Rt-1969-596
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1969-05-30 |
| Publisert: | Rt-1969-596 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 79/1969 |
| Parter: | Statsadvokat Magnar Flornes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Endresen, Bølviken, Gundersen, Hiorthøy, Heiberg |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeprosessloven (1887) §474, Straffeloven (1902) §52, §31 |
Dommer Endresen: A, som er født xx.xx.1908, ble ved Skien forhørsretts dom av 18. mars 1969 idømt en straff av fengsel i 25 dager for forseelse mot vegtrafikkloven av 18. juni 1965 §31 jfr. §22 første ledd. Fullbyrdelsen av straffen ble i medhold av straffelovens §52 nr. 1 første ledd jfr. nr. 3 utsatt med en prøvetid i 2 år.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens domsgrunner.
Politimesteren i Skien har anket over straffutmålingen, idet han mener at fengselsstraffen burde ha vært gjort ubetinget. Subsidiært anføres at når betinget fengselsstraff er anvendt, skulle domfelte under alle omstendigheter vært ilagt en større ubetinget bot ved siden av fengselsstraffen.
Jeg er etter omstendighetene kommet til at fengselsstraffen med rette er gjort betinget, men at domfelte ved siden av fengselsstraffen bør ilegges en ubetinget bot.
Forhørsretten har lagt til grunn for sin avgjørelse at fullbyrdelse av straffen vil bli en større påkjenning enn normalt og etter omstendighetene rimelig; retten finner også at det er grunn til å frykte for at en slik fullbyrdelse kan få uopprettelige skadevirkninger. Etter opplysningene i saken er jeg enig i denne vurdering. Forhørsretten bygger særlig på uttalelser i overlege Gordon Johnsens erklæring av 20. desember 1968, som delvis er gjengitt i forhørsrettens dom. At domfeltes helsetilstand fortsatt er den samme, er bekreftet ved en ny legeerklæring fra overlege Gordon Johnsen, datert 23. mai 1969. Det uttales i denne bl.a.: «Jeg vil fastholde min konklusjon i den erklæringen at det ikke er noen tvil om at for A's helse vil være en overmåte stor belastning og påkjenning å måtte sone en promilledom. Med hans disposisjon for alvorlige melankoliforme depresjoner som slektsarven utvilsomt gir, mener jeg at en gjennomføring av soning vil være av meget alvorlig betydning for hans sykdomsutvikling. - Jeg tillater meg derfor påny å henstille til retten om det ikke var mulig å la hensynet til helsen og sinnslidelsen spille inn ved avgjørelsen om dommen kan gjøres betinget.»
For Høyesterett er videre opplyst at domfelte, som nå er sykepermittert, med virkning fra 1. juni 1969 av sin arbeidsgiver A/S - - er innvilget uførepensjon med kr. 37.750 pr. år.
Det foreligger fast praksis for at fengselsstraff under
Side:597
omstendigheter som de forliggende gjøres betinget. Jeg viser til den oversikt over praksis som er gitt i Rt-1968-724, og kan ytterligere nevne avgjørelser i Rt-1968-705, 707, 737, 1038 og 1184. Jeg tilføyer at overlegen Johnsen i sin erklæring av 20. desember 1968 uttaler at det vil være av aller største betydning for domfeltes helse at det blir truffet en klar avgjørelse med hensyn til en eventuell dom. Medisinsk vil det etter dette være direkte uheldig å la fullbyrdelsesspørsmålet stå åpent til senere avgjørelse etter straffeprosesslovens §474.
I sin erklæring av 20. desember 1968 har overlege Johnsen også anført: «Han (d.e. domfelte) er seg fullt bevisst at hendelsen som førte til at han den 5. november i år kjørte i påvirket tilstand er en alvorlig situasjon og et meget alvorlig varsel om at han hadde mistet kontroll over sitt alkoholforbruk. Han er videre klar over at han i fremtiden må gå over på total avhold og er absolutt innstillet for dette. - - - Finnes det - - - en mulighet for å gjøre dommen betinget av at han underkaster seg total avhold under kontroll og legetilsyn i minst 2 år fremover, ville det bety svært meget helsemessig.» Jeg antar etter dette at det i medhold av straffelovens §52 nr. 6 c bør settes som vilkår for utsettelse av straff-fullbyrdelsen at domfelte avholder seg fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler og at det i medhold av §52 nr. 7 også bestemmes at domfelte skal stå under tilsyn i prøvetiden. Etter omstendighetene synes det hensiktsmessig at tilsynsordningen blir etablert i samråd med overlege Johnsen.
Når fengselsstraffen gjøres betinget, bør det, som jeg allerede har nevnt, ved siden av denne straff ilegges en ubetinget bot, som passende kan settes til kr. 1.000.
Jeg stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Som særskilt vilkår for utsettelsen av straffens fullbyrdelse fastsettes at A i prøvetiden av holder seg fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler.
2. Domfelte skal stå under tilsyn i prøvetiden.
3. I tillegg til den betingede fengselsstraff idømmes en ubetinget bot på 1.000 - ett tusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.
Dommer Bølviken: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Gundersen, Hiorthøy og Heiberg: Likeså.
Av forhørsrettens dom (sorenskriver Didrik Cappelen):
Siktede A født 18. januar - - - er disponent - - -. Er gift og forsørger kone og ett barn. Sin årsinntekt oppgir han til ca. kr. 56.000,- og at han ikke har formue. Tidligere er siktede ustraffet.
Ved siktedes uforbeholdne forklaring og tilståelse avgitt i retten
Side:598
finnes godtgjort at siktede den 5. november 1968 ca. kl. 15. kjørte sin personbil - - - til Broene i X til tross for at han under kjøringen var påvirket av alkohol. - - -
Straffen finnes passende og burde settes til fengsel i 25 dager som foreslått av påtalemyndigheten. Saken har av politiet vært forelagt overlege Gordon Johnsen ved Modum Bads Nervesanatorium. Overlegen har i brev av 20. desember 1968 avgitt skriftlig uttalelse til politiet. Av uttalelsen fremgår:
«De siste år har vært overmåte tunge for A og han er gått inn i en depressiv reaksjon som han tydligvis har en legning for og har i denne depressive tilstand brukt alkohol som stimulanse». Den 21. november 1968 ble siktede innlagt i Modum Bads Nervesanatorium og har vært der til behandling inntil i går. Senere skal han fremstille seg til kontroll. Av overlegens uttalelse fremgår videre: «Det er ingen tvil om at det for A's helse vil være en overmåte stor belastning og påkjenning å måtte sone en promilledom. Med hans disposisjon for alvorlige melankoliforme depresjoner, som slektsarven utvilsomt gir, kan man ikke utelukke at suicidalimpulsene som stadig har meldt seg i den siste tid kan bli gjennomført».
Retten antar at fullbyrdelse av straffen vil bli en større påkjenning enn normalt og etter omstendigheten rimelig. Videre antas det være grunn til å frykte for at fullbyrdelsen av straffen kan få uopprettelige skadevirkninger. Under disse forhold antas å foreligge særdeles formildende omstendigheter. Hverken generalpreventive eller spesialpreventive hensyn tilsier at dommen blir fullbyrdet (se Rt-1968-1038). Straffen vil derfor bli gjort betinget i medhold av strl. §52, nr. 1 første ledd. Tilsyn antas ikke nødvendig å bestemme. Siktede er seg så godt bevisst sin situasjon at han søker legehjelp i nødvendig utstrekning. - - -