Rt-1973-1305

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1973-11-16
Publisert:	Rt-1973-1305
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 182/1973
Parter:	Statsadvokat Magnar Flornes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Wilhelm Mordt)
Forfatter:	Tønseth, Dick Henriksen, Sandene, Blom, Ryssdal
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §422, Straffeprosessloven (1887) §377, Sjødyktighetsloven (1903) §82

Dommer Tønseth: A, født xx.xx.1933, ble 16. januar 1973 av politimesteren i Halden forelagt en bot stor kr. 3.000, subsidiært fengsel i 20 dager, for overtredelse av straffelovens §422 første ledd, jfr. lov om statskontroll med skips sjødyktighet av 9. juni 1903 §82 tredje ledd. Grunnlaget for forelegget var at han

«søndag 10. desember 1972, noe før kl. 0600, under tjeneste som los ombord i M/S «- - -» under skipets fart nordover i det trange og urene farvann mellom Kuskjær og Løperungen i østre farled til Fredrikstad mellom Hvalerøyene, to ganger å ha for latt sin post På kommandobroen for å ha telefonsamtaler fra et telefonapparat bak et forheng i akterkant på babord side i styrhuset, med den følge at han kom ut av seilasens gang og tok feil av fyrlyktene på Kuskjær og Løperen, og fordi skipets fører for sent unnlot å gripe inn og overta navigeringen, grunnstøtte skipet på Løperungen kl.06.05,«- - -.»

Forelegget ble ikke vedtatt, og saken ble av politimesteren sendt Onsøy herredsrett til pådømmelse etter straffeprosesslovens §377. Under hovedforhandlingen ble foretatt den rettelse av forelegget som er nevnt i herredsrettens dom. A - og for øvrig også skipets fører mot hvem det samtidig var utferdiget forelegg

Side:1306

for hans forhold i forbindelse med grunnstøtingen - ble ved herredsrettens dom av 25. august 1973 frifunnet. Retten var satt med sjøkyndige domsmenn.

Saksforholdet og A's personlige forhold fremgår av domsgrunnene.

Politimesteren i Halden har når det gjelder frifinnelsen av A påanket herredsrettens dom til Høyesterett. Prinsipalt ankes det over lovanvendelsen, subsidiært over saksbehandlingen idet det angis at domsgrunnene antas å være ufullstendige. 1 ankeerklæringen er for øvrig anført:

«Ad: lovanvendelsen.

Det antas at retten har lagt en uriktig aktsomhetsnorm til grunn for sin frifinnelse, når den har funnet at tiltalte ved sitt forhold ikke har utvist grov uaktsomhet i tjenesten.

Retten har funnet at tiltalte burde ha ventet med å videresende den mottatte beskjed til losbåten inntil skipet var ute av Løperen. Det dreiet seg om en forholdsvis knapp tidsmargin På strekningen Lubbegrunn til hvit sektor nord for Kuskjær, og tiltaltes videresendelse av den mottatte beskjed bevirket at han kom ut av seilasens gang og tok feil av fyrlyktene på Kuskjær og Løperen. Retten har funnet at den utløsende faktor for det hendelsesforløp som resulterte i grunnstøtingen, var at den mottatte beskjed tok for lang tid i forhold til den forholdsvis knappe tidsmargin han hadde, og at dette igjen skyldtes at tiltalte hadde feilberegnet tidsmarginen.

Det antas at tiltalte ved dette sitt forhold har utvist grov uaktsomhet i tjenesten, særlig under hensyn til at han gjorde tjeneste som los ombord i et forholdsvis stort passasjerskip med over 400 personer ombord, at skipet gikk i et trangt farvann, at det var en svært mørk desembermorgen med sydvestlig kuling og med helt ekstraordinære strømforhold.

Ad: saksbehandlingen.

Domsgrunnene antas å være mangelfulle når det gjelder rettens begrunnelse for at den ikke har kunnet karakterisere tiltaltes forhold som grovt uaktsomt. Det fremgår ikke Klart av domsgrunnene om retten ved sin avgjørelse har tatt med i sin vurdering samtlige de momenter som er nevnt foran under lovanvendelsen, og som etter politiets mening bør føre til en så streng bedømmelse at forholdet bør ansees som grovt uaktsemt.»

Anken over saksbehandlingen kan etter min oppfatning ikke føre frem. Herredsrettens domsgrunner må anses som så utførlige som man med rimelighet kan kreve, og tilstrekkelige til at det kan prøves om den riktige aktsomhetsnorm er lagt til grunn ved herredsrettens vurdering av A's forhold.

Derimot har jeg funnet at anken over lovanvendelsen må tas til følge. Jeg nevner innledningsvis at det ifølge Høyesteretts praksis skal ganske meget til for å konstatere grov uaktsomhet i forhold til straffelovens §422. Jeg viser til Rt-1964-329 og de der nevnte tidligere avgjørelser samt til Rt-1970-1235. Etter min oppfatning var imidlertid A's forhold, slik herredsretten fant det

Side:1307

godtgjort og la til grunn for sin vurdering, så uforsvarlig at det fyller skyldkravet i denne bestemmelse. Jeg legger da til grunn følgende:

Herredsrettens domsgrunner må forstås slik at da primære årsak til grunnstøtingen var at los A ikke hadde bemerket at skipet passerte den hvite sektor fra fyrlykten på Løperen, Videre sies det at «den omstendighet at han ikke senere fant hvit sektor fra Løperen kan etter rettens mening bare forklares ved at skipet passerte denne sektor mens losen var opptatt med å videresende nevnte beskjed til losbåten». Og jeg forstår det slik at herredsretten bebreider ham at telefonsamtalen i større eller mindre grad har bortledet hans oppmerksomhet fra det som først og fremst var hans oppgave i øyeblikket: å overvåke navigeringen, og med den følge at han gikk glipp av den sektor som var avgjørende for tidspunktet for den dreining til babord som skulle bringe skipet inn i leden mellom Løperungen og Løperen. Videre bebreides han den forveksling av fyrlyktene på Kuskjær og Løperen som han gjorde seg skyldig i og som også hadde sammenheng med at han var blitt distrahert av telefonsamtalen.

Ved vurderingen av hans forhold anser jeg det blant annet også av betydning at tiltalte hadde med meget små tidsmarginer å gjøre, det tok således bare sekunder å passere den hvite sektor. Og skipet gikk med full fart, 15,5 knop, slik at det bare skulle en liten unøyakighet til for at et uhell kunne inntreffe. Situasjonen i seg selv tilsa derfor den ytterste oppmerksomhet fra losen. Også hensynet til de 435 personer ombord måtte skjerpe kravet til hans årvåkenhet med hensyn til de merker som var av betydning for navigeringen. Tiltaltes manglende oppmerksomhet var etter min mening så markert uforsvarlig at herredsretten må antas å ha stilt for små krav til A når den ikke fant hans forhold grovt uaktsomt i forhold til straffelovens §422 første ledd.

Forsvareren for Høyesterett har understreket at det var en tjenstlig samtale som foranlediget at losen gikk til telefonen. Hertil er å si at samtalen i hvert fall ikke hadde noen tilknytning til losingen av skipet. Heller ikke kan jeg se at det gjør hans stilling noe bedre om skipets fart På grunn av vind og strøm var større enn beregnet slik at den hvite sektor passertes før han ventet det. Det var så korte distanser det dreiet seg om og - som nevnt - så små tidsmarginer at det måtte anses høyst uforsvarlig å basere seg på helt ut normale vind- og strømforhold. - Kapteinens forhold, som også er trukket inn, anser jeg for å være uten betydning for vurderingen av los A's forhold.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

For så vidt angår A oppheves herredsrettens dom med hovedforhandling.

Kst. dommer Dick Henriksen: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Sandene, Blom og justitiarius Ryssdal: Likeså.

Side:1308

Av herredsrettens dom (sorenskriver Markus Endresen med sjøkyndige domsmenn, Ihv. sjøkapteiner Eilert Eilertsen og Arne Henriksen): - - -

Under hovedforhandlingen har aktor med politimesterens samtykke funnet grunn til å endre teksten i forelegget mot los A slik at ordene «og fordi skipets fører for sent unnlot å gripe inn og overta navigeringen, grunnstøtte skipet på løperungen kl. 0605» i siste avsnitt av forelegget utgår og erstattes med følgende ord «hvorved skipet grunnstøtte på Løperungen kl.0605». De tiltalte har ikke hatt noe å merke til endringen.

Tiltalte nr. l, A (senere betegnet som losen), er født xx.xx.1933 og bor på - - - . Han har skipsførereksamen fra 1966 og loseksamen ved Vasser losstasjon 1969. A har seilt som skipsfører i utenriks fart og ble ansatt som statslos i - - -distrikt,- - -loskrets, 1.3.1970.

Søndag 10. desember 1972 Kl. 0605 grunnstøtte passasjerskipet M/S « - - - » med 365 passasjerer ombord og med en besetning på 70 personer, på Løperungen i Hvaler under innseiling til Fredrikstad. Det var en svært mørk desembermorgen med sydvestlig kuling, anslått til styrke 8 Beaufort ved losstasjonen På Herføl, regntung luft og sterk innadgående strøm i Løperen. Det hadde vært tett nattetåke som imidlertid hadde lettet og været var noe disig men med en forholdsvis god fyrsikt.

Losen kom ombord i M/S « - - - » vest sydvest for Vidgrunn syd for innløpet til Løperen. Klokken var da 0545 - 10 minutter tidligere enn hva som var vaniig for denne båt - og losen overtok straks navigeringen. På broen var foruten losen, skipsføreren, vakthavende styrmann og rormannen.

Innover Løperen holdt skipet en fart på 15,5 knop som betegnes som skipets fulle fart i innenskjærs farvann og som er opplyst å være den for dette skip vanlige fart gjennom Løperen. Seilasen gikk opp mellom Kvernskjær og Fugletangskjær med lysbøyen på Kverneskjærgrunn til styrbord og da skipet på kurs 353 var vest og noe nord for Lubbegrunnen lot losen som vanlig skipet gå styrbord med kurs 0230 mot sydpynten av Skaalholmen. Denne kurs som er betegnet som sikker - sikringskurs - ville om den var blitt fulgt ha ført skipet øst for perungen. Det var imidlertid forutsetningen at skipet som vanlig skulle gå mellom Løperen og Løperungen, hvilket tilsa at skipet måtte gå babord over - skifte kurs - etter å ha passert hvit sektor fra fyrlykten på Løperen nord for Kuskjær.

Mens kursendringen ved Lubbegrunn foregikk ble skipet anropt over VHF'en av en utgående los som forgjeves hadde forsøkt å komme i kontakt med losbåten på Herføl og som ba om bistand til å videresende en beskjed til denne båt. Anropet gikk direkte inn på VHF'en - senere kalt telefonen - på broen og losen ble bedt om å ta telefonen av en person, som etter opplysningene bare kan ha vært vakthavende 1. styrmann B. Losen etterkom anmodningen etter å ha kontrollert at skipet var kommet på riktig kurs 023x. Han tok imot henvendelsen fra sin loskollega, hang telefonrøret på plass og gikk to skritt ut på broen hvor han kontrollerte at skipet holdt riktig kurs. Deretter kontaktet han losbåten og gikk så tilbake til sin tidligere plass i styrehusets forkant. Den tid det tok for ham å motta beskjeden, kontrollere skipets posisjon og levere beskjeden

Side:1309

videre til Iosbåten har han oppgitt til ikke over 1 minutt Noe etter at han var kommet tilbake til sin plass i broens forkant fikk losen spørsmål fra skipsføreren, som mente at skipet var kommet noe langt frem i farvannet, om han denne gang hadde til hensikt å gå øst for Løperungen. Umiddelbart etter ga skipsføreren ordre om hardt babord ror og slo halv fart akterover På babord maskin samt økte farten forover på babord maskin. Skipet svingte hurtig over til babord, men allerede mens det lå i babord sving beordret skipsføreren hardt styrbord ror og slo full fart forover på babord maskin og halv fart akterover på styrbord _ dette for å unngå at propellen skulle komme bort i stengrunn handlet så å si samtidig med skipsføreren med tilsvarende ordre til rormannen. Manøvren førte ikke frem og skipet tok grunnen ca. 15 meter inn på denne. Det var således ikke meget om å gjøre at skipet hadde gått Klar.

Retten skal bemerke:

1. Forelegget mot losen.

Retten er ikke ubetinget enig i den farvannsbeskrivelse som er gitt i forelegget. Etter bevisføringen kan det nok være trangt enkelte steder i Løperen, men farvannet må sies å være meget godt oppmerket og for den som er godt kjent og som ikke er avhengig av å navigere etter kart, frembyr Løperen ikke noen vansker for seilasen. Dette gjelder også for den forholdsvis smale passasje mellom Løperen og Løperungen. For en båt av M/S « - - - »s størrelsesorden byr passeringen normalt ingen problemer.

Forelegget gir etter rettens mening også et noe misvisende inntrykk av forholdene på kommandobroen - styrehuset - for den som benytter telefonen, VHF'en. Fra telefonapparatets plass ved siden av skipets radar På babord side akter er det full anledning å følge med seilasen på babord side, forover og i noen utstrekning til styrbord. I denne sak er det avgjørende at losen hadde kontroll til babord. Selve kommandobroen er smal og telefonen var i en avstand av 3,18m fra den plass i broens forkant hvor losen sto da han ble anmodet om å svare på anropet i telefonen. Etter omstendighetene er det etter rettens mening ikke dekning for uttalelsen i forelegget om at losen 2 ganger forlot sin post på kommandobroen for å ha telefonsamtaler fra et telefonapparat «bak et forheng i akterkant...». Retten finner at losen i den forstand det kreves i sjødyktighetslovens §82 tredje ledd, har vært på post på kommandobroen under hele den tid seilasen foregikk. Man kan ikke forstå nevnte lovbestemmelse slik at losen er avskåret fra å bevege seg fritt på kommandobroen når han bare fra det sted han befinner seg kan utøve forsvarlig kontroll med seilasen. Retten finner at losen etter forholdene hadde muligheter for dette og nevner at han etter sin forklaring som ikke er bestridt på dette punkt, tok to skritt frem På broen for å kontrollere at kursen ble riktig holdt etter at han hadde mottatt beskjeden fra sin loskollega. Han gikk deretter tilbake til apparatet og videresendte beskjeden til losbåten. Den omstendighet alene at losen, mens losingen pågikk, hadde en samtale av tjenstlig art over telefonen, gir ikke grunnlag for å hevde at losen opptråtte i strid med sine tjenesteplikter. Losdirektøren har under hovedforhandlingen gitt uttrykk for at losene for ikke å bli avledet under losingen, ikke har adgang til personlig å nytte -

Side:1310

anvende - de tekniske apparater som finnes ombord. De kan trekke fordelene av slike moderne hjelpemidler i navigeringen, men må Innhente informasjoner fra ansvarlig tredjemann. Losdirektøren har nevnt at forholdet, som etter hans mening også omfatter den, er omhandlet i et rundskriv fra tidlig i 1960-årene. Rundskrivet ble ikke dokumentert og retten er avskåret fra å vurdere dets innhold. Etter vitneavhørene anser retten imidlertid godtgjort at nevnte kommunikasjonsmiddel har innarbeidet seg som et fast og etter losenes mening nødvendig ledd i losvirksomheten. Det er etter rettens mening ikke tvilsomt at det i dagens situasjon er en kurant sak for en los å bruke telefonen for kontakt med andre loser og med de stasjoner som losene under losing finner å måtte ta kontakt med. Hvis forholdene under seilasen ikke tilsa det, kan man slik retten ser det ikke hevde at losen opptråtte i strid med sine plikter som los når han etter anmodning av person På broen, det må ha vært vakthavende 1. styrmann, tok telefonen for besvarelse av anropet. Det spørsmål retten etter dette må ta standpunkt til er om det på det tidspunkt losen tok telefonen var slike særlige forhold til stede med hensyn til seilasen at det måtte være Klart for ham at han opptatte i strid med sine plikter som los om han tok telefonen. Om dette er å anføre at det etter opplysningene hadde vært normal seilas frem til Lubbegrunn hvor kursen som hadde ligget på 353x ble lagt om til 023x mot Skaalholmens sydlige spiss. Denne holme ligger nordost for Løperen og kursen ble av losen oppgitt å være en sikker kurs, som om den ble holdt, ville gi skipet fri seilas ut av Løperen, dog øst for Løperungen. M/S « - - - » nytter imidlertid passasjen mellom Løperen og Løperungen d.v.s. vest for sistnevnte holme og dette tilsier at kursen blir lagt mer vest når skipet etter å ha passert hvit sektor fra fyrlykten på Løperen er Klar av Kuskjær på babord side. Kursendringen ved Lubbegrunn foregikk uten vansker og seilasen var da åpen frem til nevnte hvite sektor. Losen som hadde loset skipet gjentatte ganger over denne strekning regnet med at han hadde rimelig tid til å besvare anropet i telefonen før kursendring var nødvendig. Slik situasjonen fortonet seg i det øyeblikk losen ble anmodet om å ta telefonen var det etter rettens mening ikke noe å si på at han etterkom anmodningen. Etter den strekning som skulle utseiles før kursendring, hadde losen etter rettens beregninger vel 3 minutter på seg. Som foran nevnt gikk losen etter å ha besvart anropet ut på broen hvor han kontrollerte at skipet befant seg med Kuskjær fyr litt forrenom tvers på babord og i den mørke sektor av lykten på Løperen. Han gikk deretter tilbake til apparatet og videresendte meldingen til losbåten. Fra apparatet vendte han tilbake til forkanten av broen og han merket seg da en fyrlykt litt forenom tvers på babord som han tok for Kuskjær. Han rettet deretter sin oppmerksomhet forover for å få fatt i den hvite sektor fra fyrlykten på Løperen, men den viste seg ikke. Før han fikk orientert seg om grunnen hertil ble han stillet spørsmål fra skipsføreren om man ikke var kommet for langt frem i farvannet og nærmest samtidig med dette overtok skipsføreren navigeringen ved sin ordre om hardt babord. Losen har forklart at den tid han brukte på telefonen ikke var over ett minutt. Retten finner at han må ha brukt noe lenger tid enn dette. Etter rettens mening er det ikke grunn til å tvile på at den fyrlykt som losen så etter å ha besvart anropet fra sin kollega var Kuskjær som

Side:1311

påstått av ham. Den omstendighet at han ikke senere fant hvit sektor fra Løperen kan etter rettens mening bare forklares ved at skipet passerte denne sektor mens losen var opptatt med å videresende nevnte beskjed til losbåten. Han tok seg ved dette etter rettens mening for god tid med den forholdsvis knappe tidsmargin han hadde og burde ha iakttatt den forsiktighetsregel å vente med å videresende beskjed: til skipet var ute av Løperen Det er forståelig at han besvarte anropet, men noe uforståelig at han Ikke ventet med videreforsendelsen da det viste seg at anropet Ikke gjaldt forhold som hadde noe med hans egen losing å gjøre. Retten mener at losens feilberegning av den tidsmargm' han hadde å gå på mellom Lubbegrunn og den hvite sektor nord for Kuskjær bl.a. kan skyldes de ekstraordinære vind- og strømforhold som var gjeldende denne morgen og som kan ha medført at skipet fikk en langt større fart over grunnen enn hva som var påregnelig.

Slik retten etter foranstående ser saken var skipet kommet ut av hvit sektor og inn i Løperlyktens røde sektor da losen etter avsluttet telefonbeskjed kom tilbake til sin tidligere plass i broens forkant. Det kan etter rettens mening ikke være tvilsomt at den røde lykt som han så var Løperen fyrlykt og ikke som antatt av ham Kuskjær lykt, som gir lysblink hvert tredje sekund. Det må bebreides losen at han utelukkende konsentrerte seg om å få øye på den hvite sektor. Hadde han kontrollert den røde lykten nærmere ville han i tide ha forstått at det var lykten på Løperen som han så.

Retten kan ikke gi losen medhold i at hans forveksling av lyktene må skyldes at Løperlykten ikke fungerte som den skulle denne morgen. Det er under saken ikke kommet frem opplysninger som gir støtte for losens anførsler herom.

Det er rettens bestemte inntrykk at losen som er en erfaren og dyktig sjømann ydet sitt beste for sikker losing på omhandlede tur. Den feilberegning han gjorde seg skyld i når det gjaldt den tidsmargin han mente å ha på strekningen Lubbegrunn og hvit sektor nord for Kuskjær må etter hva som er nevnt sees som en utløsende faktor for det hendelsesforløp som resulterte i grunnstøtningen. Feilberegningen vil imidlertid kunne skyldes andre faktorer enn en øyeblikkelig menneskelig svikt hos en ellers meget kompetent mann og retten nevner i denne forbindelse den betydning det kan ha hatt at strømforholdene var helt ekstraordinære i Løperen denne morgen. Selv om retten foran har funnet grunn til å bebreide losen for hans feilvurdering av tiden og hans forveksling av fyrlyktene på Kuskjær og Løperen, er det etter rettens mening intet grunnlag for å karakterisere hans forhold som grovt uaktsomt.

Etter dette blir losen å frifinne for de forhold som er omhandlet i forelegget. - - -

Side:1312