Rt-1971-516

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1971-04-23
Publisert:	Rt-1971-516
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 72/1971
Parter:	Alf Brede Magnussen (advokat Ole Fosheim - til prøve) mot Asker kommune (høyesterettsadvokat Helge Jakob Kolrud).
Forfatter:	Heiberg, Gaarder, Roll-Matthiesen, Schweigaard Selmer, Ryssdal
Lovhenvisninger:	Bygningsloven (1965)

Dommer Heiberg: I forbindelse med anlegg av motorvei Oslo - Drammen, parsell Slependen-Holmen bru, avhjemlet Asker og Vestre Bærum herredsrett - lagdommer Odd Galtung Eskeland som settedommer med skjønnsmenn - den 18. desember 1969 overskjønn til fastsettelse av erstatning for ekspropriasjon etter bygningsloven.

For takst nr. 70, gnr. 28 bnr. 91 i Asker, tilhørende Alf Brede Magnussen, ble erstatningen fastsatt slik:

«1. a. Grunnerstatning for ca. 1 mål erstatningstomt kr. 30,- pr. m2

b. Grunnerstatning for overskytende areal » 30,- " "

2. Tillegg for opparbeidet hage med beplantning kr. 5.000,-.

3. Erstatning for bygning og andre anlegg» " 183.000,-.»

Magnussen hadde krevd at hele huset skulle erstattes etter gjenanskaffelsesverdi, og anførte i den forbindelse ifølge skjønnsgrunnene blant annet «at årsaken til at huset ble bygget i to like etasjer var at 2. etasje skulle bebos av saksøktes datter når hun stiftet familie, og hun bebor da også 2. etasje idag. Hun har bebodd eiendommen med familie i de tre år hun har vært gift, og de eneste som ellers har bodd i 2. etasje er noen venner av familien i det tidsrom de ventet på at en leilighet i Obos skulle bli ferdig. Etter denne tid var 2. etasje bebodd av fru Magnussens bror. For utleien i denne forbindelse er det oppebåret en leie på kr. 150 pr. måned, som har vært satt så lavt på grunn av de spesielle forhold.»

Overskjønnsretten tok kravet til følge for den ene halvpart av eiendommen som Magnussen selv bebodde, mens den annen halvpart hvor datteren med familie bodde, ble taksert etter omsetningsverdi.

Overskjønnsrettens begrunnelse lyder:

«Våningshuset erstattes etter gjenanskaffelsesverdi etter fastlagte prinsipper som den høyeste verdi for eieren for så vidt huset dekker saksøktes personlige behov, dvs. halvparten av huset, og for øvrig etter omsetningsverdi, kapitalisert leieverdi basert på markedsleie, som den høyeste verdi. Det er etter det opplyste på det rene at huset er bygget som en vanlig tomannsbolig uten at det i byggesaken er nevnt noe om at en leilighet skal brukes til eierens barn. De er heller ikke medeiere eller parter. Retten kan ikke se at det er rettslig grunnlag for å utvide prinsippet om erstatning etter gjenanskaffelsesverdi, eiendommens subjektive

Side:517

verdi for eieren, utover eierens husstand. Det vises til Rt-1967-423.»

Magnussen har påanket overskjønnet til Høyesterett for så vidt angår fastsettelsen av erstatningen for bygningen. Anken gjelder rettsanvendelsen, idet det hevdes at retten har bygd På uriktige prinsipper ved fastsettelsen. Det heter om dette i ankeerklæringen:

«Erstatningen er uriktig utmålt, idet skjønnsretten ikke har tilkjent erstatning for gjenanskaffelsesverdi for hele bygningen...

Når skjønnsretten ikke har tilkjent erstatning for gjenanskaffelsesverdien for leiligheten i 2. etasje, er dette begrunnet ved å henvise til Høyesteretts dom i Rt-1967-423, og til det forhold at det ved oppførelsen av huset i 1951 ikke ble nevnt i byggeanmeldelsen at husets 2. etasje skulle brukes av eierens barn. - Det vil her bli hevdet at dommen i Rt-1967-423, ikke avgjør det foreliggende tilfelle, idet de faktiske forhold er helt forskjellige. Grunnen til at gjenanskaffelsesverdien ikke ble lagt til grunn i den nevnte dom, var at kravet fra ekspropriaten gjaldt hans barns fremtidige boligbehov. I vårt tilfelle gjelder kravet derimot ekspropriatens barns aktuelle boligbehov som til i dag har vært dekket i den eksproprierte bygning. - Hva angår skjønnsrettens henvisning til at det i byggeanmeldelsen i sin tid ikke ble nevnt noe om at eiendommens 2. etasje skulle bebos av ekspropriatens barn, kan dette ikke ses å ha betydning i saken, idet en angivelse av slike forhold intet har i en byggeanmeldelse å gjøre.»

Under prosedyren for Høyesterett er i tilslutning til dette anført at enten må man se på beboerne av de to leiligheter på ekspropriasjonstiden som én familie med felles boligbehov, eller man må se på selve boligformen som en «flergenerasjonsbolig». Begge synspunkter må, hevdes det, føre til at hele bygningen må erstattes etter gjenanskaffelsesverdi.

Asker kommune har henholdt seg til overskjønnsrettens begrunnelse og har spesielt fremhevet at det dreier seg om en ordinær tomannsbolig hvor annen etasje har vært gjenstand for bortleie i alle år.

Ved bevisopptak til bruk for Høyesterett har Magnussen avgitt partsforklaring ved Asker og Vestre Bærum herredsrett.

Magnussen har nedlagt påstand:

«1. Asker og Vestre Bærum herredsretts overskjønn av 18. desember 1969 oppheves forsåvidt angår fastsettelse av erstatning for bygning under takstnr. 70, Alf Brede Magnussen, og saken hjemvises til ny behandling ved overskjønnsretten.

2. Alf Brede Magnussen tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.»

Asker kommune har nedlagt påstand:

«1. Asker og Vestre Bærum herredsretts overskjønn av 18. desember 1969 stadfestes i den utstrekning det er påanket.

2. Asker kommune tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.»

Side:518

Jeg finner at anken ikke kan føre fram.

For så vidt angår den del av eiendommen som dekker boligbehovet for Magnussen selv og hans husstand, er han tilkjent erstatning etter gjenanskaffelsesprinsippet i samsvar med de retningslinjer som er trukket opp ved avgjørelsene i Rt-1960-568 og 1965 134. Derimot kan jeg ikke se at det er noe grunnlag for å utstrekke prinsippet til også å omfatte eierens interesse i å ha sin datter med familie boende i samme hus i et tilfelle som det foreliggende. Jeg anser det for så vidt tilstrekkelig å vise til overskjønnsrettens begrunnelse, som etter min mening gir uttrykk for en riktig rettsanvendelse. Slik som saken ligger an, er det etter min mening uten interesse om Magnussen allerede da huset ble bygd - da hans datter var 7 år gammel - måtte ha hatt tanker om at hun kunne bo i huset når hun ble gift.

Avgjørelsen gjelder et ekspropriasjonsrettslig spørsmål av en viss prinsipiell interesse. Jeg finner derfor at saksomkostningene bør oppheves.

Jeg stemmer for denne

dom:

Overskjønnet stadfestes for så vidt det er påanket.

Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.

Dommer Gaarder: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Roll-Matthiesen, Schweigaard Selmer og justitiarius Ryssdal: Likeså.

Av overskjønnet (lagdommer Odd Galtung Eskeland som settedommer med skjønnsmenn): - - -

Motorvegen er planlagt med en bredde på 25 meter med 4 kjørefelt, midtrabatt og banketter på sidene. Hertil kommer veggrøfter, slik at vegen i alt tar ca. 30 meter. Endelig er pålagt byggegrenser, vanligvis 30 meter fra midten av nærmeste kjørebane, dvs. 22,5 meter fra vegkant.

Saksøkeren har lagt fram-uforandret fra underskjønnet-følgende

Alminnelige skjønnsforutsetninger: - - -

2. Ekspropriasjonens omfang. - - -

2.3. Hus innenfor eiendomsområdet for motorvegen med tilhørende kryss- og parallellforbindelser (avmerket med grønn skrafur på kart C-1, C-3, C-4, C-5 og C-6), eksproprieres til eiendom. Frist for fraflytning fastsettes for hvert enkelt takstnr. Jfr. pkt. 4.5. - - -

4.5. Spørsmål om økt ulempe som følge av utvidelse eller innskrenkninger av ekspropriasjonens oppgitte omfang som nevnt i pkt. 2.2. holdes utenfor skjønnet. Det samme gjelder utgifter i forbindelse med fraflytning som nevnt i pkt. 2.3. - - -

Side:519

I tillegg til disse alminnelige forutsetninger har kommunen i prosesskrift av 29. juni 1968 og i protokolltilførsel av 20. august s.å (til underskjønnet) meddelt at følgende kan legges til grunn for skjønnet: - - -

Takst nr. 70. - - -

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Eiendommen eksproprieres i sin helhet.

2. Eieren vil bli tilbudt erstatningstomt på Nedre Berger.

3. Mot betryggende pant i eiendommen og med panthavernes samtykke kan påregnes utbetalt inntil 75 % av den erstatning nærværende skjønn fastsetter for bebyggelsen, uten hensyn til om skjønnet er blitt rettskraftig. - - - Rettens bemerkninger:

Eiendommen har et areal på 2734 m2 med tomannsbolig bygget i 1951 og tilknyttet offentlige vann- og kloakkledninger. Den ligger til nåværende Drammensveg med ca. 15 m avstand fra huset til vegkant. Ved ekspropriasjonen går med til veganlegget av grunn ca. 2450 m2 og huset, og det er ikke reist innsigelse mot at hele eiendommen innløses. Eieren har akseptert erstatningstomt nr. 7 på Nedre Berger. - - -

Retten har vurdert eiendommen under ett. Den ville være fritatt for pristakst ved fri omsetning, og hvis eieren ville fraskille en tomt for salg til sønnen, ville prisforskriftene ikke gjelde, jfr. disses §3, nr. 5, men i andre tilfelle ville tomtesalget være underkastet pristakst. Ved takseringen av grunnen er det for ca. ett måls vedkommende gått ut fra en «gjenanskaffelsesverdi» tilsvarende den tildelte erstatningstomten og for det overskytende omsetningsverdien i strøket, idet man under enhver omstendighet ikke har noe annet å utmåle etter.

Den fremlagte tekniske beskrivelse for våningshuset er inntatt i underskjønnet, og retten viser til den. Det tilføyes at grunnarealet for huset er 10,2 x 8 m.

Våningshuset erstattes etter gjenanskaffelsesverdien - - -(Se sitat i Høyesteretts dom.)