Rt-1972-1326
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1972-12-21 |
| Publisert: | Rt-1972-1326 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 193/1972 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Solberg, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Sandene, Lorentzen, Hiorthøy, Gundersen, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §69, Straffeprosessloven (1887) §381, §384, §339, Krigsskadeerstatningsloven (1953)5-§56 |
Dommer Sandene: Radio-offiseren på M/S «Hamlet» avgikk 16. mai 1970 ved døden, mens skipet var på fart i Stillehavet (Molucca Sea) med bestemmelsessted Port Hedland i Australia. I samråd med overstyrmannen fastslo skipets kaptein dødsårsaken til metanolforgiftning, forårsaket av at forulykkede hadde drukket av en væske, innkjøpt til skipet som sprit til teknisk bruk i slutten av desember 1969 av en skipshandler i Yokohama. Spriten skulle brukes til en duplikatormaskn som ble betjent av radio-offiseren. - Kapteinen på tidspunktet for ulykken, A, hadde vært i tjeneste som kaptein om bord helt fra anskaffelsen av metanolen. Overstyrmann på tidspunktet for anskaffelsen, B, var bare vikarierende overstyrmann på M/S «Hamlet»; han fratrådte 26. januar 1970 da den faste overstyrmann, C, vendte tilbake fra ferie.
Spørsmålet om å gjøre strafferettslig ansvar gjeldende overfor kaptein A og overstyrmennene C og B har vært vurdert av Direktoratet for sjømenn, skipsinspektøren i Oslo, Eidsivating statsadvokatembeter og Drammen politikammer. Etter anmodning av 17. mars 1971 fra Eidsivating statsadvokatembeter utferdiget politimesteren i Drammen 25. mars 1971 slikt forelegg mot A:
«A, f. xx.xx.1933, M/S «Hamlet» Bruusgaard Kiøsterud & Co, Drammen, forelegges for overtredelse av straffelovens §339 nr. 2, jfr. sjømannsloven av 17/7 1953 §56 og kgl. resolusjon av 15/2 1963 §8 og §9, jfr. bestemmelser av 28/11 1964 fra Direktoratet for sjømenn, pkt. 1, hvoretter anskaffelse, oppbevaring og bruk av metanol ombord i skip er forbudt,
ved som skipsfører ombord i M/S «Hamlet» under opphold i Yokohama i Japan i desember 1969 ikke å ha utvist tilstrekkelig aktsomhet ved å anskaffe en kanne som inneholdt metanol og deretter oppbevart denne ombord i skipet iallfall frem til midten av mai 1970,
en bot til statskassen kr. 800,- kroneråttehundre - eller, hvis boten ikke betales/inndrives, en straff av fengsel i 20 - tjue - dager.»
Tilsvarende forelegg ble utferdiget også mot B, mens saken mot C ble henlagt etter bevisets stilling.
Side:1327
Kaptein A vedtok forelegget 30. april 1971 under et opphold i Norge, mens forelegget ikke ble vedtatt av B. I derpå følgende straffesak ble B ved Drammen byretts dom av 17. februar 1972 frifunnet og tilkjent kr. 800 i saksomkostninger. Grunnlaget for frifinnelsen var at B fratrådte tjenesten på M/S «Hamle!» 26. januar 1970. På dette tidspunkt opphorte derfor hans omsorgsplikt for metanolen, slik at han deretter ikke kan gjøres strafferettslig ansvarlig for væskens oppbevaring og bruk. Når det gjelder tidsrommet forut for fratredelsen, er - uttaler byretten - et eventuelt straffekrav bortfalt ved foreldelse.
I brev av 2. mars 1972 til Eidsivating statsadvokater tok advokat Heimark - under henvisning til den frifinnende dom i saken mot B - opp spørsmålet om påtalemyndigheten ville påanke det av A vedtatte forelegg, eller på annen måte foranledige at forelegget kunne bli opphevet. Om påtalemyndigheten ikke selv ønsket å ta noe initiativ, ble det bedt om at skrivet av 2. mars 1972 måtte betraktes som en foreløpig anke på vegne av kaptein A. Eidsivating statsadvokatembeter gav 20. mars 1972 uttrykk for at påtalemyndigheten ikke fant grunn til å søke opphevet det av A vedtatte forelegg. Etter klage til riksadvokaten tiltrådte denne 7. april 1972 statsadvokatenes avgjørelse.
Kaptein As anke gjelder både at vedtagelsen av forelegget lider av mangler, og at det er feil ved lovanvendelsen. Etter prosedyren for Høyesterett er ankegrunnene presisert slik:
Kaptein A vedtok forelegget fordi han trodde at han ble ansett som den eneste ansvarlige, og at det ville bli utferdiget forelegg bare mot ham. Han kjente ikke til at det var etterforskning og utferdiget forelegg mot B, mens B på sin side manglet tilsvarende kjennskap for As vedkommende. A vedtok forelegget for ikke å skape problemer for B eller andre. Forelegget mot B og den etterfølgende frifinnende dom i hans sak betydde derfor bristende forutsetninger for As vedtagelse av forelegget; dette må lede til at vedtagelsen oppheves. - Når det videre gjelder den ankegrunn som knytter seg til feil ved lovanvendelsen, anfører A at adgangen til å reise straffesak var foreldet for så vidt angår metanolanskaffelsen, da forelegget ble utferdiget 25. mars 1971. Anskaffelsen av metanolen fant nemlig sted i slutten av desember 1969, og da bare bøtestraff kan anvendes i det foreliggende tilfelle, er foreldelsesfristen ett år. For den øvrige del av forelegget, som refererer seg til oppbevaring av metanolen fram til mai 1970, har forsvareren under prosedyren for Høyesterett ikke fastholdt at forsett er påkrevd som skyldform, men erkjent at vedkommende straffebestemmelse også retter seg mot uaktsomme forhold. Han har imidlertid hevdet at A ikke har utvist noen uaktsomhet i forbindelse med metanoloppbevaringen på M/S «Hamlet». Forsvareren har særlig vist til at oppbevaring av giftstoff ikke hører til en kapteins ansvarsområde, slik sjømannsloven av 17. juli 1953 (nr. 25) kap. III avsnitt 1 fordeler oppgavene
Side:1328
gavene mellom skipsbefalet. - Forsvareren har nedlagt påstand om at As vedtagelse av forelegget oppheves.
Den foreliggende anke er ikke satt fram i rett tid, men da den dog er erklært innen 14 dager etter den frifinnende dom i Bs foreleggssak, antar jeg at Høyesterett etter omstendighetene bør ta As anke under behandling, jfr. straffeprosesslovens §384.
Jeg er kommet til at de foreliggende opplysninger skaper uklarhet om hvorvidt det forhold som er beskrevet i forelegget, er straffbart. Denne uklarhet tilsier at vedtagelsen av forelegget oppheves.
Om A trodde at han var den eneste under strafforfølgning, og om han av den grunn vedtok forelegget for å unngå at andre ble trukket inn, gjør etter min mening ikke at vedtagelsen mangler noen for en bindende viljeserklæring nødvendig egenskap, jfr. Salomonsens kommentar til straffeprosessloven I side 348-349 og for øvrig også kjennelse av Høyesterett i Rt-1968-601.
Når det videre gjelder spørsmålet om straffbarheten av det forhold som er beskrevet i forelegget, finner jeg grunn til først å nevne at vedkommende straffebestemmelse utvilsomt må ramme også uaktsomme overtredelser, jfr. kjennelse av Høyesterett i Rt-1970-427 som gjaldt et likeartet tilfelle, der uaktsomhet ble ansett tilstrekkelig som skyldform. At det faktiske forhold i forelegget er beskrevet som et uaktsomt forhold, utgjør følgelig ingen opphevelsesgrunn.
Forsvareren har anført at As forhold i tiden etter 25. mars 1970 - da det ikke kan bli spørsmål om foreldelse av adgangen til å reise straffesak - ikke er uaktsomt, fordi A etter sjømannslovens system med fordeling av oppgaver mellom de høyeste skipsoffiserer ikke var ansvarlig for oppbevaring av giftstoffer. Denne anførsel har imidlertid ikke tilknytning til noen av ankegrunnene etter straffeprosesslovens §381 og kan ikke føre fram.
Tilbake er så spørsmålet om adgangen til å reise straffesak for det i forelegget beskrevne straffbare forhold for noen del var foreldet da forelegget ble utferdiget 25. mars 1971, og videre hvilken betydning det i tilfelle vil ha at foreldelse er inntrådt for en del. - For så vidt det siste spørsmål angår, har Høyesterett antatt at forelegg ikke kan utferdiges når adgangen til å reise straffesak er foreldet, jfr. Rt-1923-367. Følgelig blir det av avgjørende betydning om adgangen til å reise straffesak for noen del var foreldet, da forelegget ble utferdiget. Er så tilfellet, antar jeg at vedtagelsen av forelegget i sin helhet bør oppheves.
Etter avsnitt I første ledd i de bestemmelser som Direktoratet for sjømenn utferdiget 28. november 1964, og som er gjengitt i forelegget, er anskaffelse, oppbevaring og bruk av metanol forbudt om bord i skip. Det kan da reises spørsmål om anskaffelsen, oppbevaringen og bruken kan ses som en sammenhengende
Side:1329
straffbar virksomhet. I så fall begynner foreldelsen først å løpe fra den dag, da den straffbare virksomhet er avsluttet, jfr. straffelovens §69 første ledd (slik bestemmelsen lød før lovendring av 14. april 1972 (nr. 15)), dvs. 16. mai 1970. I så fall var adgangen til å reise straffesak ikke for noen del foreldet da forelegget ble utferdiget. - Selv i forhold til kaptein A som var sammenhengende i tjeneste på M/S «Hamlet» fra anskaffelsen av metanolen til oppbevaringen og bruken tok slutt, og som hadde det alminnelige og øverste ansvar om bord, antar jeg imidlertid at anskaffelsen og oppbevaringen av metanolen neppe kan karakteriseres som en sammenhengende virksomhet. Jeg må derfor legge til grunn at foreldelsen løp særskilt for anskaffelsen av metanolen, og da fra slutten av desember 1969 med mindre et annet og senere utgangspunkt skulle følge av særlige bestemmelser, hvilket jeg kommer tilbake til. - Derimot antar jeg at oppbevaringen av metanolen naturlig kan ses som én sammenhengende virksomhet, hvilket betyr at foreldelsen først begynte å løpe 16. mai 1970, for hele oppbevaringsperioden fra slutten av desember 1969.
Er en straffbar handling forøvet på norsk skip, modifiseres imidlertid utgangspunktet for foreldelsesfristen. Etter straffelovens §69 fjerde (siste) ledd, slik bestemmelsen lød før endring ved lov av 14. april 1972 (nr. 15), begynner foreldelsen ikke sitt løp før fra den dag, da skipet er kommet til norsk havn eller til et sted med norsk konsul. Loven i denne ordlyd er den gunstigste for tiltalte. - Det er på det rene at M/S «Hamlet» ikke var i norsk havn i tiden mellom slutten av desember 1969 (da metanolen ble anskaffet) og 25. mars 1970 (ett år før forelegget ble utferdiget). Etter de for Høyesterett foreliggende dokumenter har imidlertid M/S «Hamlet» anløpt havn utenfor Norge i nevnte tidsrom, men for Høyesterett har det ikke foreligge! nærmere opplysninger om hvilke slike havner skipet har anløpt, tidspunktene for anløpene og om de anløpte havner har vært steder med norsk konsul. Fordi opplysningene således har manglet eller vært ufullstendige eller uklare, er det ikke mulig å vite om bestemmelsen i straffelovens §69 fjerde ledd kan ha betydning i saken.
Stillingen blir etter dette at det er mulighet for at adgangen til å reise straffesak for en del av saksforholdet i forelegget var foreldet da forelegget ble utferdiget 25. mars 1971. Under disse omstendigheter antar jeg at vedtagelsen av forelegge! bør oppheves i sin helhet.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
As vedtagelse av forelegg, utferdiget av politimesteren i Drammen 25. mars 1971, oppheves.
Dommer Lorentzen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Hiorthøy, Gundersen og Bendiksby: Likeså.
Side:1330