Rt-1976-922
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1976-08-25 |
| Publisert: | Rt-1976-922 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 109/1976 |
| Parter: | Statsadvokat Ole Haugstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Stabel, Bølviken, Michelsen, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §17, Straffeloven (1902) §52, §22, §24, §31 |
Dommer Schweigaard Selmer: Romsdal herredsrett avsa 19. mai 1976 dom med slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1935, dømmes for forseelse mot vegtrafikklovens §31 første ledd jfr. §17 annet ledd til fengsel i 30 - tretti - dager.
Side:923
Fullbyrdelsen av straffen utsettes etter straffelovens §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.
2. A dømmes til å erstatte statskassen saksomkostninger med kr. 250,- - kronertohundreogfemti -.»
Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for en straff av ubetinget fengsel i 24 dager.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.
Politimesteren i Romsdal har anket over straffutmålingen og har fremholdt at her burde vært anvendt ubetinget fengselsstraff.
Jeg finner at anken bør tas til følge.
A er dømt for å ha latt en annen, B, kjøre sin bil uten å forvisse seg om at B hadde førerkort og til tross for at B var påvirket av alkohol. Blodprøver tatt ca. en time etter at bilkjøringen var endt med et trafikkuhell, viste en promille på 1,83 for Bs vedkommende og 1,95 for A.
Etter det nærmere saksforhold, blant annet at A hadde sett B i hotellets bar og bistro, finner jeg det grovt uaktsomt av A å la B kjøre bilen uten nærmere å undersøke om B var påvirket.
Enhver kjøring med beruset bilfører betyr en fare. Det må derfor kreves en ansvarsbevisst holdning hos den bileier som låner ut sin bil. Jeg finner As forhold så klanderverdig at det kvalifiserer til en ubetinget fengselsstraff. Straffetiden kan passende settes til fengsel i 24 dager.
Jeg stemmer for denne
dom:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Straffen settes til fengsel i 24 - tjuefire - dager.
2. Bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av straffen går ut.
Dommer Stabel: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Bølviken, Michelsen og Bendiksby: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Jens Christophersen med domsmenn): - - -
Retten bemerker:
Tiltalte er som nevnt salgsrepresentant for et Bergensfirma. Ca. en uke før 9.2. 1976 traff han i Molde B som han ikke kjente fra før. Sammen dro disse til Kristiansund, hvor tiltalte bodde hos B.
9.2. 1976 ved middagstider kjørte begge tilbake til Molde i den firmabilen som tiltalte disponerte. B kjørte bilen hele vegen. Det er på det rene at B ikke hadde førerkort. I Molde tok de inn på hotell Alexandra i samme rom. Planen var at B neste dag skulle reise med fly til Oslo, mens tiltalte skulle kjøre til Bergen. De
Side:924
ombestemte seg i løpet av kvelden, og bestemte seg for å kjøre til Oslo på natten. B hadde fortsatt bilnøkkelen etterat han hadde fått den i Kristiansund. B kjørte. Allerede etter ca. 100 m kjørte bilen opp på fortauet i Storgata og inn i speilglassruten i en tobakksforretning. Dette skjedde ca .kl. 22.15.
Samme kveld kl. 23.15 ble det av B tatt blodprøve som viste en promille på 1,83. Han er senere dømt av Kristiansund forhørsrett for overtredelser av vegtrafikklovens §22 og §24.
Blodprøve av tiltalte ble tatt kl. 23.50. Han hadde da en promille på 1,95, men legens konklusjon på den kliniske undersøkelse lød «ikke påvirket».
Retten finner det godtgjort at tiltalte før turen startet fra Kristiansund ikke hadde spurt B om han hadde førerkort. Tiltalte gikk ut fra at dette var tilfelle fordi B fortalte at han hadde kjørt trailer og at han nå skulle kjøpe bil selv. Det var etter rettens mening uaktsomt av tiltalte at han ikke foretok nærmere undersøkelse av om B virkelig hadde førerkort, jfr. kjennelse i Rt-1974-646 og 1125.
Videre finner retten at det er grunn til ytterligere å bebreide tiltalte at han lot B kjøre bilen samme kveld da de begge var forholdsvis sterkt beruset. Tiltalte har riktignok forklart at han ikke kjente til om B hadde nydt noe alkohol, men tiltalte hadde vært sammen med B i hotellværelset, der iallfall tiltalte drakk en del vodka, og tiltalte hadde sett B i hotellets bistro og i baren. Under disse forhold hadde tiltalte oppfordring til å direkte spørre B om han var påvirket.
Tiltalte er etter dette straffskyldig i samsvar med tiltaltebeslutningen.
Rettens flertall, domsmennene - finner at straffen passende kan settes til betinget fengsel i 30 dager. Flertallet legger da vekt på at tiltalte har et rent rulleblad fra før og på hans opplysninger om at han mister sin stilling og har hatt en slik psykisk belastning på grunn av denne saken at han nå har gått sykemeldt i ca. en måned.
Mindretallet - rettens formann - stemmer for ubetinget fengsel i 24 dager, og viser til at rettspraksis har vært streng i tilsvarende saker, jfr. senest dom i Rt-1975-43. - - -