Rt-1979-1047

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1979-09-22
Publisert:	Rt-1979-1047
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 107/1979
Parter:	Ola Aamodt (advokat Jens Sunde - til prøve) mot Magne Dag Bragelien (høyesterettsadvokat Johs. Thallaug).
Forfatter:	Hellesylt, Michelsen, Skåre, Tønseth, Stabel
Lovhenvisninger:	Odelsloven (1974) §21, §64

Dommer Hellesylt: Saken gjelder krav om hvorvidt odelsløsning av eiendommen Søre Koloen, gnr. 308 bnr. 2 i Sel, kan nektes etter odelslovens §21 annet ledd. Eiendommen ble ved skjøte datert 10. juli 1976, tinglyst 26. august samme år, overdratt fra Erik Kolloen til Magne Dag Bragelien. Ved stevning til Nord-Gudbrandsdal herredsrett datert 17. februar 1977 har Ola Aamodt reist odelssøksmål mot Magne Dag Bragelien. De to parter i saken er begge søstersønner av Erik Kolloen, Ola Aamodt av Kolloens eldste søster, Magne Dag Bragelien av den yngste. Det er uomtvistet at Ola Aamodt står foran Magne Dag Bragelien i odelsrekkefølgen.

Etter krav fra saksøkte ble spørsmålet om løsning burde nektes etter odelslovens §21 tatt opp til særskilt behandling etter odelslovens §64.

Nord-Gudbrandsdal herredsrett avsa den 4. oktober 1977 dom med denne domsslutning:

«Magne Dag Bragelien blir frifunnen.

Ola Aamodt ber dei lovbundne kostnadene i samband med saka.

Sakskostnad elles blir ikkje pålagd.»

Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for at løsningskravet skulle tas til følge.

Ola Aamodt anket dommen til Eidsivating lagmannsrett, som den 2. oktober 1978 avsa dom med slik domsslutning:

«Herredsrettens dom stadfestes.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Også i lagmannsretten, som ble satt med fire domsmenn, var det dissens, idet to av lagdommerne kom til samme resultat som mindretallet i herredsretten.

Ola Aamodt har anket dommen til Høyesterett.

Om saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere instanser viser jeg til herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner.

Til bruk for Høyesterett er det ved bevisopptak gitt forklaringer av begge parter og av Erik Kolloen. Det er videre for Høyesterett framlagt en del nye dokumenter og opplysninger, men disse har ikke brakt saken i noen vesentlig annen stilling enn for herredsretten og lagmannsretten.

Ola Aamodt hevder at det i lagmannsrettens dom foreligger feil så vel med hensyn til rettsanvendelsen som ved bevisbedømmelsen. Han har i denne sammenheng for Høyesterett stort sett gjort gjeldende de samme anførsler som for lagmannsretten.

Når det gjelder rettsanvendelsen, anføres at lagmannsretten har lagt en uriktig generell norm til grunn etter odelslovens §21 annet ledd, som her kommer til anvendelse. Det er de ytterliggående tilfelle

Side:1049

- nærmest misbrukssituasjoner - bestemmelsen tar sikte på å ramme. For at løsning skal kunne nektes, må det være «klårt urimeleg» om løsningsmannen driver eieren bort. I dette ligger at det må være klar og vesentlig overvekt av urimelighet. Og ved vurderingen kan bare de momenter telle med som ligger utenfor normalsituasjonen i løsningstilfellene. Dette følger også av rettspraksis, jfr. særlig Rt-1978-268. Denne dommen gjelder odelslovens §21 første ledd, men regelen er den samme etter annet ledd. To dommer som gjelder tilsvarende kriterier i odelslovens §35, jfr. Rt-1978-352 samt Høyesteretts dom av 23. august 1979, L.nr. 86/1979, [Rt 1979 866] støtter disse synspunkter.

Det er videre en feil ved rettsanvendelsen at lagmannsretten har tatt hensyn til irrelevante momenter ved vurderingen av om lovens vilkår for å nekte løsning foreligger, således når lagmannsretten har lagt vekt på at Søre Koloen ingen jordbruksmessig betydning ville ha for Ola Aamodt, og at den, sammen med den eiendom Ola Aamodt driver nå, ikke som jordbrukseiendom vil gi eksistensgrunnlag for en familie. Det er på det rene at Søre Koloen er odelsjord etter odelslovens §1 §2. Når dette er tilfellet, er det en feil å begrense løsningsretten ut fra en konkret vurdering av eiendommens jordbruksmuligheter.

Dersom disse momenter likevel skal tillegges betydning, gjør Ola Aamodt subsidiært gjeldende at det foreligger feilaktig bevisbedømmelse fra lagmannsrettens side angående de jordbruksmessige forhold.

De to eiendommer vil kunne gi levebrød for en familie, særlig hvis eiendommene utnyttes til fedrift. Det er for øvrig - i motsetning til hva lagmannsretten har lagt til grunn - enighet mellom partene om at det kan dyrkes korn, poteter og gress på Søre Koloen, og at eiendommen er egnet for maskinell drift.

Den omstendighet at Ola Aamodt eier en eiendom fra før, er ikke til hinder for at han kan løse også Søre Koloen. Odelslovens §14 gjelder bare mellom søsken, og for eiendommer som er i samme slekt. Det er irrelevant å legge vekt på at den ankende part har en eiendom fra før, iallfall når denne ikke gir grunnlag for underhold av en familie.

Ola Aamodt anfører at hans interesse ikke er svakere enn normalt for en odelsløser. Han har tilknytning til bondeyrket og til den eiendom han vil løse. Han ønsker å bruke eiendommen som tilleggsjord, og vil om nødvendig oppfylle bo- og driveplikten.

Ola Aamodt gjør videre gjeldende at Magne Dag Bragelien ikke har sterkere tilknytning til eiendommen enn han selv. At den tidligere eier Erik Kolloen og hans søster Ragnhild ønsket at Bragelien skulle overta eiendommen, kan det ikke legges noen - eller iallfall bare svært liten - vekt på.

Når Bragelien må skaffe seg et nytt hjem og et nytt sted for sin næring, er dette en normal følge av en odelsløsning. Dessuten var Bragelien før han flyttet inn, klar over at løsningsretten ville bli gjort gjeldende, og han har fått utskilt en tomt fra sin farsgård som han vil

Side:1050

kunne bygge hus på. Han er 29 år, - og flytting i så ung alder kan ikke anses særlig tyngende.

Ola Aamodt har nedlagt denne påstand:

«1. Ola Aamodt kjennes berettiget til å løse eiendommen Søre Koloen gnr. 308, bnr. 2 i Sel fra Magne Dag Bragelien.

2. Ola Aamodt tilkjennes saksomkostninger for herredsretten, lagmannsretten og Høyesterett.»

Magne Dag Bragelien hevder at lagmannsrettens dom er riktig. Det vil i den foreliggende situasjon være klart urimelig at Ola Aamodt får gjøre løsningsrett gjeldende. Lagmannsretten har forstått og anvendt odelslovens §21 annet ledd riktig.

Bragelien er enig i at man må ta utgangspunkt i §21 slik denne ble tolket av Høyesterett i avgjørelsen i Rt-1978-268, men anfører at de interesser Ola Aamodt har, er så beskjedne etter sin art og etter sin styrke at vilkårene for å nekte løsning foreligger.

Med hensyn til arten av interessen, pekes på at det er tilleggsjord som søkes ervervet. Dette er en interesse av slik art at den ikke kan telle med ved den rimelighetsvurdering som må foretas. Å løse en gård på odel for å legge den til en annen gård bryter med prinsippene i odelsloven, jfr. odelslovens §14 som skal hindre oppsamling av jord.

Når det gjelder styrken av interessen, anføres at Ola Aamodt har en gård fra tidligere. Han utestenges således ikke fra noen spesiell levevei om løsning nektes, han kan fortsette som jordbruker. Dette skiller denne saken fra de saker som har vært oppe for Høyesterett tidligere. Ola Aamodt er lærer, og han kan utøve dette yrke i tilknytning til sin egen eiendom ved sin drift av leirskole. Verdien av tilleggsjorden er for øvrig så liten at den ikke vil ha noen faktisk betydning for driften av den eiendommen Ola Aamodt har fra før. Det kan med god grunn hevdes at det ikke foreligger noe jordbruksmessig grunnlag for at Aamodt skal få løse eiendommen Søre Koloen. Dermed blir hans interesse svak.

Magne Dag Bragelien anfører videre at det i saken her ikke dreier seg om noen tilknytning til en foreldregård, slik tilfellet er i de forhold som går inn under odelslovens §21 første ledd. Anvendelsen av kriteriet «klårt urimeleg» blir annerledes når det ikke er tale om foreldregården, det skal da mindre til for å nekte en løsning.

Bragelien peker dessuten på at om han får beholde eiendommen, vil den forbli i slekten. Han er selv oppvokst på gård, og vil nytte eiendommen til sauehold. I 1974 fikk han tilsagn fra Erik Kolloen om at han skulle få overta gården. Selgerens ønske må tillegges betydelig vekt, særlig i betraktning av at det er et godt forhold mellom selgeren og begge parter i saken. Det er således ikke noe motsetningsforhold mellom Erik Kolloen og Ola Aamodt som er årsaken til at Bragelien er foretrukket, dette skyldes at Bragelien ikke hadde noen eiendom før.

Magne Dag Bragelien har som et generelt synspunkt sterkt understreket at man ikke kan tolke uttrykket «klårt urimeleg» strengt i

Side:1051

disfavør av den som sitter på eiendommen. Han anfører i denne sammenheng at de sterkeste angrep på loven av 1821 nettopp gikk på den ubetingede fortrinnsrett for den bedre odelsberettigede. Reformen i odelslovens §21 var helt nødvendig for å opprettholde odelsretten. Poenget var å utvide adgangen til å la en bedre berettiget måtte stå tilbake, slik at ikke bare misbruk, men også urimelig bruk av odelsretten, kan rammes. Hvis bare de klare tilfelle av misbruk blir rammet av §21, er man i realiteten tilbake der man var etter den tidligere rettstilstand. Dette vil komme på tvers av den alminnelige rettsoppfatning, noe også domsmennenes standpunkt i herredsretten og lagmannsretten i nærværende sak kan sies å gi en indikasjon på.

Magne Dag Bragelien har nedlagt denne påstand:

«Lagmannsrettens dom stadfestes, dog slik at Magne Dag Bragelien tilkjennes saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett.»

Jeg er kommet til at den ankende part må gis medhold, og kan stort sett slutte meg til de begrunnelser som er gitt av herredsrettens og lagmannsrettens mindretall, idet jeg skal tilføye:

Ved avgjørelsen tar jeg utgangspunkt i Høyesteretts dom i Rt-1978-268. Førstvoterende uttalte der blant annet:

«Enhver odelsløsning innebærer at den aktuelle besitter av odelsgodset fordrives av odelsløseren. Dette ligger i selve odelsrettens innhold og gir i de normale tilfeller ikke i seg selv noe grunnlag for å hindre løsning. Rimelighetsvurderingen etter lovens §21 må derfor ha dette som utgangspunkt. Det er de øvrige omstendighetene omkring odelsløsningen som må vurderes, og bestemmelsen finner da anvendelse når de interesser som odelsløseren fremmer, er så beskjedne etter art og styrke i forhold til hva saksøkte i tilfelle må ofre at resultatet blir klart urimelig. «Det må vere ei monaleg overvekt av omsyn som talar mot å tillate løysing.»

Denne uttalelse er jeg enig i, og de synspunkter den gir uttrykk for, må også legges til grunn ved anvendelsen av odelslovens §21 annet ledd. Jeg er ikke enig med Magne Dag Bragelien i at kriteriet «klårt urimeleg» må anvendes på en annen - og mindre streng - måte når det ikke er tale om farsgården, enn i det tilfelle da løsningen gjelder denne.

Den foreliggende sak særmerkes blant annet ved at ingen av de to pretendentene til eiendommen, Magne Dag Bragelien som nå eier den, og Ola Aamodt som ønsker å løse den, har noen spesielt sterk interesse i eiendommen. Det er ikke deres foreldregård, og ingen av partene har bodd på eiendommen. De har begge hatt en viss tilknytning til den, ved at eiendommen i en periode har vært drevet sammen med Ola Aamodts foreldregård, og i de senere år sammen med den eiendom Magne Dag Brageliens far eide, og som nå drives av Brageliens eldre bror. Videre er stillingen den at ingen av partene har jordbruksdrift som hovednæringsvei.

At Magne Dag Bragelien må flytte som følge av løsningen, hører med til de normale følger av en odelsløsning, som det ikke kan legges

Side:1052

nevneverdig vekt på. Jeg peker ellers i denne sammenheng på at allerede før han kjøpte og flyttet til eiendommen, var Bragelien gjort oppmerksom på at odelssøksmål ville bli reist.

Heller ikke kan jeg se at den omstendighet at Ola Aamodt allerede har eiendom fra før, kan være et avgjørende argument mot å nekte løsning, iallfall ikke under de foreliggende omstendigheter. At dette skulle være i strid med prinsippene i odelsloven, finner jeg uholdbart.

Jeg anser det ikke nødvendig å ta noe generelt standpunkt til hvorvidt jordbruksmessige hensyn eller jordbruksrasjonaliseringshensyn er irrelevante ved vurderingen av om det vil være klart urimelig å tillate løsning. Slik forholdene ligger an i saken her, synes slike hensyn verken å tale for eller mot at Ola Aamodt får overta eiendommen. Det synes i så henseende nokså likegyldig hva enten Bragelien eller Aamodt driver eiendommen.

Så vidt likt som de to parter står, finner jeg det ikke særlig tvilsomt at lovens strenge vilkår for å nekte odelsløsning, ikke er oppfylt. Noen konkret rimelighetsvurdering av hvem som burde få sitte med eiendommen, gir ikke odelsloven anvisning på.

Saksomkostninger er jeg kommet til ikke bør tilkjennes for herredsrett og lagmannsrett. Jeg legger vekt på at Magne Dag Bragelien vant i begge disse retter. Da saken ble reist og herredsrettens dom avsagt, forelå ikke den avklaring når det gjelder forståelsen av odelslovens §21, som Høyesteretts praksis har ledet til. Heller ikke forelå Høyesteretts dom på det tidspunkt saken kom inn for lagmannsretten. Men etter den foreliggende rettstilstand hadde Ola Aamodt god grunn for å anke saken til Høyesterett, og når han da vant, finner jeg at han må tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.

Den ankende parts prosessfullmektig har framlagt oppgave overensstemmende med tvistemålslovens §176 annet ledd. Hans utlegg for Høyesterett er oppgitt til kr. 4.901,-. Til dette kommer salær til prosessfullmektigen. Jeg finner at de samlede omkostninger bør settes til kr. 13.000,-.

Jeg stemmer for denne

dom

1. Ola Aamodt kjennes berettiget til å løse eiendommen Søre Koloen. gnr. 308 bnr. 2 i Sel, fra Magne Dag Bragelien.

2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Magne Dag Bragelien til Ola Aamodt 13.000 - trettentusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

3. Saksomkostninger for øvrig tilkjennes ikke.

Dommer Michelsen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Skåre, Tønseth og Stabel: Likeså.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Steinar O. Anderssen med domsmenn): - - -

Side:1053

Eigedommen Koloen Søndre ligg på nordøstre sida av Gudbrandsdalslågen på Sjoa. Den består av omlag 25 da. dyrka mark, ca. 200 da utmark, derav ca. 130 da produktiv barskog. Til eigedommen høyrer det ei seterkve på ca. 25 da på Kolosetra og almenningsrett i Resset almenning. Den dyrka marka består av fire åtskilde teigar, to på øvre sida av jarnvegen og to ut mot lågen der husa ligg. Der er ein gjestgiveribygning, eit tømra våningshus, ei stor tømra løe og eit uthus på garden. Løa og særleg uthuset er dårleg. Tilveksten i skogen er rekna til omlag 16 kbm barskog for året.

Partane i saken er båe nevøar av den tidlegare eigaren Erik Kolloen som no er 60 år.

Eigedommen vart i 1904 kjøpt av Erik Kolloens far, Mathias E. Kolloen. Mathias døydde i slutten av 1920-åra, og enkja Rønnaug satt i uskiftet bu då ho i 1937 selde eigedommen til sonen Erik Kolloen.

Mathias og Rønnaug Kolloen hadde ni born, derav to gutar, Arvid som er død og Erik som er ugift og utan born. Saksøkjaren, Ola Aamodt, er eldste son åt eldste dottera Astrid, medan den saksøkte er son av den yngste dottera, Reidun.

Ola Aamodt er født xx.xx.1934, utdanna som lærar, gift og har tre born i alderen 14 år og nedover, Han har vori lærar m.a. i barneskulen på Sjoa, der han hadde fast stilling til 1968. Seinare har han drivi med leirskole og ungdomsherberge heime på farsgarden Aamodt, gnr. 319 bnr. 1 i Sel. Denne overtok han i 1972. Eigedommen Aamodt består av ca. 50 da dyrka mark, 200-300 da skog og det er seter til eigedommen på Kulisetra. Driftsbygningen på garden er delvis omgjort, slik at det m.a. i gjødselkjellaren no er dusjar, toalett m.v. for leirskoleelevane. Fjøset er og oppussa for same føremålet. Det er og ein mindre 2-stjerners campingplass på eigedommen.

Det meste av tida åt Ola Aamodt går med til leirskolen og campingdrifta, men saman med far sin og eldste sonen driv han jordvegen med korn og poteter. Det har ikkje vori mjølkeproduksjon på Aamodt sidan 1958. Ola Aamodt er allergisk ovanfor husdyr, særleg hest. Han har inga jordbruksutdanning.

Magne Dag Bragelien er født xx.xx.1949, han har teke handelsskole og 3 årig landbruksmekanikarutdanning, han elles inga landbruksutdanning, han er gift og har eitt mindre barn. Han budde fram til påska 1977, då han flytta til Koloen Søndre, på farsgarden Bragelien, gnr. 320 bnr. 1 i Sel. Denne vart i 1974 overteke av hans eldste bror, Per Arvid Bragelien. Magne Dag er maskinhaldar og har ein mann i arbeid. Han har ein traktorgravar, ein Brøyt gravemaskin og ein lastebil, samla verdi omlag kr. 450.000,-.

Etter at Magne Dag overtok Koloen Søndre har han sett i stand våningshuset. Han driv jordvegen med gras og poteter. Grasavlinga har han levert til bror sin, Per Arvid Bragelien.

Eigedomen Koloen Søndre var frå gamalt skysstasjon og det har vori dreve gjestgiveri der. Erik Kolloen dreiv garden sjølv fram til sist i 1940-åra, og det har sidan ikkje vore dyr på eigedommen. Erik Kolloen har seinare vori m.a. butikkekspeditør, men har saman med ei av systrene sine, Ragnhild, budd på Koloen Søndre, og dei bur framleis i gjestgiveribygningen.

I 1950-åra vart Koloen Søndre dreve saman med Aamodt av far åt Ola Aamodt. Det vart da dreve med grasproduksjon og litt korn på Koloen. Avstanden mellom Aamodt som ligg på motsatte sida av Lågen og Koloen

Side:1054

Søndre er ca. 1,5 km. Seinare er Koloen Søndre drivi saman med Bragelien i 10-15 år. Avstanden til Bragelien, som og ligg på andre sida av Lågen, er ca. 3 km. Dei siste åra vart det særleg sønene på Bragelien, Per Arvid og Magne Dag som stod for drifta på Koloen Søndre. Leiga var omlag kr. 300,- for året, men med maskinane sine forbedra Dag Magne eit ca. 10 da stort areal med spregning og fjerning av berg i dagen og steinrøyser m.m.. slik at det vart eit fullverdig og lettdreve stykkje. - - -

Heradsretten ser saka slik:

Partanes interesse i eigedommen knytter seg til ulike sider av den.

Ola Aamodt som eig og driv garden Aamodt, ønsker eigedommen Koloen Søndre, som tillegg til Aamodt, som han meiner er for lite som sjølvstendig bruk.

Magne Dag Bragelien ønsker å beholde Koloen Søndre som bustad og heim, og å drive eigedommen som jordbruk ved sida av at han som hovudnæring er maskinhaldar.

Magne Dag Bragelien har ved skøyte dagsett 10.7 1976 overteki Koloen Søndre etter ynskje frå seljaren Erik Kolloen. Han busette seg ved påsketider 1977 på eigedommen etter at han har restaurert våningshuset, og han driv no bruket med potet- og grasproduksjon ved sida av at han er maskinhaldar.

Magne Dag hadde omlag dei 4 siste åra rekna med at han skulle få overta Koloen og busetja seg der. Han hadde m.a. vori med på drifta av Koloen dei seinare åra og utan noko vederlag arbeidd opp ca. 10 da overflatedyrka mark til fullverdig dyrka jord med maskinane sine. Ut fra dette hadde han ikkje tenkt på, eller skaffa seg annan bustad eller eigedom.

Han har såleis ingen stad å flytta, inga tomt å byggja på, om han må gje frå seg Koloen Søndre. Det er klårt at dette vil kunne gjera det svært vanskeleg for Magne Dag Bragelien og hans familie, sjølv om han beheld arbeidet som maskinhaldar.

Ola Aamodt har ein gard på ca. 50 da dyrka mark og 200-300 da skog som han driv med korn og poteter. På garden driv han og leirskule, ungdomsherberge og ein mindre campingplass, og dette har vorte hovudnæringa hans. Driftsbygningen på garden er såleis delvis ombygd for dette formålet. Her har han fast bustad for seg og familien, sjølv om det kan vera noko trongt når leirskoleverksemda er på det høgste.

Ola Aamodt var klar over at han hadde best odelsrett til Koloen, men han hadde ikkje villa gå på Erik Kolloen for å få garden skøyta over til seg. Han syntest Erik var for ung til at han skulle gjera det.

Da Ola Aamodt fekk høyra at eigedommen skulle gå til Magne Dag Bragelien gjorde han Magne Dag kjendt med at han ville løysa eigedommen på odel, og han frarådde Magne Dag å gjera utbetringar på husa og å flytta dit.

Magne Dag Bragelien har gjennom dei siste fire åra fått ei sterkare tilknyting til Koloen Søndre. Det er og klårt at seljaren Erik Kolloen har ynskja at Magne Dag skulle overta eigedommen av di han meiner at han har størst trong til den, og at han vil driva den på ein måte som samsvarar mest med det han ynskjer. Det er på den andre sida ikkje noko motsetningsforhold mellom seljaren og Ola Aamodt.

Magne Dag Bragelien restaurerte våningshuset og flytta til Koloen

Side:1055

Søndre, enda han var klar over at Ola Aamodt hadde beste odelsretten og at han ville gjera den gjeldande. Det ligg ikkje føre noko som i dei siste åra skulle kunne gi Magne Dag grunn til å tru at Ola hadde gitt opp sin betre odelsrett til Koloen.

Det er klårt at det vil gripe langt sterkare inn i livssituasjonen til familien Bragelien om dei no må gå frå Koloen Søndre, enn det vil gjere for Ola Aamodt og hans familie om han ikkje får gjennomføre odelsløysinga. Dette vil sjølvsagt vera eit stort vonbrot for han, men han er etablert med eige bruk og heim, driv med leirskole og turistnæring.

Begge partane er nevøar av den siste eigaren og barnebarn av den nest siste eigaren. Dei er såleis like nær i skyld med dei tidlegare eigarane. Når odelslova legg vekt på at den eine er eldste sonen åt eldste systera av eigaren, medan den andre er son av den yngste systera, er det fordi det er turvande med ein rangorden, og den er sett opp i §12 i lova. I høve til den vurderinga retten skal gjera etter §21 må dei reknast å ha same slektsbandet til odelseigedommen.

Eigedommen Koloen Søndre har ikkje eit slikt naturgrunnlag at den kan vere eit sjølvstendig gardsbruk som kan gi nødvendig utkomme åt ein familie. Driftsbygningane er heilt falleferdige og det må byggjast ny driftsbygning dersom det skal drivast med husdyr på eigedommen.

Det vesentlege aktivum i eigedommen er som bustad og heim, med drift av garden som binæring.

Eigedommen ligg elles slik til og har eit slikt naturgrunnlag at den kan utnyttast i turistnæringa, men her er det klausular i skøyta.

Rettens fleirtal, dei to domsmennene, ser det slik at Koloen Søndre ikkje representerer noko tillegg av betydning til eigedommen Aamodt. Jordvegen på ca. 25 da er sterkt oppdelt, den er delvis grunnlendt, særleg dei ca. 10 da som er utbetra av Magne Dag, den er tungdreven og vanskeleg å bruka maskiner på. Avstanden opp til Aamodt på ca. 1,5 km er for stor i høve til det arealet det gjeld. Jorda på Koloen er ikkje egna som kornjord. Tilveksten i skogen er berre ca. 16 kbm og den vil gi dårleg netto om nokon. Seterkvea er ikkje dyrkbar, men kan brukast til beite. Her har seljaren teke att ca. 10 da til hyttetomt til seg og systera og det blir då eit heller lite areal att.

Koloen Søndre er i seg sjølv eit svært pent sted og bør oppretthaldast som ein heim. Det ligg særs godt til rette for Magne Dag Bragelien slik som han vil drive med maskiner og gardsbruk. Han vil og få høve til å stella plass og garasje åt maskinane sine her. Dette har særs stor verdi for Magne Dag sidan han vanskeleg nokon annan stad kan få bustad og verkstad på same tomt.

Rettens mindretal, rettsformannen, finn at Koloen Søndre vil utgjere eit ikkje ubetydeleg tillegg til Aamodt som tilleggsjord.

Dyrkingsjorda er noko oppdelt og tungdreven, men det fulldyrka arealet er trass alt ca. 25 da. Seterkvea på ca 15 da, etter at 10 da er skilt fra til hyttetomter om det blir godteke er etter det som er opplyst ikkje dyrkbar, men overflatedyrka til beite. Tilveksten i barskogen er ca 16 kbm for året, men det er og noko lauvskog. Avstanden mellom dei to aktuelle eigedommane, ca. 1,5 km etter tolleg bra veg, er ikkje avskrekkande. Alt i alt utgjer Koloen Søndre med tilhøyrande almenningsrett i Resset almenning, eit ikkje ubetydeleg tillegg til Aamodt som tilleggsareal. Aamodt er på ca. 50 da dyrka mark og noko skog og treng såleis tillegg for å bli eit godt familiebruk.

Side:1056

Saman med Koloen Søndre vil det bli ei jordbrukseining på ca. 75 da dyrka mark og 400-500 da skog med almennings- og seterrettar.

Ola Aamodt er utdanna som lærar og driv leirskole på Aamodt idag, men ein veit ikkje kor lenge det vil vara, og han vil no sikra eigedommen som eit framtidig familiebruk.

Spørsmålet er så om utfallet av denne samanlikninga som forsåvidt er ulik for rettens fleirtall og mindretall, er avgjerande i høve til §21 annet ledd i den nye odelslova, som har «Odelsløysing kan også i andre tilfelle nektast mot ein eigar med odelsrett, når det ville vere klart urimeleg om løysingsmannen fekk drive eigaren bort».

Det kriterium på urimelegheit som denne føresegna gir uttrykk for, må tolkast på bakgrunn av at det mest alltid må følast hardt for den som må gå frå eigedommen ved odelsløysing.

Dette forhold, at ein må gå frå eigedommen ved odelsløysing noko som isolert sett oftast vil verka urimeleg, er nedfelt i og akseptert ved odelsinstituttet. Det må difor til noko meir for å nekta løysing enn at ei vurdering av interessene åt partane fell ut til fordel for eigaren av odelsgodset, når ein tek med det forhold at han ved ei løysing må bort frå eigedommen. Det er dimed ikkje sagt at ein skal sjå bort fra dette forholdet.

I førearbeidene til odelslova er det sagt at det i nemninga «klårt urimeleg» ligg at det må vera ei monaleg overvekt av omsyn som talar mot å tillate løysing. På den andre sida er det og på det reine at det ikkje treng vere tvillaust klårt urimeleg for å nekte løysing.

Føremålet med §21 er å motverka urimelege resultat av den faste prioritetsrekkefølgje mellom odelsrettshavarane som følgjer av §12 i lova. Skal ein oppnå det kan ein ikkje tolka føresegna så strengt at berre dei ekstreme tilfelle blir råka. På den andre sida må ein heller ikkje gå så langt at ein utholer den tryggleik og visse som ligg i prioritetsrekkjefølgja.

Rettens fleirtal, domsmennene, er etter dette kome til at det er klårt urimeleg om Ola Aamodt får drive eigaren av Koloen Søndre, Magne Dag Bragelien, bort og at §21,2. leden i odelslova er til hinder for odelsløysing i denne saka.

Rettens mindretal, rettsformannen, er etter ei samla vurdering kome til at det ikkje er så urimeleg at det etter odelslova §21,2. leden må seiast å vera klårt urimeleg om løysingsmannen fekk drive eigaren bort.

Etter stemmegivninga må det seiast dom for at Magne Dag Bragelien må frifinnast og retten treng difor ikkje ta stode til det subsidiære grunnlaget om misbruk av odelsretten. - - -

Av lagmannsrettens dom (ekstraordinær dommer, sorenskriver Kristian Helme, lagdommerne Håvard Byrkjeland og Sverre Bjørnsen):

Ved skjøte 10.7. 1976 overdro Erik Kolloen, som er ugift og barnløs, sin eiendom Koloen Søndre, gnr. 308 bnr. 2 i Sel til Magne Dag Bragelien, som er sønn av hans yngste søster. Eiendommen er et gårdsbruk på ca. 25 mål dyrket jord og ca. 200 mål utmark hvorav ca. 130 mål skog. Til eiendommen hørte en seterkve på ca. 25 mål og almenningsrett. Kjøpesummen var kr. 105.000,-, hvorav for inventar og løsøre kr. 15.000,-. Erik Kolloen betinget seg rett til bolig på gården på levetid for seg og søsteren Ragnhild, som også bodde på stedet, og videre rett til to hyttetomter på seteren, hver på ca. 5 mål, - samt andre ytelser som framgår av skjøtet. Skjøtet inneholder en

Side:1057

passus om at det er en klar forutsetning fra selgerens side at det ikke skal drives campingplass eller annen form for servicevirksomhet overfor turistnæringen så lenge han lever. - - -

Lagmannsretten - ekstraorditinær dommer sorenskriver Helme og domsmennene er kommet til samme resultat som herredsrettens flertall. De tiltrer i det vesentlige herredsrettens begrunnelse og bemerker videre:

I rimelighetsvurderingen etter odelslovens §21 annet ledd, inngår en rekke momenter som etter flertallets syn samlet fører til at det vil være klart urimelig at Ola Aamodt får drive Magne Bragelien bort fra gården. Ola Amodts begrunnelse for odelssøksmålet er at han trenger Søndre Koloen som tilleggsjord. Lagmannsrettens flertall anser det godtgjort at gården for så vidt er av liten betydning. Innmarken som er oppgitt til 25 mål, men som antakelig er mindre, er fordelt på 3 teiger. En del av arealet er grunt og vil ikke egne seg til korndyrking, slik Aamodt har planlagt. Dels er arealet heller ikke egnet til drift med moderne maskiner. Gården er i realiteten uten driftsbygning, idet den gamle eksisterende bygning er falleferdig og ubrukelig. Av seterkveen er det - når fradrag er gjort for de 10 da som Erik Kolloen har holdt tilbake - lite igjen. Skogen er dårlig og vanskelig å drive. Selv om gården kommer i tillegg til Aamodts ca. 50 mål innmark og skog ca. på 2-300 mål, ville man likevel ikke få en tilstrekkelig stor bruksenhet til at den gir eksistensgrunnlag for en familie. Det er derfor ikke noen jordbruksmessig begrunnelse for at Ola Aamodt bør bli eier av Koloen. Det er også på det rene at han har sitt hovedyrke og sin vesentlige inntekt utenom jordbruket. Som et avgjørende moment kommer det også inn at Ola Aamodt har en gård fra før, selv om odelslovens §14 ikke får direkte anvendelse i det foreliggende tilfelle må bestemmelsen ses som uttrykk for et alminnelig prinsipp - at den som har en gård fra før ikke bør kunne bruke odelsretten til å skaffe seg en gård til, til fortrengsel for en annen odelsberettiget som ikke har gård. Ved interesseavveiningen må dette tillegges vesentlig vekt i Magne Brageliens favør. Flertallet finner det videre klart at Magne Bragelien har en spesiell tilknytning til gården og også til onkelen og tanten, som har bodd og fortsatt vil bli boende der. Denne samhørighet som har gitt seg utslag i at de klart ønsker å få ham og hans familie til å bo på gården, bidrar til å gjøre det urimelig å tvinge ham bort. Han føler tilknytning til eiendommen og har stiftet sitt hjem der. Hertil kommer de praktiske vansker og belastningen med å etablere et nytt hjem, og et passende sted for hans næringsvirksomhet. Flertallet mener at Søndre Koloen har sin vesentligste betydning som boligeiendom med tilhørende jord. For Magne Bragelien i hans noe sesongbetonte yrke vil jordveien kunne bety et visst tilskudd til hans hovedleveveg, idet han vil kunne fø noen sauer og drive en del forproduksjon og dyrke jordbruksprodukter til eget bruk. Han har også de maskiner som må til for å kunne drive skogen.

Flertallet mener etter en helhetsvurdering at det er en klar overvekt av hensyn som taler mot å drive Magne Bragelien fra gården. De interesser som tilsier at Ola Aamodt får løse gården er i forhold til dette så beskjedne at vilkåret for å nekte løsning etter §21 annet ledd finnes å være til stede.

Mindretallet, lagdommerne Byrkieland og Bjørnsen er kommet til samme resultat som herredsrettens mindretall og bemerker:

Ola Aamodt kan etter odelsl. §21 annet ledd bare nektes odelsløsning hvis det vil være «klårt urimeleg» at han får drive Magne Bragelien bort. Om

Side:1058

forståelsen av hva det ligger i «klårt urimeleg» vises til Rt-1978-268 angående §21 første ledd og til Rt-1978-352 angående odelsl. §35 første ledd; uttrykket er brukt også i disse lovbestemmelser.' Spørsmålet om å nekte odelsløsning vil avhenge av en interesseavveining, og det må foreligge en vesentlig interesseovervekt mot å tillate løsning. Mindretallet kan ikke se at de grunner Magne Bragelien har gjort gjeldende gir en slik interesseovervekt at det vil være klart urimelig om han må gå fra gården.

Magne Brageliens interesse i gården ligger hovedsakelig i at den gir bolig og hjem for ham og hans familie, og den gir ham et egnet sted for oppbevaring av de anleggsmaskiner han bruker i sitt yrke. Han ser på gården som en boligeiendom uten nevneverdig jordbruksmessig betydning. I tråd med dette peker han på ulempene og belastningen ved å måtte etablere et nytt hjem for seg og familien. Dette er imidlertid vanlige virkninger av odelsløsning og kan ikke tillegges avgjørende vekt, jfr. de nevnte Høyesterettsdommer. Sitt yrke som maskineier vil han kunne utøve også fra et annet bosted. Det er særlig grunn til å peke på at mulige vansker ved å skifte bosted har han måttet forutse, idet han flyttet inn på gården i mai 1977 etter at løsningssak mot ham var reist i februar s.å. At Erik Kolloen foretrekker Magne fremfor Ola som fremtidig eier av gården kan heller ikke veie tungt. Det er normal virkning av odelsløsning at tidligere eiers ønsker settes til side. - Når det gjelder Magne Brageliens tilknytning til gården, anføres det blant annet som grunnlag at han i sin oppvekst har tatt del i arbeidet på gården mens den ble drevet av hans far. Også Ola Aamodt har påberopt seg liknende tilknytning, idet også hans far har drevet jordveien på Søndre Koloen noe lengre tid tilbake. Ingen av dem har tidligere vært bosatt på gården.

Magne Bragelien har anført at Søndre Koloen vil ha minimal betydning som tilleggsjord til gården Aamodt, og at det derfor ikke er noen jordbruksmessig begrunnelse for odelsløsning. Mindretallet viser til at Søndre Koloen uomtvistet er odlingsjord etter odelslovens §1 §2, og kan nyttes til landbruksdrift. Noe nærmere krav med hensyn til odelseiendommens avkastningsmuligheter eller til dens betydning for odelsløserens økonomiske stilling setter loven ikke, og mindretallet kan ikke anta at det gjennom unntaksbestemmelsen i §21 annet ledd er åpnet avgang til å begrense løsningsretten ut fra slike hensyn.

Mindretallet kan ikke se odelslovens §14 som utslag av et alminnelig prinsipp som skulle gjelde også andre enn søsken og deres linjer som nevnes i bestemmelsen. I forbindelse med rimelighetsvurderingen i §21, annet ledd, kan det etter mindretallets syn ikke uten videre tale mot odelsløsning at odelsløseren allerede er eier av en gård. Her dreier det seg for øvrig om en mindre gård som er en utilstrekkelig bruksenhet. Etter mindretallets syn er det heller ikke grunnlag for å nekte Ola Aamodt odelsløsning p.gr.a. rettsmisbruk, og mindretallet er enig i det han for så vidt selv har anført.

De grunner som er anført har etter mindretallets syn ikke en slik styrke at det blir klart urimelig om Magne Bragelien må fravike eiendommen.

I samsvar med flertallets syn blir herredsrettens dom å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i omkostningsavgjørelsen. - - -