Rt-1970-696
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1970-03-13 |
| Publisert: | Rt-1970-696 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 65B/1970 |
| Parter: | Bjarne Aarum (høyesterettsadvokat Henrik Eriksen) mot Ingemann Bodal-Johansen (advokat Fr. Thorne). Prosessvarslet og inndratt i saken: Eivind Normann Nilsen (advokat Camillo Mordt). |
| Forfatter: | Bahr, Leivestad, Roll-Matthiesen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §299, Lov om fagskulane i landbruket (1964) §275, §275, §66 |
Dommerne Bahr, Leivestad og Roll-Matthiesen.
I en erstatningssak med Ingemann Bodahl-Johansen som saksøker og Bjarne Aarum som saksøkt og med Eivind Normann Nilsen som prosessvarslet og inndratt i saken av Aarum, avsa Fredrikstad byrett dom den 12. november 1968. Aarum ble dømt til å betale Bodahl-Johansen 3.000 kroner, og Normann Nilsen ble frifunnet i saken mellom ham og Aarum.
Aarum påanket byrettens dom til Eidsivating lagmannsrett på det grunnlag at stevningen ikke var innkommet til retten innen ett år etter at saken var henvist av forliksrådet, jfr. tvml. §299. Det var etter domsavsigelsen bragt på det rene at henvisningen til retten fant sted 1. mars 1966, mens det i forliksrådets påtegning på saksøkerens eksemplar av forliksklagen ved en feilskrift var angitt 7. mars. Stevningen var datert 6. mars 1967 og notert innkommet til byretten 8. mars s.å. (Bodahl-Johansen hevdet at den var lagt i rettens postkasse før kl. 15 den 7. mars).
Ved lagmannsrettens kjennelse av 8. desember 1969 ble anken avvist. Aarum påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjæremålsutvalget kom til samme resultat som lagmannsretten og bemerket:
«Utvalget er således enig med lagmannsretten i at bestemmelsen i tvistemålslovens §299 om at stevning til herreds- eller
Side:697
byrett må være inngitt innen ett år fra den dag da saken av forliksrådet ble henvist til retten, i relasjon til reglene i samme lovs §275 må anses å høre til «lovens forskrifter om megling». Man er videre enig i at når byretten har fastslått at saken var reist «etter lovlig forliksmegling» og fremmet den, og når saksøkte innen denne avgjørelse ble truffet, hadde fått anledning til å uttale seg, kan avgjørelsen ikke angripes ved kjæremål eller anke. Jfr. den forståelse av tvistemålslovens §275 som ligger til grunn for den av lagmannsretten nevnte Utvalgskjennelse av 30. januar 1940, gjengitt i Rt-1940-337.
Hva angår den nettopp nevnte kjennelse, finner Utvalget å burde gjøre oppmerksom på at Retstidendes gjengivelse av den situasjon som forelå i saken, ikke er helt fullstendig. Det fremgår av kjennelsens tekst at det dreide seg om et tilfelle hvor et søksmål var blitt avvist på grunn av en uforsettlig feil, og hvor kravet så var reist påny innen tremånedersfristen etter tvistemålslovens §66 annet ledd. Det spørsmål som forelå til avgjørelse, var om ny forliksmegling etter §299 er nødvendig når den nye stevning inngis etter utløpet av ett år fra den første meglings henvisningsdag (mens det etter referatet i Retstidende kan se ut som om det var spørsmål om første gangs påstevning, slik som i nærværende sak).
Kjennelsene i Rt-1950-980 og Rt-1952-1213 som den kjærende part har påberopt, gjaldt et annet spørsmål enn det som behandles i nærværende sak.
Etter dette blir lagmannsrettens kjennelse å stadfeste.»