Rt-1962-183
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1962-02-24 |
| Publisert: | Rt-1962-183 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 32 B/1962 |
| Parter: | Statsadvokat Christian Bull, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat J.C. Mellbye). |
| Forfatter: | Hiorthøy, Eckhoff, Thrap. Mindretall: Schei, Roll Matthiesen |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §17, Straffeprosessloven (1887) §474, Straffeloven (1902) §52, §29 |
Dommer Hiorthøy: A, født xx.xx.1924, ble ved dom av Eiker, Modum og Sigdal forhørsrett 16. november 1961 dømt for overtredelse av motorvognlovens §29, første og annet ledd, jfr. §17, 2. ledd, til fengsel i 30 dager. Saksomkostninger ble ikke tilkjent.
Domfelte har påanket forhørsrettens dom til Høyesterett på grunn av straffutmålingen. Han anfører i ankeerklæringen at dommen burde ha vært gjort betinget av hensyn til hans nervøse lidelser, som etter hans mening utelukker at han soner fengselsstraffen. Han har henvist til legeerklæring av 21. november 1961 fra dr. Løkensgard, uttalelse av 23. november 1961 fra sogneprest Bogerud, Modum, og uttalelse av 24. november 1961 fra tidligere
Side:184
lensmann Andr. Dynge. De nærmere omstendigheter i saken og domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom. Av de erklæringer og uttalelser som det er henvist til i ankeerklæringen skal jeg gjengi følgende: Det fremgår av legeerklæringen av 21. november 1961 at domfelte 4. februar 1959 ble innlagt på sykehus i anledning av et selvmordsforsøk. I rapporten fra sykehuset anføres bl.a.: «Han ble brakt til sykehuset i bevisstløs tilstand etter å ha tatt ca. 40 tabl. Amycal. Han tok tablettene under transport til innleggende lege for å ta promilleprøve.» Den behandlende lege konkluderer med å uttale at han antar at det «ikke foreligger noen suicidalfare for tiden, men prognosen er vel neppe god på lengre sikt, da han jo synes å ha en noe vanskelig karakter». Av den samme legeerklæring fremgår at domfelte på ny 8. januar 1961 i anledning av et selvmordsforsøk ved hjelp av Amycal-tabletter ble innlagt i bevisstløs tilstand i Kongsberg sykehus.
I sogneprestens uttalelse av 23. november 1961 heter det bl.a.: «Som det fremgår av legejournalen fra sykehuset i Drammen, har han der vært innlagt for forsøk på suicidium 2 ganger. Hans mor opplyser at han også en tredje gang har gjort forsøk på det. Og med den forestående soning er han igjen blitt sterkt opptatt av å ville ta sitt liv. Vi som kjenner ham og de tragiske forhold som ligger bak, frykter for at en soning av den idømte straff vil drive ham inn i nye selvmordsforsøk.»
Lensmann Dynge uttaler om domfelte i sin erklæring av 24. november 1961: «Jeg vet at han på grunn av nervøse anfektelser som visstnok i særlig grad skyldes ulykkelige familieforhold, flere ganger har forsøkt å ta sitt liv. Gode krefter er nå i virksomhet for å søke å redde ham ut av vanskelighetene og bringe ham på fote. Et fengselsopphold, selv kortvarig, vil sannsynligvis ødelegge disse bestrebelser.»
Under hensyn til det som på denne måte er opplyst om domfeltes mentale tilstand, antar jeg at anken bør tas til følge, slik at dommen gjøres betinget. Den fare for at en fullbyrdelse av frihetsstraffen skal medføre uopprettelige eller i det minste uforholdsmessige skadevirkninger for domfelte, synes å være så nærliggende at hensynet til generalprevensjonen i dette særlige tilfelle bør stå tilbake. Det er nok så at den psykiatrisk sakkyndige, dr. Wærnes, i en i anledning av saken avgitt erklæring av 28. desember 1961 har brukt nokså ubestemte og forsiktige uttrykk, men jeg finner ikke å kunne legge avgjørende vekt på dette på bakgrunn av domfeltes alminnelige sykehistorie. Når jeg finner at dommen bør gjøres betinget i det foreliggende tilfelle, mener jeg å være i samsvar med Høyesteretts praksis i saker av lignende art, og viser særlig til avgjørelser i Rt-1951-342 og Rt-1961-668.
Når fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes, mener jeg at det vil være på sin plass å idømme en ubetinget bot, som jeg antar bør fastsettes til kr. 300, subsidiært 15 dagers fengsel.
Anordning av tilsyn antas ikke påkrevet.
Side:185
Jeg stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår i medhold av straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år.
2. I tillegg til fengselsstraffen dømmes A til en bot til staten stor 300 - tre hundre - kroner, subsidiært 15 - femten - dagers fengsel.
Dommer Schei: Jeg stemmer for at anken forkastes.
Dr. Løkensgards erklæring av 21. november 1961 konkluderer med at «grunnet hans neurose med tidligere to suicidalforsøk er det vel mulighet for at soning kan innvirke uheldig på hans nervøse lidelse».
Den psykiatrisk sakkyndige, dr. Wærnes, har i sin uttalelse av 28. desember samme år konkludert med følgende: «Hvorvidt han ikke tåler å sone 30 dager er vanskelig å si bestemt. Jeg kan ikke si annet enn at det vel sannsynligvis vil kunne forverre hans nervøsitet for kortere eller lengre tid.»
Jeg kan ikke se at disse erklæringer eller de opplysninger som for øvrig foreligger i saken, gir tilstrekkelig holdepunkt for å legge til grunn at domfelte ikke er soningsdyktig eller at straffens fullbyrdelse vil bety en vesentlig alvorligere påkjenning for ham enn soning av fengselsstraff normalt gjør, og større enn en rimelig reaksjon tilsier. Etter min mening bør spørsmålet om eventuell straffutsettelse i dette tilfelle avgjøres i henhold til straffeprosesslovens §474 annet ledd.
Dommer Roll Matthiesen: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Schei.
Dommer Eckhoff: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Hiorthøy.
Dommer Thrap: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.
Av forhørsrettens dom (sorenskriver Per Tønseth):
Siktede murmester A, X, er født xx.xx.1924, separert, betaler kr. 170 pr. måned som bidrag til et barn i ekteskapet, uformuende, inntekt siste år kr. 12-13 000, bøtelagt i 1959 med kr. 250 etter motorvognlovens §17 annet ledds fjerde punktum, for øvrig ustraffet. - - -
- - - at han 25. juni 1961 ca. kl. 1800 kjørte på den offentlige vei Norefjellveien i Krødsherad fra Sandum seter til Brekkeflata - en strekning på 2-4 km - til tross for at han under denne kjøring var påvirket av alkohol. Kjøringen stoppet ved at han kjørte utfor veien hvorved bilen, som var hans egen og som han var alene i, ble sterkt skadet. - - -
Ved straffutmålingen vites intet spesielt å ta i betraktning. Opplysninger som foreligger om at siktede er nervøs, er ikke av sådan art at de kan påvirke straffutmålingen. - - -