Rt-1969-1249

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1969-11-27
Publisert:	Rt-1969-1249
Stikkord:	Odelstakst
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 153/1969
Parter:	Petter Anvik jr. (høyesterettsadvokat Christopher Frøstrup) mot Gunnar Anvik (advokat Knut Leinæs - til prøve).
Forfatter:	Sverdrup-Thygeson, Endresen, Bølviken, Eckhoff, Mindretall: Leivestad
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §383, §384, Skjønnsprosessloven (1917) §2, §42

Dommer Sverdrup-Thygeson: Saken gjelder spørsmålet om odelsovertakst over eiendommen Anvik, gnr. 123 bnr. 1 i Brunlanes, skal oppheves fordi skjønnet angivelig er vilkårlig.

Etter begjæring av Gunnar Anvik ble det den 3. mai 1968 av Larvik herredsrett holdt odelstakst over eiendommen, og verdien ble satt til kr. 1.266.000.

Etter begjæring av begge parter ble det fremmet odelsovertakst som ble avhjemlet den 20. august 1968, og verdien ble da satt til kr. 640.000. Overtakstens slutning lyder:

«1. Verdien av eiendommen «Anvik», gnr. 123, bnr. 1 i Brunlanes settes til kr. 640.000,00 - sekshundreogførtitusenkroner, hvorav for skogen kr. 0,-.

2. Petter Anvik jr. bærer omkostningene med overtaksten.

Side:1250

3. Hver av partene bærer sine saksomkostninger til juridisk bistand.»

Petter Anvik har påanket overtaksten til Høyesterett, idet han hevder at den er vilkårlig. Han har lagt ned slik påstand:

1. Odelsovertaksten over eiendommen Anvik, gnr. 123, bnr. 1 i Brunlanes oppheves, og saken hjemvises til ny odelsovertakst med ny skjønnsbestyrer og nye skjønnsmenn.

2. Gunnar Anvik dømmes til å betale Petter Anvik saksomkostninger for Høyesterett.»

Gunnar Anvik har lagt ned denne påstand:

«1. Odelsovertaksten over eiendommen «Anvik», gnr. 123, bnr. 1 i Brunlanes stadfestes.

2. Petter Anvik betaler til Gunnar Anvik saksomkostninger for Høyesterett.»

Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak hvor begge parter har forklart seg. Det ble avhørt fem vitner, som alle er nye for Høyesterett. Det ble videre lagt fram en del nye dokumenter. Saken foreligger i alt vesentlig opplyst som den forelå for overskjønnet.

Jeg skal kort gjennomgå sakens forhistorie og nevne tidligere ansettelser av eiendommens verdi.

I 1962 holdt lensmannen i Brunlanes med skjønnsmenn etter begjæring av partenes far en veiledende takst som skulle settes på grunnlag av reglene for åsetestakst. Ved skjønnet ble «eiendommens verdi kun som gårdsbruk» satt til kr. 76.000, og verdien «som gårdsbruk tillagt verdien av campingutleie og bortleie eller salg av hyttetomter» ble satt til kr. 196.000.

Partenes far tilbød eiendommen til Gunnar Anvik som den eldste av hans to sønner for kr. 180.000, heri inkludert løsøre, men Gunnar mente at denne prisen var for høy. Høsten 1963 reduserte faren prisen til kr. 170.000, men Gunnar fant også dette beløp for høyt. Faren solgte så gården til den yngre broren Petter Anvik for kr, 170.000, hvorav angivelig kr. 20.000 var for løsøre. Det er uenighet mellom partene når det gjelder spørsmålet om Gunnar på forhånd ble underrettet om at gården ville bli solgt til Petter.

I tiden fra 1959 til 1963 var det festet bort av eiendommen i alt 11 tomter, og Petter Anvik fortsatte i årene fremover med bortfeste. Da odelstakstene ble holdt, var det bortsatt til sammen 50 tomter, som gav en samlet årlig inntekt av kr. 28.825.

Eiendommen Anvik er på i alt 580 dekar, hvorav 80 dekar innmark. Den faller i tre atskilte deler: Nedre og Øvre Hagan samt Donnavall-området. Nedre Hagan består av 12 tomter, hvorav de 11 er bortfestet. Den årlige grunnleie for hver tomt er kr. 1.000. Øvre Hagan har gårdens bygninger. De to våningshus er meget gamle, og bare det ene kan brukes som helårsbolig. Det annet har vært leid ut til sommergjester. Uthuset består av bryggerhus, grisehus som er innredet i den tidligere stall, vognskjul, fjøs og 2 låver. Fjøset er til nedfalls og er ikke i bruk. Samtlige hus er forsikret i Norges Brannkasse for kr. 307.000 Petter Anvik sier selv om husene at de er uhensiktsmessige etter dagens krav.

Side:1251

På Øvre Hagan er det regulert i alt 50 hyttetomter som kan leies ut. Det er bortleid 13 tomter til årlige leier på fra kr. 500 til kr. 600.

På Donnavall-området er det tidligere solgt 23 tomter. Det er bortleid 18 tomter til en samlet årlig leie på kr. 7.500. Det er utarbeidet en plan for området som forutsetter 10 nye tomter til bortleie, men denne plan er ikke stadfestet.

Petter Anvik har drevet campingplass på eiendommens innmark. Da overskjønnet ble holdt, brukte han 37,5 dekar på denne måte. I sammenheng med campingplassen drives det forretning i sesongen, og det er ført opp hus for virksomheten, men huset omfattes ikke av taksten.

Eiendommens ligningstakst er på kr. 156.000.

Den ankende part Petter Anvik har gjort gjeldende at det åpenbart er tatt utenforliggende, ikke saklige hensyn ved odelsovertaksten, og at taksten derfor må anses som vilkårlig og må bli å oppheve. Han hevder at når det er en så stor forskjell mellom de to skjønn, må ett av dem fortjene karakteristikken vilkårlig. Den ankende part mener at dette gjelder overtaksten. Som begrunnelse har han blant annet pekt på enkelte uttalelser i skjønnsgrunnene som må anses avgitt stikk i strid med vitterlige kjensgjerninger. Men usakligheten åpenbarer seg også når overskjønnsrettens verdiansettelse sammenholdes med andre opplysninger som overskjønnsretten burde tatt i betraktning. Det er i denne sammenheng særlig pekt på den betydelige avkastning som eiendommen har gitt og kan ventes å gi.

Overskjønnet sier således at det er grunn til å tro at de stadfestede planer for bortleie av ca. 40 tomter i tillegg til de allerede bortleide 50 tomter vil bli realisert i nærmeste fremtid, men skjønnet antar «at de bakenforliggende tomtene har betydelig mindre verdi enn de øvrige». Denne vurdering er i strid med opplysninger som forelå for skjønnet om at man på andre eiendommer hadde leid bort tomter lenger vekk fra sjøen for kr. 1000 pr. år, og dette må svare til prisnivået i Brunlanes.

Det annet ankepunkt gjelder utbyggingen av Donnavall-området, hvor det foreligger «en ikke stadfestet plan for 12-13 festetomter i fjellområdene sydvest for Donnavall». Overskjønnet sier om dette: «På bakgrunn av den konsentrerte utnyttelse av utmarken forøvrig finner en det lite sannsynlig at dette området vil bli godkjent for utbygging.» Petter Anvik hevder at denne uttalelse er i åpenbar strid med de opplysninger som forelå for skjønnsretten. Planen var utarbeidet av arkitekt Hellum som også var engasjert av kommunen for å foreta generalplanleggingen for hyttebebyggelse, og bygningssjefen hadde uttalt seg positivt om planen med tilslutning fra bygningsrådet som ikke hadde noen innvending mot innholdet av bygningssjefens erklæring. Arkitekt Hellum har som vitne uttalt at den plan han har utarbeidet for nye hytter i Donnavall-området passer bra inn i generalplanen.

Det tredje ankepunkt gjelder overskjønnsrettens uttalelse:

Side:1252

«Ytterligere utnyttelse av eiendommen til campingplasser finner en lite realistisk på bakgrunn av den sterke utnyttelsen av utmarken for øvrig.» Petter Anvik viser her til fylkeslandbruksstyrets vedtak av 13. august 1968 om samtykke for Petter Anvik til å nytte til sammen ca. 45 dekar jord til campingplass, og mener at overskjønnsretten også her har tatt feil.

Petter Anvik mener at man på grunnlag av det materiale som forelå for skjønnet kan beregne eiendommens verdi således: Området Nedre Hagan vil gi en årlig inntekt på kr. 12.000, som kapitalisert vil gi en verdi på kr. 240.000. Området Øvre Hagan har 7 tomter bortfestet for kr. 2.725, og den nye plan forutsetter ytterligere 57 tomter. Regner man med 50 tomter til gjennomsnittlig leie av kr. 500 pr. tomt, blir den årlige inntekt av området kr. 27.725, som kapitalisert gir en verdi for området på kr. 554.500. Donnavall-området vil kunne gi en samlet årlig tomteleie på kr. 15.000, som kapitalisert gir kr. 300.000. På dette området er det 11 campinghytter og et leirområde som forsiktig beregnet kan gi en årlig leieinntekt på kr. 15.000, som kapitalisert gir en verdi av kr. 300.000. Innmarken må forsiktig kunne settes til en verdi av kr. 1.000 pr. dekar, til sammen kr. 60.000. Husene må, selv om de til dels er mindre gode, kunne settes til kr. 60.000. Anvik Campingleir, som har vært drevet før den ankende part overtok eiendommen, har gitt stadig stigende inntekter. Ved forbedring vil inntektene kunne økes ytterligere. I sesongen drives det en forretning som fru Bjørg Anvik forestår. Hun var for 1967 lignet for inntekt kr. 20.000 og for 1968 for inntekt kr. 30.100. Petter Anviks inntekter er noe lavere, men kan ikke nyttes som uttrykk for lønnsomheten, idet gjeldsrenter, avskrivning og investering kommer inn i bildet. Verdien av Anvik Camping må kapitalisert kunne settes til kr. 600.000.

Man kommer således i alt til en verdi over kr. 2 milioner som eiendommen vil kunne forrente.

Det er klart at det er verdien i handel og vandel, gangbar pris i egnen, man skal finne fram til. Det er imidlertid etter den ankende parts mening åpenbart at det vil være mange som vil være interessert i å kjøpe en eiendom med slike forrentningsmuligheter som påvist til langt over takstbeløpet, og at overtaksten derfor er vilkårlig.

Ankemotparten Gunnar Anvik anfører at det skal overordentlig meget til for at et overskjønn skal kunne oppheves på grunn av vilkårlighet. Andre grunner for opphevelse er ikke påberopt. Skjønnet er avsagt etter forhandlinger og befaring i to dager, og på grunnlag av et omfattende materiale. Det er intet holdepunkt for at skjønnsmennene ikke har vurdert objektivt og samvittighetsfullt, enn si at de skulle ha tatt usaklige hensyn. Den store forskjell i resultatet mellom under- og overskjønn gir ikke noe bevis for at det er overskjønnet som er vilkårlig.

De innvendinger som er reist mot anførslene i skjønnsgrunnene fører ikke fram. Det er en vurdering som har sannsynlighet og erfaring for seg at hyttetomters verdi avtar med

Side:1253

avstand fra sjøen. Det dreier seg her under enhver omstendighet om en bevisbedømmelse som ikke kan prøves ved anke.

Når overskjønnet finner det lite sansynlig at Donnavall-området vil bli godkjent for ytterligere bebyggelse, dreier det seg også om en vurdering som ikke kan prøves ved anke. Det er de folkevalgte instanser som avgjør hvorvidt det vil kunne bli ytterligere hyttebebyggelse på Donnavall-området, og spørsmålet er ikke på noen måte løst ved de uttalelser som er lagt fram av den ankende part. For tiden er bestemt en midlertidig stopp for oppføring av hytter. Det ligger under ingen omstendighet noen vilkårlighet i den vurdering som overskjønnet har foretatt.

Når det gjelder spørsmålet om campingplassen, har overskjønnet ikke uttalt seg om muligheten for godkjenning, men om mulighetene for å kunne utnytte utmarken til camping. Godkjenning fra jordbruksinstansene er for øvrig ikke tilstrekkelig, også helsemyndigheter kommer inn i bildet. Det er ingen grunn til å anse bedømmelsen som vilkårlig, og den kan ikke settes til side ved anke.

Det er også uriktig å beregne eiendommens verdi ved å ta område for område, beregne avkastningsmuligheter, og kapitalisere. Det er gangbar pris for eiendommen under ett man skal fram til. Ingen kjøper vil regne med så lav forrentning som 5 %, som den ankende part har gjort. Han har vurdert bortfestemulighetene for optimistisk, han har sett bort fra risiko, og ikke gjort fradrag for utgifter og arbeid som eieren må ta på seg. Hans egne inntekter ifølge likningsattest viser at inntektsmulighetene er beskjedne. Inntektene av forretningen kan ikke komme inn i bildet, da forretningen drives i en flyttbar bygning som ikke følger odelsgodset, og dertil i vesentlig grad skriver seg fra arbeid.

Jeg er kommet til at anken ikke kan føre fram.

Jeg nevner først at den foreliggende rettspraksis viser at det skal overordentlig sterke grunner til for å sette et skjønn til side som vilkårlig, og viser i denne sammenheng til Høyesteretts dom i Rt-1965-1129 og Rt-1968-656, spesielt 662-63.

Når det gjelder de tre særlige ankepunkter mot overskjønnsrettens begrunnelse, kan jeg ikke finne at noen av disse indiserer at retten har tatt utenforliggende hensyn ved sine vurderinger.

Det synes i seg selv å være en fornuftig og erfaringsmessig begrunnet betraktning at «de bakenforliggende tomter» er mindre verdifulle. Jeg kan ikke finne at opplysningene i saken gir grunn til å tro at vurderingen er åpenbart uriktig når det gjelder eiendommen Anvik.

Spørsmålet om myndighetene i sin tid vil godkjenne planen om hyttebebyggelse «i fjellområdene sydvest for Donnavall» er ikke avgjort ved de foreliggende uttalelser fra arkitekt Hellum og bygningsmyndighetene. Overskjønnsretten må antas å bygge sitt syn på iakttagelser under befaringen av eiendommen, og jeg kan ikke se at det er grunnlag for å anta at rettens vurdering er åpenbart uriktig, enn mindre at retten ikke har tatt saklige hensyn.

Når det gjelder eiendommens videre utnyttelse til campingplass,

Side:1254

hviler skjønnsrettens uttalelse på at Petter Anvik brukte 37 1/2 dekar av innmarken til dette formål. Da overskjønnet ble holdt, brukte han således allerede som campingplass omtrent all den jord på til sammen 45 dekar som han like i forveien hadde fått godkjent til slik anvendelse. Overskjønnsrettens antagelse av at en utvidelse av campingområdet ikke var realistisk, synes etter forholdene å være en helt saklig vurdering og ingen vilkårlighet.

Jeg kan således ikke se at det i skjønnsrettens begrunnnelse av taksten foreligger noen holdepunkter for antagelsen av at retten skulle ha opptrådt vilkårlig.

Jeg går så over til å behandle den ankende parts anførsel om at selve takstresultatet sammenholdt med de opplysninger som foreligger om eiendommens avkastning og videre utnyttelsesmuligheter, viser at det ikke foreligger noe forsvarlig skjønn. Den ankende part har søkt å regne seg fram til eiendommens verdi ved å kapitalisere de inntekter som eiendommen gir og som den må antas å kunne gi ved en riktig utnyttelse av dens økonomiske muligheter. Jeg finner det klart at slike beregninger inngår i et forsvarlig skjønn for å finne fram til en eiendoms verdi i handel og vandel. Men beregningene inneholder likevel så mange usikkerhetsmomenter at resultatet ikke uten videre kan legges til grunn når man skal fastsette prisen for eiendommen. Den ankende part har i sine beregninger trukket inn en rekke bruttoinntektsposter som dog i seg selv gir liten rettledning når det gjelder å finne fram til eiendommens pris. Resultatene av den ankende parts beregninger rokker ikke ved min oppfatning at skjønnsretten på alle måter har søkt å komme fram til en forsvarlig ansettelse av verdien. Skjønnsgrunnene er utførlige og vitner om at resultatet er vel gjennomtenkt, og om man måtte være av den mening at taksten er lav, kan ikke dette føre til at den settes til side som vilkårlig.

Jeg finner at den ankende part bør pålegges å betale saksomkostninger for Høyesterett til ankemotparten.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Anken forkastes.

I saksomkostninger for Høyesterett betaler Petter Anvik til Gunnar Anvik 6.000 - seks tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts kjennelse.

Dommer Leivestad: Jeg er kommet til et annet resultat enn førstvoterende og stemmer for at overskjønnet oppheves.

Som førstvoterende finner jeg det ikke godtgjort at overskjønnet er vilkårlig; det er ingen konkrete holdepunkter for at skjønnsmennene skulle ha handlet pliktstridig eller tatt usaklige hensyn. Etter min mening er imidlertid skjønnsgrunnene så vidt vage, at de på bakgrunn av den svære forskjell fra underskjønnet ikke kan sies å gi en tilfredsstillende begrunnelse av resultatet. Når underskjønnet setter odelseiendommens verdi til kr. 1.266.000

Side:1255

og overskjønnet setter verdien til kr. 640.000, må det være et rimelig krav til skjønnsgrunnene at de gjør det forståelig for partene hvorfor resultatet blir så forskjellig. Ellers vil odelstakstene fremtre som tilfeldige og for så vidt vilkårlige som man ikke kan se hvilke saksforhold det er bygd på, og på hvilken måte man er kommet fram til så ytterst forskjellige resultater. Jeg kan her slutte meg til de generelle synspunkter som er kommet til uttrykk i dommer Bergers votum i Rt-1965-1134.

I tilknytning til den ankende parts anførsler nevner jeg at når overskjønnet anfører at de bakenforliggende tomter på Øvre Hagan har betydelig mindre verdi enn de øvrige, kan dette trenge en nærmere forklaring. Det forelå opplysning om at 50 tomter var bortfestet for kr. 28.825, eller gjennomsnittlig kr. 576,50. Det var på det rene at etterspørselen etter tomter var meget stor, at tomter lenger fra sjøen var festet bort for høyere leie enn gjennomsnittsprisen, og at de nye festeavgifter lå over de eldre. Det er uklart om overskjønnets uttalelse er ment som en objektiv vurdering av tomtene uansett aktuell leie, eller et utsagn om at leiene ville bli lavere.

Etter min mening trenger det en forklaring når overskjønnet sier at det er lite sannsynlig at Donnavall-området vil bli godkjent for utbygging. Det forelå plan utarbeidet av arkitekt Hellum for 10 hytter, og det var avsatt plass for 11 campinghytter. Arkitekt Hellum utarbeider generalplan for hyttebygg i Brunlanes. Bygningssjefen hadde betegnet planen for Donnavall-området som realistisk, og bygningsrådet hadde enstemmig godkjent hans uttalelse. Uten nærmere begrunnelse synes da overskjønnets uttalelse å stå i klar strid med de opplysninger som forelå.

For meg står det som uklart hva overskjønnet har ment med å si at det finner ytterligere utnyttelse av eiendommen til campingplasser lite realistisk på bakgrunn av den sterke utnyttelse av utmarken for øvrig. Jordstyret hadde tilrådd tillatt at Anvik kunne bruke i alt 45 dekar dyrket jord til campingplass. Samtykke ble gitt av fylkeslandbruksstyret 13. august 1968. Det er mulig overskjønnet har ment at andre myndigheter ikke ville godta utvidelse; noe holdepunkt for det er ikke kjent. Det er også mulig at overskjønnet mener at man ikke kan vente økt søkning til plassen. Meningen er ikke klar. For øvrig kan jeg ikke se av skjønnsgrunnene hvordan den eksisterende campingplass er vurdert.

Som førstvoterende ser jeg det slik at når man vil finne en eiendoms verdi i handel og vandel, vil beregninger over inntekter og inntektsmuligheter høre med i et forsvarlig skjønn. Fra den ankende parts side forelå det inngående beregninger som med en forrentning på 5 % skulle føre til en verdi av over 2 millioner kroner. Selv om man ikke ville godta dette resultat, eller beregningsmåten, synes det lite tilfredsstillende at overskjønnet uten å behandle den i det hele, og uten å angi sin egen beregningsmåte, setter en takstverdi på halvdelen av underskjønnets takst, og også uten å forklare denne forskjell. Det gir ingen sikkerhet for at man

Side:1256

er kommet fram til resultatet etter en forsvarlig vurdering av alle relevante forhold og at man har fulgt en holdbar beregningsmåte.

Dommer Endresen: Jeg er i de vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Sverdrup-Thygeson.

I anledning av annenvoterendes votum vil jeg bemerke at anken over overtaksten utelukkende er begrunnet med at skjønnet er vilkårlig fordi det ved odelsovertaksten er tatt utenforliggende og ikke saklige hensyn. I likhet med førstvoterende - og så vidt skjønnes også annenvoterende - kan jeg ikke anse det godtgjort ved de innvendinger den ankende part har fremført mot overtaksten, at denne er vilkårlig. Da det ikke er anket over saksbehandlingen - utilstrekkelige skjønnsgrunner - er det etter min mening ikke adgang til å oppheve overtaksten med den begrunnelse at skjønnsgrunnene er utilstrekkelige eller uklare. Bestemmelsene i tvistemålslovens §384 annet ledd nr. 5 jfr. §383 annet ledd og skjønnslovens §2 får etter min mening ikke anvendelse i dette tilfelle. Jeg tilføyer at om det var anket over saksbehandlingen på dette grunnlag, ville en slik anke etter min mening ikke kunne føre frem.

Dommer Bølviken: Som dommer Endresen.

Dommer Eckhoff: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett kjennelse overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.

Av underskjønnet (kst. sorenskriver Birger Svensson med domsmenn):

- - -

Etter befaring av eiendommen legger skjønnsretten følgende faktiske forhold til grunn: Eiendommen består av ialt ca. 580 dekar, hvorav ca. 500 dekar utmark og ca. 80 dekar innmark. Det nevnes særskilt at ca. 40 dekar er frasolgt tidligere og ikke henhører under taksten. Innmarken er noe oppdelt men er lettdrevet og av god bonitet. Når det gjelder skogen legger en til grunn at den ikke kan avvirkes, men må betraktes som en del av de naturherligheter som nødvendigvis må omgi de hytteregulerte områder på eiendommen. Således setter en den separate verdi for skogen til 0.

Om bebyggelsen skal en bemerke at begge våningshusene er meget gamle og dårlig vedlikeholdt. Dette gjelder også uthusene. På bakgrunn av de foretatte utbygginger og de foreliggende planer for området, legger en til grunn at eiendommens vesentligste verdi ligger i mulighetene til å utnytte den til camping- og hytteområde. Dog bygger en på at den vesentlige del av den jord som nu er dyrket ikke kan påregnes brukt til annet enn jordbruksformål og således må vurderes i overensstemmelse med dette.

På grunnlag av foranstående fastsetter retten en samlet takst for eiendommen «Anvik», gnr. 123, bnr. 1 i Brunlanes til kr. 1.266.000,00, hvorav skogen settes til kr. 0.00. - - -

Den 3. mai 1968 ble det avhjemlet skjønn i odelstakst vedrørende eiendommen «Anvik», gnr. 123, bnr. 1 i Brunlanes med sådan slutning: «1. Verdien av eiendommen .. (Se ovenfor) .. skjønnet.»

Side:1257

Av overskjønnet (kst. sorenskriver Birger Svensson med domsmenn):

- - -

Eiendommen består av ialt ca. 580 dekar, hvorav ca. 500 dekar utmark og ca. 80 dekar innmark. En nevner særskilt at ca. 40 dekar er frasolgt tidligere og ikke henhører under taksten.

Innmarken er delvis dårlig arrondert og ligger spredt. En legger til grunn at jorden som helhet må betraktes å være av middels god bonitet. Bebyggelsen er gammel, dårlig vedlikeholdt og lite tidsmessig. Når det gjelder skogen, legger en i likhet med undertaksten til grunn at den ikke kan avvirkes, men må betraktes som en del av de naturherligheter som nødvendigvis må omgi hyttebebyggelsen. Således settes skogens verdi til 0. Eiendommens utmark er i vesentlig grad utregulert til hyttetomter for bortleie. 50 tomter er allerede bortleid og gir en fast årlig inntekt og det foreligger stadfestet plan for ytterligere ca. 40 tomter. Denne stadfestede plan finner en grunn til å tro vil bli realisert i nærmeste fremtid, dog ser en det slik at de bakenforliggende tomtene har betydelig mindre verdi enn de øvrige. Videre foreligger det en ikke stadfestet plan for 12-13 festetomter i fjellområdene sydvest for Donnavall. På bakgrunn av den konsentrerte utnyttelse av utmarken forøvrig finner en det lite sannsynlig at dette området vil bli godkjent for utbygging. Når det gjelder de 37,5 dekar som nu drives som campingplass finner en det riktig å vurdere dette som campingplass også for fremtiden. Ytterligere utnyttelse av eiendommen til campingplasser finner en lite realistisk på bakgrunn av den sterke utnyttelsen av utmarken for øvrig.

På grunnlag av foranstående fastsetter skjønnsmennene en samlet takst for eiendommen «Anvik», gnr. 123, bnr. 1 i Brunlanes til kr. 640.000,00 - sekshundreogførtitusenkroner 00/100, hvorav for skogen kr. 0.00.

Retten legger til grunn at også saksøkte har begjært overtakst og at taksten har gått saksøkte imot. I medhold av skjønnslovens §42 tredje ledd bestemmes at utgiftene ved overskjønnet skal bæres av saksøkte Petter Anvik jr. - - -