i begge tilfelle har hun krav på erstatning. - - - Det er helt i samsvar med norsk rett at overskjønnet har funnet at innklagede må bli å tilkjenne erstatning hvis det kan påvises at ekspropriasjonstiltakets konkurranse påfører innklagede tap. - - -».
For lagmannsretten oppsto spørsmålet om kjæremål var det riktige rettsmiddel. Hålogaland lagmannsrett uttalte om dette:
«Etter Høyesteretts kjæremålsutvalgs avgjørelse i Rt-1955-767 må det ansees avgjort, at særsbestemmelsen i skjl. §51 ikke får anvendelse på skjønn etter jordloven og at rettsmidlet i et tilfelle som det foreliggende er kjæremål.»
Om realiteten uttalte lagmannsretten blant annet at det må ansees som sikker rett at et ved ekspropriasjon påført tap i næring knyttet til den eksproprierte eiendom skal erstattes. Grunneieren hadde her en monopol stilling dels i egenskap av
Side:1150
en omfattende eiendom, dels i kraft av de næringsservitutter som var påheftet de øvrige eiendommer på to uvesentlige unntagelser nær. «Dette innebærer en rettsbeskyttelse for den herskende eiendom så langt servituttene rekker mot konkurrerende handel, og det må som nevnt være likegyldig enten ekspropriasjonen rettes mot den herskende eiendom eller mot noen av de eiendommer som handelsforbudet hviler på. I sistnevnte tilfelle ville en ekspropriasjon alene av selve grunnen (tomten) selvsagt ikke frigjøre denne for den påhvilende servitutt.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg forkastet kjæremålet og henviste om rettsmiddelspørsmålet også til Rt-1937-112. Med hensyn til realiteten tiltrådte kjæremålsutvalget herredsrettens og lagmannsretten begrunnelse.