Hopp til innhold

Rt-1975-476

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1975-04-30
Publisert: Rt-1975-476
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 40/1975
Parter: Statsadvokat Ole Haugstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans A Hegje).
Forfatter: Stabel, Mellbye, Michelsen, Bølviken, Ryssdal
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeloven (1902) §63, §31


Dommer Stabel: Midhordland herredsrett avsa den 14. febr. 1975 dom med denne domsslutning:

«1. A, født xx.xx.1941, dømmes for overtredelse av trafikkl. §31 første ledd, jfr. §17 første ledd og §24 første ledd alt sammenholdt med strl. §63, til en straff av bot stor kr. 1.000,- - kronerettusen - subsidiært fengsel i 14 - fjorten - dager.

2. A frifinnes for overtredelse av veitrafikkl. §31, første og annet ledd, jfr. §22, første og annet ledd.

3. Saksomkostninger ilegges ikke.»

Frifinnelsen i domsslutningens post 2 gjaldt blant annet et tiltalepunkt om at A den 16. mai 1974 ca. klokken 23 på sin bopel nøt alkohol skjønt han forstod eller måtte forstå at det kunne bli politietterforskning på grunn av hans kjøring umiddelbart forut da han i tiden mellom kl. 21 og 22.30 hadde kjørt uregistrert motorvogn fra bopelen på Tælavåg til kaien samme sted og tilbake uten å ha førerkort.

Politimesteren i Hordaland har anket over lovanvendelsen og saksbehandlingen for så vidt angår frifinnelsen på dette punkt. Hans anke er begrunnet slik:

«Påtalemyndigheten antar at domstolen har lagt en uriktig forståelse av veitrafikkl. §22 annet ledd til grunn når den finner

Side:477

å måtte frifinne etter tiltalebeslutningens post II, pkt. 2 - overtredelse av veitrafikkl. §22 annet ledd. Retten har funnet bevist at den ulovlige kjøringen med uregistrert kjøretøy og uten førerkort fant sted over en strekning på 150-200 meter og retur fra tiltaltes bopel gjennom Tælavåg sentrum til Tælavåg kai og tilbake. Strekningen har en konsentrert bebyggelse og bosetting, således at tiltalte måtte regne med å bli observert og innrapportert til politiet. Når så retten bemerker at tiltalte ikke kan sies å måtte forstå at denne kjøringen kunne medføre politietterforskning, kan en ikke se at dette, slik anført i domsgrunnene, er overensstemmende med Høyesteretts dom gjengitt i Rt-1960-1409. Retten bemerker videre at der intet er å utsette på selve kjøringen. påtalemyndigheten antar at forbudet mot etterfølgende drikking ikke bare omfatter de tilfellene hvor kjøringen har gitt seg ytre utslag som kan føre til politietterforskning, men også hvor det er selve den omstendighet at vedkommende har kjørt som kan føre til slik etterforskning. En viser i denne forbindelse til Høyesteretts dom inntatt i Rt-1965-14.

Anken over saksbehandlingen har sitt grunnlag i at påtalemyndigheten mener domsgrunnene er altfor uklare og ufullstendige til at man kan se om retten her har bygget frifinnelsen på en riktig forståelse av loven.»

Om sakens faktiske bakgrunn henviser jeg til herredsrettens domsgrunner.

Jeg finner at anken over saksbehandlingen bør tas til følge.

Som begrunnelse for frifinnelsen heter det i herredsrettens domsgrunner:

«I dette tilfelle er der intet å bemerke på selve kjøringen. Den har skjedd uten noe uhell eller andre uregelmessigheter. Kjøringen foregikk over en strekning på l50-200 meter og retur. Det straffbare forhold som foreligger ved denne kjøring er at bilens fører, tiltalte, ikke innehadde gyldig førerkort og at bilen ikke var registrert og således påsatt kjennetegn. Det fremkommer ikke at tiltalte på kjøreturen ble tilsnakket av noen for dette forhold.

Utifra dette er retten kommet til at tiltalte ikke kan sies å måtte forstå at denne kjøring kunne medføre politietterforskning. - - -

Jeg er enig med påtalemyndigheten i at denne begrunnelse ikke er tilstrekkelig til frifinnelse. I tråd med hva som ble lagt til grunn av Høyesterett i Rt-1965-14 antar jeg at forbudet i vegtrafikklovens §22 annet ledd mot å nyte alkohol m.v. i de første 6 timer etter kjøring av motorvogn, ikke bare omfatter tilfelle hvor kjøringen har gitt seg ytre utslag som kan føre til politietterforskning, men også hvor det er selve den omstendighet at vedkommende har kjørt som kan føre til slik etterforskning, særlig da på grunn av mistanke om påvirkning av alkohol under kjøringen. At kjøringen i dette tilfelle fant sted over en kort strekning og at tiltalte under kjøringen ikke ble tilsnakket

Side:478

av noen for angivelig straffbart forhold, kan for så vidt ikke være avgjørende. I forbindelse med de subjektive straffvilkår burde herredsretten ha vurdert muligheten for at tiltalte var blitt observert og for at politiet ville sette i gang etterforskning, og hvordan disse muligheter fremstilte seg for tiltalte. Jeg peker her på at A bare noen få dager tidligere var blitt forhørt av politiet og hadde fått sitt førerkort beslaglagt på grunn av mistanke om promillekjøring.

Det blir min konklusjon at herredsrettens dom med hovedforhandling bør oppheves for så vidt A er frifunnet etter tiltalens post II nr. 2, vegtrafikklovens §22 annet ledd.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Herredsrettens dom med hovedforhnndling oppheves for så vidt A er frifunnet etter tiltalens post II nr. 2, vegtrafikklovens §22 annet ledd.

Dommer Mellbye: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Michelsen, Bølviken og justitiarius Ryssdal: Likeså.