Rt-1958-273
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1958-02-28 |
| Publisert: | Rt-1958-273 |
| Stikkord: | Promillekjøring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 44 B/1958 |
| Parter: | Statsadvokat N.A. Liaaen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Nygaard, Thrap, Hiorthøy, Kruse-Jensen, Holmboe |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §474, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §63, Veiloven (1912) §68, §69, Motorvognloven (1926) §17, §29 |
Dommer Nygaard: Tune herredsrett avsa 16. desember 1957 dom med slik domsslutning:
«A dømmes for overtredelse av motorvognloven §29, jfr. §17 annet ledd, 1. og 2. pkt. og veilovens §69, jfr. §68, jfr. trafikkreglenes §13, jfr. strl. §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 24 dager. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Domfelte har påanket dommen på grunn av straffutmålingen, idet han særlig har fremholdt at straffen burde ha vært gjort betinget. I ankeerklæringen uttaler han bl.a. at han i lengre tid har vært syk. Han har vært lagt inn på Psykiatrisk Klinikk og er stadig deprimert og søvnløs. Han mener at han ikke tåler å sone fengselsstraff.
Også for Høyesterett har distriktslege J. Bang vært oppnevnt som sakkyndig for å gi uttalelse om domfeltes sinnstilstand. I erklæring av 24. februar 1958 uttaler den sakkyndige at han fra 1946 har behandlet domfelte for en nervøs lidelse. Ellers finner jeg grunn til å referere følgende avsnitt fra
Side:274
erklæringen: «P. t. er As tilstand slik at han ikke kan sone noen dom. Hans psykiske tilstand har gjennom årene vært noe vekslende, men stadig noe nedfor og søvnløs. Utsikten til bedring er det jo vanskelig å uttale seg om. - - - Tanken på fengselsoppholdet skaper fremdeles angst hos ham når jeg samtaler med ham om det, ja det ligner nærmest på klaustrofobi (angst for lukket rum). Noe mere varige følger kan jeg ikke si jeg har sporet hos ham. Soning vil for A regnes for hårdere, idet han med sin nedsatte intelligens og sin konstitusjon reagerer annerledes og blir fort deprimert. Jeg sa i forhørsretten at det var en viss fare for at en præpsykotisk resp. en psykotisk tilstand kunne utvikle seg ved soning av dommen. Jeg vil idag uttale meg noe sterkere og si at det er betydelig fare. Hvis A skal settes inn til soning på ny, vil selvsagt delvis skadevirkninger kunne undgåes, hvis han blir satt under tilsyn av psykiater, så avbrudd kan finne sted øyeblikkelig, når symptomene viser seg. - - - For ham vil nok en betinget dom ha betydning, idet han da kan få arbeidet seg ut fra sin angstsyndrom f. eks. ved psykiatrisk hjelp, mens derimot på den annen side en ubetinget dom vil vedlikeholde både hans angst og hans depresjon.»
Jeg finner at disse uttalelser fra den sakkyndige bør legges til grunn ved avgjørelsen av saken. Jeg vil da for det første nevne at den sakkyndige i sin erklæring understreker at selve den omstendighet at domfelte blir idømt en ubetinget straff vil vedlikeholde både hans angst og hans depresjon. Etter de opplysninger som er gitt om domfeltes sinnstilstand, må jeg videre gå ut fra at soning av fengselsstraff foreløpig ikke vil komme på tale. Under disse omstendigheter finner jeg at det i dette tilfelle foreligger så vidt ekstraordinære forhold at det er forsvarlig å gjøre fengselsstraffen betinget, jfr. også avgjørelser i Rt-1951-342 flg. og Rt-1957-436 flg. Det står for meg som en lite tilfredsstillende løsning å henvise domfelte til å søke om benådning eller til å søke om utsettelse med fullbyrdelsen etter reglene i straffeprosesslovens §474. Prøvetiden bør settes til 2 år.
Jeg stemmer for denne
dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen utstår overensstemmende med reglene i straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år uten tilsyn.
Dommer Thrap: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Hiorthøy, Kruse-Jensen og Holmboe: Likeså.
Av herredsrettens dom (kst. sorenskriver Ove Kreiner Nielsen med domsmenn Johan Haven og Thorleif Thorbjørnsen):
- - -
Side:275
Tiltalte A er født xx.xx.1908, er skraphandler, bor Sarpsborg, er ugift, forsørger delvis sin søster, inntekt ca. kr. 3 000 pr. år, ubetydelig formue. Han er tidligere straffedømt en gang ved Fredrikstad byrett 1949 for overtredelse av motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd til fengsel i 24 dager. Etter å ha sonet i to dager ble han løslatt etter doktorordre, og han ble ved kgl. res. av 16. mars 1951 benådet slik at fullbyrdelsen av reststraffen utstår etter strl. §52, §53, §54 med 3 års prøvetid. Han er bøtelagt 1 gang i 1956 i Sarpsborg for overtredelse av motorvognlovens §17 første ledd, jfr. §29, til en bot kr. 50.
På grunnlag av det som er fremkommet under hovedforhandlingen finner retten følgende bevist: - - -
Tiltalte har forklart og retten finner å måtte legge denne forklaring til grunn, at bilen sto dårlig til siden i den for øvrig lite trafikerte vei, og tiltalte som skulle overnatte hos kameraten, ville parkere bilen i den bredere Nordbyveien. Tiltalte satte seg inn i bilen for å rygge fra Edvard Strandsvei ut i Nordbyveien og for deretter å parkere bilen der. Før ryggingen tok til så tiltalte gjennom døren bakover. Det er imidlertid ikke på det rene om ryggingen fant sted straks etter. Tiltalte fremholder at han kan ha duppet av en kort tid før ryggingen tok til. Under ryggingen så tiltalte bakover gjennom gluggen i førerrommet. Han ga ikke noe signal. Han rygget bilen fra Edvard Strandsvei en del meter og ut i Nordbyveien, hvor veiene støter sammen og på tvers over denne. Da bakkanten av lasteplanet var kommet omtrent tvers over Nordbyveien, støtte det mot en invalidevogn kjørt av B. Vognen ble dessuten skjøvet av C. Invalidevognen hadde lys foran og ble skjøvet fremover langs Nordbyveien godt på siden av denne. Ved sammenstøtet ble invalidevognen veltet over på siden og B veltet halvveis ned i en grøft. Han kom ved anledningen ikke til skade og invalidevognen ble heller ikke ødelagt.
Tiltalte ble kort etter tatt med til lege for legekontroll og blodprøve. Legeundersøkelsen konkluderte med at tiltalte virket edru. Blodprøver tatt kl. 22.30 og kl. 23.00 viste et innhold av flyktig reduserende substans svarende til henholdsvis 1.34 og 1.38 promille alkohol. - - -
Tiltalte har forklart at han er sterkt nedfor, nervøs og søvnløs. Den oppnevnte sakkyndige psykiater distriktslege J. Bang, Tune, fremholdt i retten at han har behandlet tiltalte siden 1946. Tiltalte, forklarer dr. Bang, lider av nevrose + depresjoner + søvnløshet. Særlig ille var det i 1947 da tiltalte var under behandling på Psykiatrisk Klinikk i Oslo i ca. 3 mnd. Han er opptatt av vegetative forestillinger, nesten vrangforestillinger, med periodevise symptomer. Han lider av mindreverdighetskomplekser, delvis på grunn av en medfødt kortere og svakere høyre arm. Han er ikke testet men hans I.Q. må antas å ligge nedover mot 75, kanskje noe under. Han er alltid forsakt, nedfor, har hang til å gråte og er aldri i godt humør. Han lider for tiden ikke av noen alvorligere depresjon, men sist han skulle sone, i 1950, måtte han etter legens ordre løslates etter to dager på grunn av sin psykiske tilstand. Dr. Bang uttalte at det under enventuell soning ikke nødvendigvis må komme en nevrose eller depresjon av alvorligere art med eventuell fengselspsykose, men en viss fare for dette er det, og et fengselsopphold vil for ham virke hårdere enn i et vanlig tilfelle.
Side:276
Retten som bygger på den sakkyndiges erklæring, har under de foreliggende omstendigheter nøye overveiet, men etter omstendighetene ikke funnet tilstrekkelig grunn til å gjøre straffen betinget. Det vises til Høyesteretts dom inntatt i Rt-1951-342, og retten har sammenholdt med denne ikke funnet at vilkårene for betinget dom foreligger i nærværende tilfelle. - - -