Hopp til innhold

Rt-1963-152

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1963-02-14
Publisert: Rt-1963-152
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 13 B/1963
Parter: Statsadvokat Johs. Risting, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg Nilsen).
Forfatter: Lunde, Anker, Gaarder, Rode, Mindretall: Berger
Lovhenvisninger: Motorvognloven (1926) §17, Straffeloven (1902) §52, §53, §29


Kst. dommer Lunde: Bamble herredsrett dømte 17. november 1962 A, X, for forseelse mot motorvognlovens §29 jfr. §17 annet ledd til en straff av fengsel i 30 dager. Fullbyrdelsen ble overensstemmende med straffelovens §52 og §53 utsatt med en prøvetid av 2 år. Han ble videre ilagt erstatning til statskassen for saksomkostninger med kr. 100. Dommen var avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for ubetinget fengsel.

Side:153


Politimesteren i Telemark har påanket dommen for så vidt fengselsstraffen er gjort betinget, idet han hevder at det ikke forelå slike omstendigheter som ga grunnlag for å fravike gjeldende rettspraksis.

Domfelte har senere begjært fornyet behandling ved lagmannsrett, men Kjæremålsutvalget har ved beslutning av 22. januar 1963 nektet lagmannsrettsbehandling og henvist anken til prøvelse i Høyesterett.

Forsvareren har for Høyesterett gjort gjeldende at domsgrunnene i herredsrettens dom er mangelfulle, da det ikke er uttalt noe om hvorvidt domfelte var klar over eller burde vært klar over at han ved anledningen var påvirket av alkohol.

Jeg finner at domsgrunnene er tilstrekkelige, selv om de er noe snaue angående domfeltes subjektive forhold. Etter sammenhengen må jeg gå ut fra at herredsretten enstemmig har ment å gi uttrykk for at domfeltes subjektive skyld er bevist.

Når det gjelder straffutmålingen er jeg kommet til, at det i dette tilfelle foreligger slike særlige omstendigheter som berettiger til å fravike domstolenes sikre praksis i disse saker om å anvende ubetinget fengselsstraff. Jeg viser for så vidt til at B, som kjørte bilen, rygget denne inn på parkeringsplassen ved X gård, men derved kom til å kjøre den litt utenfor asfaltdekket og ned i noe løs grus. Da det ikke lyktes for ham å få den opp, ville domfelte vise ham hvordan det skulle gjøres. Domfelte satte seg da til rattet, men B sto like inn til bilen utenfor. Domfelte viste ham hvordan han skulle legge gearet for å få motoren til å trekke bilen opp. Gearet på denne bil - en Wartburg - er nemlig annerledes enn på biler flest. Domfelte hadde bare til hensikt å flytte bilen noen meter for å få den inn på asfaltdekket. Dette lyktes imidlertid ikke. Det foreligger således bare forsøk på kjøring.

Under disse omstendigheter finner jeg at det er forsvarlig å bli stående ved en betinget fengselsstraff, som passende kan settes til 21 dager samt en ubetinget bot.

Jeg mener å ha støtte for min begrunnelse herfor i høyesterettsdommer i Rt-1955-581, Rt-1957-1257 og Rt-1961-210.

Jeg stemmer for denne

dom:

A, født xx.xx.1916, dømmes for forseelse mot motorvognlovens §29 jfr. §17 annet ledd til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager og en bot til statskassen stor 500 - fem hundre - kroner.

Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår etter straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år.

Hvis boten ikke betales inntrer en straff av fengsel i 10 - ti - dager.

I saksomkostninger for herredsretten betaler han til det offentlige 100 - ett hundre - kroner.

Side:154


Dommer Anker: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Gaarder og Rode: Likeså.

Dommer Berger: Jeg stemmer for at straffen fastsettes til en bot; jeg mener at det her foreligger særlig formildende omstendigheter, idet det dreier seg om et forsøk på å flytte en bil et par meter.