Rt-1965-232
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1965-03-05 |
| Publisert: | Rt-1965-232 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 25 |
| Parter: | Statsadvokat Christian Bull, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat J.C. Mellbye). |
| Forfatter: | Rode, Nygaard, Heiberg, Stabel, Thrap |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §283, Straffeprosessloven (1887), Motorvognloven (1926) §17, §29 |
Dommer Rode: A ble den 7. januar 1965 av Jarlsberg forhørsrett dømt til fengsel i 27 dager, betinget med 2 års prøvetid, for overtredelse av motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd. Angående saksforholdet viser jeg til forhørsrettens domsgrunner. Politimesteren i Tønsberg har anket over straffutmålingen, idet han mener at straffen skulle vært idømt ubetinget.
Under hovedforhandlingen for Høyesterett har aktor gjort gjeldende at forhørsrettens dom må oppheves, idet den rettslige forklaring som siktede har gitt ikke fyller de krav som straffeprosesslovens §283 stiller til en uforbeholden tilståelse. Forsvareren har erklært seg enig heri.
Jeg finner at dommen må oppheves av den grunn som aktor har gjort gjeldende.
Siktedes forklaring for forhørsretten er i rettsboken protokollert slik: «Han forklarte seg overensstemmende med sin tidligere avgitte forklaring overfor politiet av 13. desember 1964. Politirapporten ble deretter lest opp for ham, og han vedtok denne som sin rettslige forklaring. - Siktede erkjenner seg straffskyldig, og han samtykker i dom i forhørsrett.»
Det alkoholkonsum siktede erkjenner å ha hatt i løpet av dagen begrenser seg ifølge politirapporten til ett ølglass vin (Martini), fortært senest noe før kl. 23.00. De blodprøver som ble tatt av siktede kl. 03.55 og 04.25 - altså minst 5-5 1/2 time etter at han hadde drukket - viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på henholdsvis 0,95 og 0,71 promille. Dette analyseresultat er uforenlig med siktedes erkjente alkoholkonsum, som ikke engang ville gitt ham en alkoholkonsentrasjon på 0,5 promille da
Side:233
kjøringen fant sted litt over kl. 03.00. Denne uoverensstemmelse mener jeg må medføre at det ikke kan sies å foreligge en uforbeholden tilståelse i straffeprosesslovens forstand. Jeg viser til Høyesteretts kjennelse i Rt-1963-289.
Siktedes forklaring, slik den fremgår av forhørsrettens rettsbok og politirapporten som forhørsretten viser til, dekker etter min mening heller ikke de subjektive forutsetninger for en fellelse etter motorvognlovens §17 annet ledd. Ifølge politirapporten har siktede forklart: «Han mente selv at han var i fin form for å kjøre bil og trodde selv at han var kompetent til å føre bilen. - - - dersom prøven skulle vise mer enn tillatt, er han villig til å vedta eventuell dom i forhørsrett.» I forhørsretten, hvor siktede formentlig er blitt foreholdt resultatet av blodprøvene, er det så protokollert: «Siktede erkjenner seg straffskyldig - - -.» Denne protokollerte erkjennelse kan etter min mening verken isolert eller i sammenheng med politiforklaringen ses som noen erkjennelse fra siktedes side av at han var eller burde vært klar over at han kunne være alkoholpåvirket i lovens forstand da kjøringen fant sted. Jeg viser i denne forbindelse til Høyesteretts kjennelse i Rt-1964-711.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Førhørsrettens dom oppheves.
Dommer Nygaard: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Heiberg, Stabel og Thrap: Likeså.