Rt-1961-380
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1961-05-06 |
| Publisert: | Rt-1961-380 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 108/1961 |
| Parter: | Martin Bertelrud mot Jesper Holte (overrettssakfører Per Urdahl). |
| Forfatter: | Thrap, Hiorthøy, Endresen |
| Lovhenvisninger: | LOV-1912-12-19-11, Tvistemålsloven (1915) §251, Tvistemålsloven (1915), §404 |
Dommerne Thrap, Hiorthøy og Endresen.
Skogeeier Jesper Holte sakesøkte Ådal kommune for å få opphevet en avgjørelse av klagenemnd oppnevnt etter bestemmelsen i lov nr. 11 av 12. desember 1952 II C nr. 4. Holte krevet at nemndas formann, fylkesskogsjef Bertelrud skulle fremlegge sine notater vedrørende de beregninger han hadde utarbeidet, og som ble brukt under nemndas behandling. Ringerike herredsrett og Eidsivating lagmannsrett fant at Bertelrud ikke hadde plikt til å fremlegge notatene, og heller ikke til å gi vitneforklaring. Høyesteretts kjæremålsutvalg opphevet de underordnede retters kjennelse, jfr. Rt-1959-371.
Herredsretten avsa ny kjennelse om at Bertelrud ikke skulle pålegges å fremlegge beregningene, og at han heller ikke hadde vitneplikt om skjønnsmessige spørsmål. Lagmannsretten kom til at Bertelrud hadde fremleggelses- og vitneplikt. Lagmannsrettens kjennelse ble opphevet fordi Bertelrud ikke var gjort til part i kjæremålssaken, jfr. Rt-1960-447.
Bertelrud opptrådte deretter som part, og lagmannsretten påla ham å fremlegge beregningene og å avgi vitneprov. Denne kjennelse ble påkjært av Bertelrud.
Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte blant annet:
«Kjæremålsutvalget er kommet til at Holtes påstand om avvisning ikke kan tas til følge. Hovedspørsmålet i kjæremålssaken - slik som utvalget forstår den kjærende parts anførsler - er om den lovbestemte plikt etter tvistemålslovens kap. 19 til å
Side:381
fremlegge dokumenter er innskrenket som følge av reglene i loven av 12. desember 1952 eller alminnelige forvaltningsgrunnsetninger. Utvalget finner at kjæremålet for så vidt gjelder tolkningen av en lovforskrift og derfor kan prøves av utvalget, jfr. også det som er sagt om forståelsen av tvistemålslovens §404 nr. 3 i kjæremålsutvalgets kjennelser i Rt-1958-891 og 1959 371. Videre gjelder kjæremålet tolkningen av lovforskrift for så vidt det er reist spørsmål om forståelsen av ordet «part» i tvistemålslovens §251.
Når det gjelder realiteten, er utvalget kommet til at kjæremålet ikke kan tas til følge, idet det ikke kan sees at lagmannsretten har tolket tvistemålslovens regler i kap. 19 uriktig, når den har funnet at fremleggelsesplikten ikke må tåle noen innskrenking som følge av bestemmelser i loven av 12. desember 1952, regler Riksskattestyret med hjemmel i denne lov har gitt eller alminnelige forvaltningsrettslige regler. Spesielt fremheves at da det her gjelder beregninger som er påberopt i nemndas kjennelse, kan Bertelrud ikke høres med at dokumentene ikke kan kreves fremlagt fordi de er av privat karakter, beregnet til internt bruk i nemnda.
Heller ikke finner utvalget at lagmannsretten har tolket loven uriktig for så vidt den har lagt til grunn, at Bertelrud i forhold til tvistemålslovens §251 må betraktes som «nogen, som ikke er part». Avgjørende etter §251 må være partsforholdet i den sak hvor spørsmålet om fremleggelsesplikten er aktuelt, her saken mellom Jesper Holte og Ådal kommune angående gyldigheten av klagenemndas avgjørelse, og i den sak er Bertelrud ikke part.
For øvrig faller de anførsler Bertelrud har begrunnet kjæremålet med - herunder også at beregningene ikke har betydning som bevis - utenfor rammen av tvistemålslovens §404 nr. 3, idet de ikke gjelder tolkningen av lovskrift, og utvalget kan derfor ikke ta dem opp til prøvelse.»