Rt-1968-818
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1968-08-23 |
| Publisert: | Rt-1968-818 |
| Stikkord: | Alkoholnytelse etter kjøringen |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 91B/1968 |
| Parter: | Statsadvokat N.A. Liaaen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Stabel, Nygaard, Bendiksby, Stensrud, Gaarder |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeloven (1902) §52, §31 |
Dommer Stabel: I straffesak mot A, født xx.xx.1915, avsa Jæren herredsrett - dommerfullmektigen med domsmenn - den 4. mai 1968 dom med denne domsslutning:
«1. A dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31, jfr. §22, 2. ledd, til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager.
Straffens fullbyrdelse utstår med en prøvetid på 2 - to - år. Videre idømmes han for samme overtredelse en bot til statskassen på 1.500 - ettusenfemhundre - kroner, subsidiært fengsel i 18 - atten - dager.
2. A frifinnes for overtredelse av vegtrafikklovens §31, jfr. §22 første ledd.»
Saksforholdet og domfeltes personalia fremgår av herredsrettens domsgrunner.
Dommen er anket inn for Høyesterett både av domfelte og av påtalemyndigheten ved politimesteren i Stavanger. Påtalemyndigheten gjør gjeldende at det burde vært reagert med ubetinget fengselsstraff. Domfeltes anke gjelder prinsipalt lovanvendelsen, subsidiært saksbehandlingen, i forbindelse med rettens vurdering av at han «måtte forstå» at det kunne bli politietterforskning på grunn av utforkjøringen.
Jeg behandler domfeltes anke først. I ankeerklæringen er henvist til at det ikke ble voldt noen for ham synbar skade, og videre til rettens vurdering av omstendighetene omkring utforkjøringen som munner ut i at denne skyldtes et hendelig uhell. Det heter så videre: «- - - Det er således på det rene at ingen bestemmelser i trafikkreglene var overtrådt eller noe som tydet på at så var tilfelle. Det var heller ikke alkohollukt i bilen eller noen flasker som det hadde vært alkohol i. - Jeg kan ikke
Side:819
skjønne at en alene av den omstendighet at en utforskrensning er skjedd under slike forhold kan vente at det vil bli politietterforskning, og jeg kan ikke skjønne annet enn at retten her har satt et langt mindre krav for å konstatere uaktsomhet enn tidligere rettspraksis gjør. - - -»
Dette er jeg ikke enig i. Jeg viser til rettens beskrivelse av bilens stilling etter utforkjøringen - oppå et stengjerde ved siden av veibanen - og til at det kom mennesker til stede på åstedet umiddelbart etter. Jeg kan ikke se at herredsretten har bygget på noen uriktig aktsomhetsnorm når den på grunnlag av disse fakta har lagt til grunn «at tiltalte måtte forstå at det meget lett kunne bli meldt fra til politiet om bilen som stod utenfor veien og at det kunne bli politietterforskning, ikke minst for å få brakt på det rene om bilføreren hadde vært påvirket av alkohol - - - ».
Domfeltes anke over saksbehandlingen (domsgrunnene) er i ankeerklæringen grunngitt med at en «må i alle tilfelle kunne kreve at retten redegjør for hvori denne kvalifiserte uaktsomhet skulle foreligge når en tar omsyn til de ovenfornevnte omstendigheter - - -». Heller ikke denne ankegrunn kan føre frem. Retten har gitt en etter min mening tilstrekkelig beskrivelse av de fakta som kan ha betydning for vurderingen. Mer enn det kan ikke kreves.
Jeg går så over til å behandle påtalemyndighetens anke over straffutmålingen. På dette punkt har jeg vært i tvil. Under hensyn til de momenter som er nevnt i herredsrettens begrunnelse - særlig at utforkjøringen må antas å skyldes et hendelig uhell - er jeg imidlertid blitt stående ved at almenpreventive hensyn i dette tilfelle må anses tilstrekkelig varetatt ved den straff herredsretten har fastsatt: betinget fengsel i 21 dager i tillegg til en ubetinget bot på kr. 1.500. Jeg tilføyer at en så stor bot i seg selv må anses følbar på bakgrunn av domfeltes økonomiske situasjon.
Etter dette blir det mitt resultat at både domfeltes og påtalemyndighetens anke må forkastes.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Ankene forkastes.
Dommer Nygaard: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Bendiksby, Stensrud og Gaarder: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig John Gustav Nessa med domsmenn):
Tiltalte A er født xx.xx.1915. Han er byggmester og har bopel i X. Han har ca. kr. 80.000.- i formue og han tjener ca. kr. 28.000. i året. Han er gift og forsørger hustru og en voksen sønn som går på skole. Han er tidligere ustraffet. - - -
Retten bygger på følgende faktiske forhold.
Den 16. januar 1968 ca. kl. 2000 førte tiltalte sin bil L-80808
Side:820
nordover riksvei 509 mot X. Veibanen var på noen strekninger iset og på noen strekninger bar. Like før utgangen av en venstresving ved Y mistet tiltalte kontrollen over bilen idet han passerte en møtende bil. Tiltalte utelukker ikke at han har vært bortpå bremsepedalen et øyeblikk slik at han mistet styringen. Bilen kjørte utfor veien og oppå et steingjerde ved utgangen av svingen som er henimot 100 m. lang. Veien var på dette sted iset, men en midtstripe av veibanen var bar i en bredde av ca. 1/2 m. Farten hadde vært moderat, ca. 35-40 km/t.
Retten har ikke funnet bevis for at tiltalte ved anledningen var påvirket av alkohol.
Bilen ble som nevnt stående oppe på gjerdet. Bilen hadde ubetydelige skader i karosseriet, mens understellet hadde fått adskillig skade. Bunnpannen var slått i stykker og det hadde lekket ut olje. En oljeflekk på marken utenfor steingjerdet viser at bilen har stått noe over på den side av gjerdet som vender bort fra veien.
Tiltalte var klar over at to personer var på åstedet umiddelbart etter utforkjøringen: Foruten vitnet B kom også en dame til stedet. Hun Spurte forøvrig tiltalte om der var kommet personer til skade.
Tiltalte forlot bilen og tok bussen til X. Han var hjemme ca. kl. 2055. Han var oppskaket som følge av uhellet og for å berolige seg drakk han et fullt pjolterglass med «half and half» av konjakk og selters. Etter 10-12 minutter brygget han seg en tilsvarende pjolter som han også drakk. Etter denne drakk han også et vinglass St. Hallvard likør.
Ved 22-tiden tok han drosje til Falken etter at han hjemme var kommet til å tenke på at han dagen etter ikke hadde tid til å ta seg av bilen. Han ble med Falken til åstedet. Bilen ble trukket oppå veien og deretter slept til verksted i X. Tiltalte ble Senere pågrepet av politiet og det ble kl. 0010 tatt blodprøve fra ham. Analyse av blodprøven viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på minst 1,00 promille.
Retten bemerker at tiltalte var klar over at utforkjøringen var observert av to personer. Det ble ikke sagt noe som kunne få tiltalte til å gå ut ifra at disse personer ikke ville melde fra til politiet om utforkjøringen. Bilen var videre forlatt like ved utgangen av en sving og oppå et steingjerde. Selv om der var snø som lå i høyde med steingjerdet, mener retten at det ikke kunne etterlate seg tvil hos andre veifarende på riksveien, om at det var en utforkjøring som hadde skjedd.
På bakgrunn av dette mener retten at tiltalte måtte forstå at det meget lett kunne bli meldt fra til politiet om bilen som stod utfor veien og at det kunne bli politietterforsking, ikke minst for å få brakt på det rene om bilføreren hadde vært påvirket av alkohol. Tiltalte kan ikke påberope seg til unnskyldning for at han ikke forstod at det kunne bli politietterforsking at utforkjøringen skyldtes et hendelig uhell på det glatte føret eller at der ikke var personskade eller synlig materiell skade på bilen. Dette er omstendigheter som visstnok vil lede til at chansen for at noen vil anmelde utforkjøringen til politiet blir mindre, men det kan ikke virke befriende.
Retten mener at det var uaktsomt av tiltalte at han ikke forstod at det kunne bli politietterforsking og at uaktsomheten var «kvalifisert». Han må derfor bli å dømme i overensstemmelse med tiltalebeslutningens punkt II.
Side:821
Straffen settes til fengsel i 21 dager.
Under sterk tvil er retten kommet til at straffens fullbyrdelse kan utstå med en prøvetid på to år i henhold til straffelovens §52 flg. Det legges vekt på at utforkjøringen skyldtes et hendelig uhell, at det ikke var personskade og at der ikke var synlige skader på bilen. Det tas også hensyn til at tiltalte var oppskaket som følge av uhellet. Det vises til Høyesteretts praksis fra lignende saker, jfr. Rt-1960-1409, Rt-1961-1044, Rt-1962-926 og Rt-1965-528.
I forbindelse med den betingede dom bør tiltalte idømmes en ubetinget bot som passende settes til kr. 1.500,-, jfr. §52 nr. 4. Dersom boten ikke betales fastsettes en straff av fengsel i 18 dager. - - -