Rt-1958-279

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1958-02-28
Publisert:	Rt-1958-279
Stikkord:	Samferdselsloven av 11
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 46 B/1958
Parter:	Statsadvokat Karl Lous, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen).
Forfatter:	Thrap, Nygaard, Gaarder, Kruse-Jensen, Holmboe
Lovhenvisninger:	Samferdselsloven (1947) §27, §7, Samferdselsloven (1947), Straffeprosessloven (1887) §377, §24

Dommer Thrap: Politimesteren i Uttrøndelag utferdiget 11. juli 1957 forelegg mot A, for overtredelse av samferdselsloven av 11. juli 1947 §27, jfr. §7, hvoretter fortjenestekjøring uten rute ikke er lovlig uten bevilling fra samferdselsnemnda. Grunnlaget for forelegget var at siktede a) i tiden 8. mai 1956 til 22. mai 1957 med sin lastebil og etter oppdrag av Innbygdens Handelslag A/L hadde kjørt i alt 44 nærmere angitte turer fra Trondheim til Selbu, en strekning på ca. 64 km og mottatt tilsammen kr. 3 150,29 for kjøringene, b) vinteren 1956/57, våren og forsommeren 1957 med samme bil og på samme strekning hadde kjørt flere transporter etter oppdrag av kjøpmann B, således bl.a. i begynnelsen av mai 1957 ca. 1 000 kg kraftfôr og for denne kjøring mottatt kr. 17.50, c) i april-mai 1957 med samme bil og på samme strekning hadde kjørt to transporter etter oppdrag av kjøpmann C og for kjøringen mottatt tilsammen kr. 40, d) i mai 1957 med samme bil etter oppdrag av D hadde kjørt tilsammen 4 lass grus fra Vikaengene til Selbu, en strekning på ca. 10 km mot vederlag avregnet i økonomisk mellomværende mellom partene.

Da siktede ikke vedtok forelegget ble saken sendt Strinda og Selbu herredsrett til pådømmelse etter straffeprosesslovens §377. Ved herredsrettens dom av 10. desember 1957 ble tiltalte frifunnet og tilkjent kr. 250 i saksomkostninger av det offentlige. Retten fant det godtgjort at tiltalte hadde utført samtlige de turer, som er nevnt i forelegget - bortsett fra at det for punkt b)s vedkommende bare ble ansett bevist at han hadde kjørt én tur for B. Frifinnelsen var stort sett begrunnet i at den omhandlede høvetransport ikke var drevet som næring.

Politimesteren i Uttrøndelag har påanket dommmen til Høyesterett på grunn av lovanvendelsen og saksbehandlingen (domsgrunnene). Anken omfatter ikke frifinnelsen i tiltalens post d). Heller ikke omfatter anken to av de turer som er nevnt i tiltalens post a) og som herredsretten har frifunnet tiltalte for med en særskilt begrunnelse. For de øvrige tiltaleposters vedkommende anføres det i ankeerklæringen med hensyn til lovanvendelsen følgende:

«Herredsretten har i faktisk henseende bygget på det som er beskrevet i det motsagte forelegg av 11. juli 1957, men har

Side:280

frifunnet siktede fordi transportene, som er utført som returtransporter, er «høvetransporter» og derfor lovlige etter samferdselslovens §24 når de ikke drives som næring. Påtalemyndigheten mener at retten har forstått lovens unntaksbestemmelse i §24 uriktig, når den har funnet at transportene ikke er næring. Det er på det rene at siktedes transportvirksomhet som nærmere er beskrevet i dommen, i løpet av ca. 1 år har innbrakt ca. kr. 3 200 som er et meget betydelig beløp sett i relasjon til siktedes inntekt for øvrig, oppgitt til kr. 9 000 pr. år under etterforskningen, men kr. 15 000 pr. år under hovedforhandlingen. Etter påtalemyndighetens skjønn synes det derfor åpenbart at omhandlede transporter er drevet som næring.»

Anken over saksbehandlingen er i det vesentlige grunngitt med at retten synes å ha tillagt forskjellige utenforliggende omstendigheter betydning for sitt resultat og «i alle fall synes domsgrunnene meget uklare for så vidt dette angår».

Jeg antar at anken over saksbehandlingen ikke fører frem, idet domsgrunnene etter min mening gir et tilstrekkelig grunnlag for Høyesterett til å prøve om retten har bygget sitt resultat på en riktig lovforståelse.

Jeg antar at heller ikke anken over lovanvendelsen kan gis medhold.

Jeg nevner først at det i denne sak er på det rene - og for øvrig heller ikke bestridt av påtalemyndigheten - at det i alle de tilfelle som anken omfatter, foreligger slik transport som er hjemlet ved bestemmelsene i samferdselslovens §24, 1. punktum, idet tiltalte bare har tatt med gods «i samband med eigne transportar, når so høver». Det spørsmål som Høyesterett skal prøve er utelukkende om herredsretten med rette har bygget sin avgjørelse på at transportene - sett under ett - ikke har vært drevet som næring, jfr. lovens §24, 2. punktum.

Avgjørelsen vil her etter min mening i utpreget grad måtte bero på et skjønn hvorunder en rekke forskjellige momenter må tas i betraktning ved vurderingen. Noen uttømmende og samtidig presis definisjon av hva loven har ment med uttrykket næring lar seg nemlig, så vidt jeg kan se, ikke stille opp. Som tidligere nevnt antar jeg at herredsretten i sin dom i tilstrekkelig grad har redegjort for de forhold som bør tillegges vekt ved vurderingen, og jeg finner å kunne slutte meg til det resultat herredsretten er kommet frem til etter en samlet vurdering av disse forhold. Det er riktignok så at tiltalte i løpet av den tid saken gjelder mot betaling har påtatt seg returfrakter i et ganske betydelig omfang og at kjøringen - hensett til hans øvrige inntekter - har skaffet ham en ikke ubetydelig biinntekt. Disse omstendigheter gjør at en her - som også herredsretten gir uttrykk for - står overfor et grensetilfelle, men kan etter min mening ikke i seg selv bevirke at tiltaltes virksomhet ansees som næring. Som momenter som trekker i motsatt retning nevner jeg at virksomheten ikke synes å ha hatt den tilstrekkelige stabilitet eller regelmessighet, at tiltalte

Side:281

med hensyn til returfraktene ikke har tatt noe initiativ overfor oppdragsgiverne, og at det helt overveiende antall turer er utført for en enkelt oppdragsgiver overfor hvem særlig stedlige forhold gjorde seg gjeldende og uten at det forelå noen stående ordre fra oppdragsgiveren. Særlig vekt legger jeg imidlertid på at tiltalte bare har påtatt seg returfrakt i forbindelse med turer som han likevel skulle utføre for egen regning og som derfor var et nødvendig ledd i hans egen næringsvirksomhet. Dette viser etter min mening at returfraktene - sett i relasjon til tiltaltes egentlige næringsvirksomhet - har spilt en forholdsvis underordnet rolle og at de ekstrainntekter han derved har skaffet seg har hatt en mer tilfeldig og avledet karakter sett i forhold til denne virksomhet. Jeg nevner også - uten at jeg ved tolkningen av utrykket næring kan legge avgjørende vekt på det - at den praktiserte ordning, samfunnsmessig sett, må betegnes som rasjonell, idet den hindrer en uhensiktsmessig tomgang i transporten.

Jeg nevner til slutt at forsvareren for Høyesterett har gjort gjeldende at det er en feil i den foreliggende sak - hvor det foreligger et slikt tvilstilfelle som nevnt i lovens §24, 3. punktum - at ikke samferdselsnemnda på forhånd har avgjort om tiltalte har drevet næringsvirksomhet i lovens forstand. Forsvareren har - bl.a. under henvisning til avgjørelse i Rt-1924-1239 - ment at denne feil under enhver omstendighet må lede til at tiltalte frifinnes. Etter det resultat jeg er kommet til med hensyn til den foreliggende anke er det ikke grunn for meg til i denne sak å gå inn på det her reiste spørsmål.

Jeg stemmer etter dette for denne

kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Nygaard: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Gaarder, Kruse-Jensen og Holmboe: Likeså.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Johan P. Gudde med domsmenn Johan P. Kulseth og Gunnar H. Solheim):

Den 11. juli 1957 har Uttrøndelag politikammer utferdiget forelegg mot A, Selbu, hvorved han forelegges for overtredelse av samferdselsloven av 11. juli 1947 §27, jfr. §7 - hvoretter fortjenestekjøring uten rute ikke er lovlig uten etter bevilling fra samferdselsnemnda - derved at han som ikke har bevilling til fortjenestekjøring

a) i tiden 8. mai 1956 til 22. mai 1957 med sin lastebil U-21944 og etter oppdrag av Innbygdens Handelslag A/L v/handelsbestyrer E har kjørt følgende transporter på strekningen Trondheim-Selbu, en strekning på ca. 64 km:

8/5-56 kraftfor m.v. for kr. 71,63

15/5-56 super m.v. » » 100,00

Side:282

19/5-56 tresonitt for kr. 5,00

24/5-56 kraftfor, gjødning m.v. » » 89,50

28/5-56 kraftfor, gjødning m.v. » » 81,00

1/6-56 formel, m.v. » » 30,00

11/6-56 sement, kraftfor, m.v. » » 79.00

12/6-56 sementrør, m.v. » » 10,30

21/6-56 gjødning, m.v. » » 89,50

25/6-56 kraftfor » » 24,75

30/6-56 sement (fra Hommelvik) » » 75,00

17/7-56 kraftfor m.v. » » 44,00

s.d. malervarer, rørdeler » » 16,00

21/7-56 kraftfor m.v. » » 64,75

27/7 56 kraftfor m.v. » » 62,75

10/8-56 kraftfor m.v. » » 147,11

24/8-56 gjødning » » 115,00

30/8-56 gjødning » » 198,00

31/8-56 gjødning » » 213,00

4/9-56 teglsten, m.v. » » 96,40

5/9 56 salpeter, m.v. » » 42,75

6/9-56 gjødning, m.v. » » 42,00

11/9-56 gjødning m.v. » » 91,00

12/9-56 kraftfor, m.v. » » 22,75

13/9-56 teglsten m.v. » » 173,80

18/9-56 kraftfor m.v. » » 77,00

22/9-56 kraftfor m.v. » » 110,25

29/9-56 kraftfor m.v. » » 28,00

4/10-56 kraftfor m.v. » » 32,75

12/10-56 kraftfor m.v. » » 37,80

20/10-56 kraftfor m.v. » » 176,95

22/11-56 div. småvarer » » 37,50

26/11-56 kraftfor, m.v. » » 70,25

28/11 56 kraftfor, m.v. » » 63,25

1/12-56 div. småvarer » » 12,00

3/1-57 kraftfor m.v. » » 32,25

8/2-57 div. småvarer » » 25,25

14/2-57 kraftfor m.v. » » 34,50

30/3-57 gjødning m.v. » » 76,00

12/4-57 kraftfor m.v. » » 65,25

9/5-57 havregrøp m.v. » » 49,75

13/5-57 gjødning m.v. » » 96,00

21/5-57 gjødning m.v. » » 65,55

22/5-57 kraftfor m.v » » 75,00

ialt 44 turer tilsammen kr. 3 150,29

b) vinteren 1956/57, våren og forsommeren 1957 med sin lastebil U-21944 og etter oppdrag av kjøpmann B har kjørt flere transporter med kjøpmannsvarer på strekningen Trondheim-forretningssted i Selbu, en strekning på ca. 64 km, til omforenet vederlag, således bl.a. I begynnelsen av mai måned 1957 ca. 1 000 kg kraftfor for kr. 17,50,

Side:283

c) i april/mai 1957 med sin lastebil U-21944 og etter oppdrag av kjøpmann C, Selbu. har kjørt to transporter kjøpmannsvarer fra Trondheim til forretningssted i Selbu og tilsammen mottatt kr. 40. - - -

Retten skal bemerke:

Tiltalte A er medeier i et sagbruk ved Langli i Selbu. Den annen medeier er Haldor Sølvhaug. Begge eiere har hver sin lastebil som benyttes i forbindelse med driften av sagbruket. Tiltaltes lastebil er en Volvo U-21944 som er registrert med 4 tonns lasteevne. Det er for retten opplyst at den alt overveiende del av trelasten fra sagbruket leveres til Trondheim eller omliggende distrikt. Avstanden fra sagbruket til Trondheim er 64 km. Det er videre opplyst at sagbruket produserer mellom 2-4000 m3 trelast pr. år, hvilket vil si mellom 2-400 standard. Dessuten produseres slip, flis og stav som også i det vesentligste leveres til Trondheimsdistriktet. Fullt lastet tar tiltaltes bil ca. 2 standard trelast. Foruten levering av trelast henter eierne selv med bil det meste av tømmeret som brukes. Det er videre opplyst at tiltalte forestår det meste av kjøringen av produktene fra sagbruket, og retten finner å måtte bygge på hans forklaring når han hevder at han i 1956/57 kjørte så godt som hver dag til Trondheimsdistriktet med trelast og andre produkter fra sagbruket. Enkelte dager ble det også kjørt flere turer.

Tiltalte har for retten erkjent at han har kjørt de turer og mottatt de vederlag som er nevnt i foreleggets pkt. a, b og c, dog slik at han for pkt. b's vedkommende kun har kjørt én tur og for dette mottatt kr. 17,50. Vedrørende foreleggets pkt. a hevder han å ha kjørt noe mer enn 44 turer, idet en del av beløpene er slått sammen og oppgjør gitt for flere turer under ett. Han nevner videre at samtlige turer unntatt 2 er høvetransporter, idet han har medtatt varer ved returkjøring i forbindelse med kjøring av egne materialer til Trondheim eller omegn.

Retten finner det hensiktsmessig å dele foreleggets pkt. a i 2 hovedavsnitt: - - -

Da mottagerstedet i Trondheim for trelast var stengt på dette tidspunkt, kjørte tiltalte uten last til Trondheim og hentet et lass fullgjødsel. Det samme forhold gjentok seg 31. aug. 1956, slik at tiltalte således har kjørt 2 turer til Trondheim utelukkende for å hente fullgjødsel. - - -

Retten mener at disse 2 leilighetskjøringer ved en akutt vanskelig situasjon ikke er stridende mot samferdselslovens §7, og tiltalte må derfor bli å frifinne for denne del av forelegget. Retten finner støtte for sin lovfortolkning i høyesterettsdommer inntatt i Rt-1952-747 og 1953 1297.

II. Det er ikke ført bevis for at noen av de turer som forelegget omfatter, med unntak av I, er utført uten i samband med tiltaltes egne transporter og må således betraktes som høvetransporter i henhold til samferdselsl. §24. Det spørsmål retten skal ta standpunkt til, er om disse høvetransporter er utført i et slikt omfang at det kan sies at de derved er drevet som næring.

Tiltaltes sagbruk ligger ved Langli i Selbu, ca. 6 km fra Garberg bro. Veien fra Garberg bro til Langli er en sidevei til hovedveien-Selbu-Tydal. Innbygdens Handelslag A/L ligger ved samme sidevei ca. 2 km fra Garberg bro. Denne vei trafikeres ikke av rutebil. Det er opplyst og retten

Side:284

legger til grunn at Innbygdens Handelslag har en årlig transportutgift på varer mellom 12-15 000 kroner. Tiltaltes kjøring for handelslaget i det tidsrom forelegget gjelder, er således en mindre del av dets samlede transportutgifter. Den returkjøring tiltalte har foretatt for handelslaget har ikke foregått etter noen bestemt plan, men har vesentlig oppstått på den måte at handelsbestyreren har spurt tiltalte om denne kunne ta med returlast i forbindelse med tiltaltes egne transporter. Disse henvendelser fra handelsbestyreren har skjedd når tiltalte har vært innom handelslaget og foretatt sine innkjøp. Retten legger til grunn at det ikke har vært noen «stående ordre» mellom handelsbestyreren og tiltalte. Sett på bakgrunn av de nesten daglige kjøringer tiltalte har hatt til Trondheim med egen last, må de returkjøringer tiltalte har gjort for handelslaget sees som av mer sporadisk karakter.

Den betaling tiltalte har tatt for returkjøringen er beregnet etter kr. 17,50 pr. tonn. Retten finner at en del av de poster som er nevnt i forelegget, og som representerer beløp over kr. 100, må være en sammenslåing av flere turer, slik at antallet returkjøringer tiltalte har foretatt må ligge omkring 50. Retten ser heller ikke bort fra at tiltalte i noen grad har lastet sin bil utover 4 tonn.

Den bruttoinntekt tiltalte har hatt på disse returtransporter, er kr. 3 150,29. Hvor stor nettoinntekt dette har gitt tiltalte, er vanskelig å si, men det må i dette beløp gjøres fradrag for øket bensinforbruk samt slitasje av lastebilen i forhold til returkjøring uten last. Likeledes har det medgått en del arbeidstid for henting av varene samt opp- og avlasting. Den nettoinntekt tiltalte har oppebåret ved sine returtransporter, sett i relasjon til hans samlede nettoinntekt - kr. 15 000, er etter rettens mening ikke så stor at tiltalte kan sies å ha drevet noen næring. Til grunn for sin avgjørelse har retten bygget på at tiltalte kun enkelte ganger har medtatt returlast, idet han de fleste ganger har returnert med tom lastebil. Likeledes bygger retten på at tiltalte ikke selv har tatt initiativet til returkjøringen, men har utført den etter henstilling fra bestyreren på Innbygdens Handelslag. Retten mener videre at den kjøring som er foretatt, delvis er gjort for å hjelpe handelslaget, idet dette ligger utenfor vei som beferdes med fast rutetrafikk. Retten bygger også på at tiltalte ved aktivitet fra sin side kunne ha utført returkjøring i langt større grad enn han har gjort.

Etter det foran anførte er retten under tvil kommet til at den kjøring tiltalte har utført under pkt. a i forelegget, ikke kan karakteriseres med at den er blitt drevet som næring. Retten mener videre at den praksis som har utviklet seg ved returkjøring på denne måte, ikke er tilfredsstillende, idet transporten til Innbygdens Handelslag for fremtiden bare i nødvendige tilfelle bør skje ved returkjøring. En økning av den kjøring som hittil har funnet sted, vil formentlig bringe forholdet i strid med samferdselsloven.

Etter det foran anførte må tiltalte bli å frifinne for pkt. a i forelegget.

Vedrørende pkt. b og c finner retten det godtgjort at disse tilfelle med returlast er av helt leilighetsmessig karakter og må derfor klart gå inn under unntaksbestemmelsen i samferdselslovens §24 om høvetransport. Også for disse tilfelles vedkommende har henvendelsen kommet

Side:285

fra oppdragsgiverne. Retten finner at ingen av disse 3 kjøringer, selv sett i sammenheng med all kjøring forelegget omfatter, har vært foretatt som næring, og tiltalte må bli å frifinne. - - -