Rt-1965-824
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1965-09-04 |
| Publisert: | Rt-1965-824 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 116 B |
| Parter: | Statsadvokat Anton Hiorth, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Eckhoff, Bendiksby, Endresen, Heiberg, Bahr |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887), Motorvognloven (1926) §17, Straffeprosessloven (1887) §283, §392, Straffeloven (1902) §52, §29 |
Dommer Eckhoff: Ved dom avsagt av Tønsberg forhørsrett 28. mai 1965 ble A, født xx.xx.1930, dømt for overtredelse av motorvognloven §29, jfr. §17 annet ledd, til fengsel i 21 dager. Fullbyrdelsen av fengselstraffen ble utsatt med en prøvetid på to år i medhold av straffeloven §52 flg. Samtidig ble A dømt til å betale en bot på 150 kroner, subsidiært 10 dagers fengsel og saksomkostninger.
Politimesteren i Tønsberg har anket over dommen, fordi han mener at fengselsstraffen burde vært gjort ubetinget.
Forsvareren for Høyesterett har påstått dommen opphevet med den begrunnelse at det ikke foreligger uforbeholden tilståelse, jfr. straffeprosessloven §283 første ledd, jfr. §392 annet ledd. Det foreligger fra tiltaltes side ingen erkjennelse av at de subjektive vilkår for straff foreligger. Tiltalte har således ikke bekreftet at han var seg bevisst å være påvirket da kjøringen foregikk.
Jeg antar at forsvarerens påstand ikke kan føre frem.
Det fremgår av forhørsrettens rettsbok at siktelsen om at A hadde kjørt lastebilen om formiddagen 3. april 1965 ble lest opp for ham, og at han «forklarte seg overensstemmende med sine for politiet den 3/4 og 5/5 1965 avgitte forklaringer. Disse ble deretter lest opp for ham og han vedtok disse som sin rettslige forklaring. - Siktede erkjenner seg straffskyldig etter siktelsen og samtykker i dom i forhørsretten».
I den første forklaring fremholdt A at han hadde deltatt i et selskap på Tjøme som ble avsluttet natten før i tiden omkring kl. 0030 eller 0100. Han uttalte videre at han ikke var sikker på hvor meget øl han drakk før han reiste, men han kunne tenke seg at det var 7 halvflasker pilsnerøl, og i tillegg til det drakk han selv og de tre andre opp en hel flaske 60 % finsprit i form av toddy. Etter å ha spist og vært i seng, kjørte han ut med bilen ca. kl. 0830 uten å føle seg beruset eller i bakrus. A erklærte at han ikke kunne erkjenne seg straffskyldig i å ha kjørt bilen i ikke edru tilstand, for hadde han følt seg påvirket, ville han overhodet ikke ha kjørt.
Under den siste forklaring forela politiet ham resultatet av analysen, hvoretter blodprøver tatt henholdsvis kl. 1340 og 1410 viste en alkoholkonsentrasjon på 0.46 og 0.41 promille. A uttalte at han selvfølgelig ikke hadde sett på klokken hele tiden under selskapet, men han mente at han hadde tatt de siste glass øl eller brennevin ved 0030-0100 tiden. Og forklaringen ble
Side:825
avsluttet med følgende ord: «Avh. forstår nå, at han måtte ha for høy promille da han lørdag den 3. april d. å. begynte å kjøre lastebil kl. 0830-0900 tiden, når han tenker over det han drakk kvelden og natten i forveien. - Dette var en ting han ikke tenkte på når han begynte kjøringen denne dagen, av den grunn han ikke følte seg påvirket. Hvis grunnlaget er tilstede, vil han vedta dom i forhørsrett.»
Jeg antar at dette er tilstrekkelig til at man må si at det i saken foreligger en uforbeholden tilståelse. Etter min mening dekker tilståelsen også de subjektive vilkår for straff i et tilfelle som dette, idet domfelte har erkjent et konsum av alkohol som hadde ført til at han på kjøretiden hadde en alkoholkonsentrasjon på over en halv promille. Det må da være uten betydning om han har forklart at han ved anledningen ikke følte seg påvirket. Etter dette finner jeg at dommen ikke kan oppheves. Jeg tilføyer at forholdet i den sak som her foreligger, er annerledes enn i de saker som er referert i Rt-1962-655 og Rt-1963-289, siden domfelte i vår sak har erkjent et konsum som ikke er uforenlig med analyseresultatet.
Når det gjelder politimesterens anke over straffutmålingen, antar jeg at fengselsstraffen i samsvar med rettspraksis må gjøres ubetinget, men boten må da samtidig falle bort. Jeg har intet å bemerke til forhørsrettens fastsettelse av lengden av straffetiden.
Jeg stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Bestemmelsen om at fullbyrdelsen av frihetsstraffen utsettes, går ut.
2. Boten faller bort.
Dommer Bendiksby: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Endresen, Heiberg og Ba hr: Likeså.