Rt-1979-1463

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1979-11-23
Publisert:	Rt-1979-1463
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 154B/1979
Parter:	A (høyesterettsadvokat Christopher Frøstrup) mot fru A (advokat Dag Kise - til prøve).
Forfatter:	Bølviken, Schweigaard Selmer, Løchen, Røstad, justitiarius Ryssdal
Lovhenvisninger:	Skifteloven (1930) §50

Dommer Bølviken: A og fru A ble separert ved Skien og Porsgrunn byretts dom av 18. desember 1975. Under skifte av

Side:1464

eftefellenes fellesbo i 1976 krevde A eneboligen - - -21, X, utlagt til seg medhold av skiftelovens §50 første ledd. Tvist herom ble overført i søksmåls former. Fru A reiste motsøksmål om forskjellige andre krav. Den 1. juli 1977 avsa Skien og Porsgrunn skifterett dom med slik domsslutning:

«Hovedsøksmålet:

1. Eiendommen - - -21, X, i fru A og A's fellesbo, utlegges ikke noen av partene.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Motsøksmålet:

1. A frifinnes for saksøkerens krav om bruksrett til eiendommen - - -21, X.

2. Motsøksmålet avvises for så vidt gjelder krav om dom for skyldig underholdsbidrag og krav om vederlag av det beholdne felleseiet.

3. A tilkjennes saksomkostninger med kr. 2.000,- som blir å betale av saksøker innen 14 dager fra forkynnelsen av denne dom.»

Dommen ble av A påanket til Agder lagmannsrett, mens fru A erklærte anke i motsøksmålet. Ved lagmannsrettens kjennelse av 23. desember 1977 ble motanken avvist fordi gebyr var innbetalt for sent, og lagmannsretten ikke fant at det var grunnlag for å gi oppreisning mot oversittelsen av fristen. Etter at kjæremål mot kjennelsen var forkastet av Høyesteretts kjæremålsutvalg den 8. mars 1978 avsa lagmannsretten den 29. april 1978 dom i hovedsøksmålet. Dommen har denne domsslutning:

«Skifterettens dom stadfestes for så vidt angår hovedsøksmålet, punkt 1 og 2 i domsslutningen.

Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.»

Det var dissens i lagmannsretten, idet én dommer stemte for at boligeiendommen skulle utlegges Finn Gjermundsen.

Dommen er av A påanket til Høyesterett.

Saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere retter fremgår av skifterettens og lagmannsrettens domsgrunner. Til bruk for Høyesterett er holdt bevisopptak ved Skien og Porsgrunn byrett hvor partene og 5 vitner har avgitt forklaring. Ingen vitner er nye for Høyesterett, og saken foreligger i det alt vesentlige i samme skikkelse som for skifteretten og lagmannsretten. Partenes anførsler er også i det vesentlige de samme som for de tidligere instanser.

Den ankende part A har lagt ned slik påstand:

«1. Den faste eiendom - - -21, X, utlegges A til skiftetakst.

2. Fru A dømmes til å betale A saksomkostninger for alle retter.»

Ankemotparten fru A har lagt ned denne påstand:

«Lagmannsrettens dom stadfestes med undtak av saksomkostningsavgjørelsene.

Side:1465

A dømmes til å betale det offentlige saksomkostninger ved skifterett, lagmannsrett og Høyesterett.»

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsrettens flertall, og kan på de fleste punkter også slutte meg til flertallets begrunnelse for resultatet.

Etter skiftelovens §50 første ledd kan en ektefelle kreve å få utlagt på sin lodd eiendeler som han «fullt ut eller for det vesentlige» har brakt inn i felleseiet. A hevder at han fullt ut, iallfall for det vesentlige, har innbrakt ektefellenes enebolig - - -21, X.

Ektefellene var da boligen ble anskaffet, barnløse og begge i fullt yrkesarbeid. De inngikk ekteskap i 1964, etter først å ha bodd sammen i ett år. Bortsett fra et halvt år i 1964-65 da ektefellene bodde i Oslo, var hustruen i yrkesarbeid frem til 1970, da ektefellene adopterte en datter. Huset ble bygd i 1967-68.

Jeg legger som lagmannsretten til grunn at hustruens inntekter i disse år, således også i årene før boligen ble anskaffet, ble anvendt til familiens underhold, dels til dekning av hennes personlige utgifter, dels til dekning av fellesutgifter. Hun bidrog med andre ord til familiens underhold på samme måte som mannen. Hans inntekter var noe større enn hennes, men også for hennes vedkommende dreiet det seg om inntekter av hel dags stilling. Jeg må videre gå ut fra at hustruen utførte den overveiende del av arbeidet i hjemmet. Det gjelder her ektefeller i fullt yrkesarbeid, og etter min mening må også den omstendighet at den ene ektefelle har tatt det meste av arbeidet i hjemmet, telle med ved vurderingen av bidraget til fellesskapet, selv om det gjelder barnløse ektefeller.

Når det gjelder byggearbeidet, må jeg som de tidligere retter legge til grunn at A's innsats var betydelig, mens hustruen ikke kan antas å ha utført nevneverdig slikt arbeid. Jeg nevner i denne forbindelse at hun som ekspeditrise hadde lang arbeidsdag. På den annen side må jeg gå ut fra at hun særlig i byggeperioden, fra sommeren 1967 til huset var innflytningsklart sommeren 1968, utførte det alt vesentlige av arbeidet i hjemmet, noe som må antas å ha gjort den store innsats fra ham under byggingen mulig.

Så langt de her nevnte forhold angår, dreier det seg - slik jeg ser det - om et typisk tilfelle av ektefellers anskaffelse i fellesskap av den bolig som skal tjene som deres felles hjem. Begge ektefeller var i yrkesarbeid, begge bidrog med sine inntekter til familiens underhold, og mannens merinnsats under byggearbeidet ble iallfall delvis oppveid ved hennes merinnsats i hjemmet. Jeg legger vekt på at boligen ble anskaffet nettopp for å tjene som felles bolig, og også på at den ble finansiert ved byggelån med konverteringstilsagn fra Husbanken og etterfølgende husbanklån. Både byggelån og husbanklån ble opptatt i begge ektefellers navn.

Spørsmålet er om A likevel må sies i det vesentlige å ha innbrakt boligen ved at han investerte kapital som var spart opp av ham før ekteskapet, og ved at tomten ble skjøtet til ham fra hans foreldre. Helt ut kan han under ingen omstendighet sies å ha innbrakt den.

A hevdet for skifteretten at han hadde investert i eiendommen ca.

Side:1466

kr. 14.000 som var spart før ekteskapet. Senere er dokumentert en bankbok som lyder på A's navn, og som viser at han i begynnelsen av 1967 hadde innestående på konto ca. kr. 6.300. A mener nå at hans sparekapital før ekteskapet var ca. kr. 9.000. Ellers viser bankboken diverse bevegelser på kontoen i tiden frem til byggingen begynte sommeren 1967. Blant annet ble 17. april 1967 tatt ut kr. 5.000, mens det den 28. juni 1967 ble satt inn kr. 9.500. Ved den siste innbetaling kom kontoen opp i ca. kr. 14.000. A har ikke klarlagt hvilke inntekter eller overføringer innbetalingene på kontoen representerer, og for så vidt heller ikke uttaket på kr. 5.000 som jeg kommer tilbake til i en annen forbindelse.

Fru A har i denne forbindelse fremholdt at ektefellene de siste 2 til 3 år før byggingen begynte, bodde i leilighet i hennes foreldres hus. for en meget rimelig leie, kr. 50,- pr. måned, og at det som derved ble spart, kom husbyggingen til gode.

Jeg kan etter bevisførselen ikke finne godtgjort at A før ekteskapet hadde sparekapital av betydning som ble investert i boligen. Når det gjelder de penger A faktisk hadde på konto da byggingen begynte, og som ble investert i boligeiendommen, kan jeg ikke finne grunnlag for å anse disse som særlige bidrag fra ham i relasjon til skiftelovens §50. Jeg viser til det jeg har nevnt om begge ektefellers bidrag til fellesskapet.

Når det gjelder tomten, er det på det rene at denne ble skjøtet til A av hans foreldre. Men det er uenighet om det ble betalt for den. Fru A har hele tiden bestemt hevdet at det ble betalt kr. 5.000 til hans foreldre. A og hans familie hevder like bestemt at tomten var en gave - arveforskudd - til ham. En viss interesse i denne forbindelse er det at det den 17. april 1967, den dag skjøtet er dagbokført, er uttatt på A's konto kr. 5.000, et uttak han ikke har gitt noen overbevisende forklaring på.

Jeg finner det imidlertid ikke nødvendig å ta standpunkt til om det for tomten ble betalt kr. 5.000, eventuelt de kr. 4.000 som i skjøtet var angitt som kjøpesum. Det må under enhver omstendighet antas at tomten hadde vesentlig større verdi enn de kr. 5.000 som fru A påstår er betalt for den. Jeg ser det da slik at A enten glennom gave eller gavesalg fra sine foreldre har ytet et særlig bidrag ved å skaffe tomt til boligen, et bidrag som må sies å ha vært vesentlig.

Den omstendighet at A skaffet ektefellene tomten, gratis eller mot en beskjeden betaling, endrer imidlertid ikke min vurdering i relasjon til skiftelovens §50 første ledd. Det er en samlet vurdering som her må foretas, av samtlige foreliggende omstendigheter. Og jeg finner ikke at A's innbringelse av tomten kan lede til den konklusjon at han for det vesentlige har innbrakt hele boligeiendommen.

For mitt resultat finner jeg støtte i Høyesteretts dom i Rt-1977-553.

Jeg stemmer for at lagmannsrettens dom stadfestes.

Jeg finner ikke at det er grunn til for noen instans å tilkjenne saksomkostninger. Saken har reist prinsipielle spørsmål på et område hvor rettstilstanden ikke er avklaret.

Jeg stemmer for denne

Side:1467

dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes.

Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.

Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Løchen, Røstad ogjustitiarius Ryssdal: Likeså.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Steinar Iversen): - - -

Retten skal bemerke:

I. Hovedsøksmålet.

Første halvdel av 1967 inngikk ektefellene kontakt med et ferdighusfirma om levering av hus over grunnmur. Utenom graving av tomten, planering, støping av grunnmur og innredning av kjeller, var malerarbeidet innvendig og utvendig, tapetseringen, elektriske installasjoner og leggingen av gulvbelegg unntatt fra leveransen fra ferdighusfirmaet.

Retten legger til grunn at ektefellene betalte ca. kr. 60.000,- til firmaet for huset.

Arbeidet med utgravning av tomten startet i juli/august 1967 og huset sto ferdig juni/juli det påfølgende år.

Når det gjelder tomten finner retten det godtgjort at denne var en gave fra A's foreldre. Retten antar at tomten ikke spesielt var ment som en gave til sønnen, men at overdragelsen var ment som et bidrag til begge parter med henblikk på at disse skulle kunne skaffe seg et eget hjem. At tomten er overskjøtet til A er i denne sammenheng uten betydning. Likeledes kan det ikke ha noen selvstendig betydning at det i skjøtet er oppført kr. 4.000,- i vederlag, i det dette ofte gjøres av hensyn til gebyrberegningen ved tinglysning uten at vederlag faktisk er ytet.

Retten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på hvilken verdi tomten i 1967 representerte i kroner, men legger til grunn at tomt av den størrelse - knapt et mål - og med den beliggenhet som her tilfelle, under enhver omstendighet må utgjøre en vesentlig del av den samlede verdi eiendommen representerer.

Byggingen ble finansiert ved opptak av byggelån i Telemarksbanken A/S som senere ble konvertert i Den norske Stats Husbank. Lånets størrelse er oppgitt til kr. 55.000,-. Retten legger til grunn at lånet er tatt opp av ektefellene i fellesskap.

Til saksøkers påstand om at han skjøt inn kr. 14.000,- ved oppførelsen av huset av sparekapital som han hadde lagt seg opp før inngåelsen av ekteskapet, er det å bemerke at saksøker ikke på noen måte har kunnet dokumentere at en slik sparekapital forelå, eller at en tilsvarende sum er nedlagt i eiendommen. Retten betviler ikke at A har jobbet iherdig i helger og ferier, før inngåelsen av ekteskapet. Men i og med at han var under utdannelse inntil året før ekteskapsinngåelsen og han i utdannelsesperioden ikke tok opp studielån, har retten vanskelig for å feste lit til denne påstand uten at det føres klare bevis for at så er tilfelle.

Når det gjelder den egeninnsats saksøker har nedlagt ved anskaffelsen av eiendommen må denne anses å være av betydelig størrelse. Utgravningen av

Side:1468

tomten ble riktignok utført ved leiet hjelp, men i det tomten ble gravet for dypt, måtte saksøkeren med hjelp av sin familie fylle betydelige mengder jordmasse i tomten før den var byggeklar.

Oppføringen av grunnmur er gjort av murmester, men med saksøkeren som håndlanger i dennes fritid. Tapetsermester har laget tapeter, mens saksøker har bistått arbeidet. Elektriker har utført de elektriske installasjoner, etter at saksøkeren på forhånd hadde tegnet disse. Når det gjelder malerarbeidene innvendig og utvendig er disse utført av saksøkeren, dels med hjelp av familien. Innredningen av kjelleren er utført av saksøkeren, likeledes oppføring av garasje og planering av tomten. En del av de arbeider som er utført med leiet hjelp er utført til forholdsvis lav pris, og nærmer seg det en vil kalle vennetjenester.

Det er på det rene at saksøkeren har benyttet all sin disponible fritid til å arbeide på huset eller på tomten. Dessuten fikk han hjelp av en kamerat eller sin familie fra tid til annen.

Retten legger videre til grunn at saksøkte ikke har utført arbeider i forbindelse med gjenfyllingen av tomten, planeringen eller innredningsarbeidene. Saksøkte stod på denne tiden i butikk, med ordinær arbeidstid fra kl. 8.30 til kl. 17.00, men var sjelden hjemme før kl. 18.00 p.g.a. opprydningsarbeider i butikken. Hennes inntekt var på dette tidspunkt kr. 1.200,- i netto pr. mnd.

Retten finner det ikke godtgjort at saksøktes inntekt utelukkende har medgått til personlig underhold. Hvordan ektefellene samlet disponerer sin økonomi - hvem som betaler faste utgifter, gjør innkjøp av mat, legger opp sparekapital osv. - kan retten ikke se er av avgjørende betydning for det foeliggende spørsmål, i det dette kan være nokså tilfeldig.

Man står her foran en konkret vurdering av den innsats ektefellene har ytet for å anskaffe eget hus. Saksforholdet adskiller seg i vesentlig grad fra det som er omhandlet i Rt-1975-220.

Den egeninnsats som er ytet av mannen må som nevnt anses for å være av betydelig størrelse. På den annen side har hustruen bidratt etter evne, i det hun fra ekteskapsinngåelsen og til 1970 var i inntektsgivende arbeid. Med sin lange arbeidsdag - inntil kl. 18.00 - har hun etter rettens skjønn gjort det man med rimelighet kan forlange for å bidra til anskaffelsen av eget hjem. Mannen har i samme periode vært i arbeid, men med en arbeidstid som i større grad muliggjorde overskudd til å benytte fritiden til å arbeide på tomten eller på huset.

Retten har etter dette kommet til at eiendommen må anses for innbragt av partene i fellesskap, i det hver av partene har bidratt til å realisere ønsket om et eget hjem, hver etter sine evner og forutsetninger. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagmann Kristen Syvertsen, lagdommer Guri Sunde og sorenskriver Reidar Borge): - - -

Lagmannsretten, dens flertall, lagmann Kristen Syvertsen og lagdommer Guri Sunde, er kommet til samme resultat som skifteretten.

Partene flyttet sammen og hadde felles husholdning fra 1963. De giftet seg i 1964. Partene bodde den gang i Sverige, og begge hadde full post utenfor hjemmet. Etter ca. +års opphold i Oslo der hustruen bare var husmor, flyttet partene til X. Siden den gang og til adopsjonen av B i 1970 hadde hustruen post hos sin far som har manufakturbutikk. Hun var

Side:1469

ekspeditrise og arbeidet fra kl. 8.30 til kl. 17.00, fredag til kl. 18.00. Hennes inntekter ifølge fremlagte selvangivelser var: 1967 kr. 16.545,-, i 1968, kr. 17.600,-, i 1969 kr. 19.400,- og i 1970 kr. 19.500,-. Mannen tjente i samme tidsrom: I 1966 kr. 27.136,-, i 1968 kr. 29.565,-, i 1969 kr. 30.820,- og i 1970 kr.30.330,-.

Det foreligger ikke noe som tyder på at hustruen har brukt det hun tjente til annet enn innkjøp av klær m.v., anskaffelser til huset og til den felles husholdning.

I hele det tidsrom partene bodde i X og til de flyttet inn i huset i 1968, hadde de en leilighet i hustruens foreldrehjem. De betalte der en husleie på kr. 50,- pr. måned. Denne husleie betød i virkeligheten et ikke uvesentlig bidrag til partenes økonomi. Retten finner etter dette at når mannen i 1967-68 hadde penger i banken, slik at han kunne sette et relativt stort beløp inn i husbyggingen, så må dette tilskrives hustruen i like høy grad som mannen.

Retten viser til skifterettens detaljerte gjennomgåelse av mannens arbeid i forbindelse med husbyggingen, og er enig med skifteretten i at dette arbeid var av betydelig størrelse. Det er ikke godtgjort at hustruen har utført nevneverdig slikt arbeid.

A's innsats på bygget må nødvendigvis ha ført til at han ikke kunne gjøre noe i hjemmet. Husstellet må derfor i denne tid alene ha vært utført av fru A. Når dette sammenholdes med den lange arbeidsdag hun hadde utenfor hjemmet, kan det ikke med rimelighet forlanges at hun skulle bidra mer til det nye hjemmet.

Når det så gjelder tomten, så er det på det rene at denne er overdratt fra mannens foreldre. Mannen hevder at tomten var gitt ham som gave, mens hustruen forklarer at de kjøpte den for kr. 5.000,-.

I skjøtet, som er datert 10.4.1967 og dagbokført 17.4.1967 er kr. 4.000,- oppført som kjøpesum. Det er ikke anført noe på skjøtet som tyder på at kjøpesummen ikke er reell. A må etter dette ha bevisbyrden for at tomten likevel ble gitt ham som gave. Han har ført som vitner sin far, sine søsken og en svoger som alle har forklart at det var besluttet innen familien at A skulle ha tomten gratis. Etter fru A's forklaring var imidlertid bare mannens foreldre til stede da kjøpesummen ble betalt. Fru A mener å huske at dette skjedde 17. april 1967 og at skjøtet da var til stede og var tinglyst. Dette siste kan ikke vært riktig, fordi skjøtet som nevnt først er dagbokført 17. april, og ble ikke utlevert fra sorenskriveren før i juni 1967.

Det fremgår av A's bankbok at han tok ut kr. 5.000,- nettopp den 17. april 1967. På spørsmål i retten om hva disse pengene ble brukt til, svarte han at de gikk til utgravning av tomten og til byggefirmaet. Det viser seg imidlertid at kontrakten med byggefirmaet først ble opprettet i midten av juni 1967 og de første utbetalingene fant sted i september. Foreholdt dette forklarte han at byggingen var blitt forsinket, og at han hadde hatt pengene liggende hjemme fra april til september.

Retten finner denne forklaring oppsiktsvekkende og kan ikke legge den til grunn. Retten mangler derfor forklaring på hva de kr. 5.000,- som ble tatt ut av banken den 17. april 1967 er brukt til.

Selv med de forklaringer som er gitt av A's familie, finner retten etter dette at forholdet er så uklart at A ikke har oppfylt sin bevisbyrde. Det må derfor legges til grunn at kjøpesummen har vært det som står i skjøtet.

Side:1470

Under henvisning til ovenstående er retten kommet til at fru A's bidrag til familiens nye bolig ikke er uvesentlig i relasjon til mannens innsats. Eiendommen må da anses innbragt i fellesskap.

Lagmannsrettens mindretall, sorenskriver Reidar Borge, finner at den ankende parts påstand punkt 1 må tas til følge.

Etter bevisførselen finner mindretallet at den ankende part for det vesentlige har bragt den faste eiendom inn i felleseiet.

Mindretallet finner det godtgjort at den ankende part fikk tomten vederlagsfritt av sine foreldre. Man finner det videre godtgjort at bygging av huset delvis ble finansiert ved midler som den ankende part hadde spart opp før han giftet seg. Videre anses det helt på det rene at han leverte en betydelig arbeidsinnsats på tomt og hus.

Når det gjelder ankemotpartens arbeidsinnsats, kan det overhodet ikke ses at hun har utført arbeid på tomt eller hus.

Det er videre påberopt som relevant i denne forbindelse at ankemotparten de siste 2 år før huset ble bygget, hadde arbeid i sin fars forretning.

Med dette arbeid forholder det seg slik at den ankende part overhodet ikke visste at hun hadde noen betaling.

Det er også enighet mellom partene om at ankemotparten aldri fortalte sin mann hvor stor lønn hun hadde. Mannen trodde at forholdet ble avgjort ved at hun fikk gaver, klær, i forretningen.

Ankemotparten peker videre på at hun samtidig utførte vanlig husarbeid. Dette bestrides av den ankende part som hevder at det ble delt på husarbeidet.

Mindretallet skal bemerke at arbeidet i hjemmet for dette barnløse ekteskap under enhver omstendighet må ha vært svært beskjedent.

Endelig har ankemotparten som et moment i denne forbindelse påberopt seg at hun skaffet seg og sin mann billig hus hos hennes foreldre. De betalte kr. 50,- pr. måned i et husleieforhold som varte et par år til det omtvistede hus var ferdig i 1968.

Etter mindretallets mening kan de her nevnte forhold på ingen måte lede til det resultat at eiendommen for det vesentlige ikke er innbragt i felleseiet av den ankende part.

Denne vurdering endres etter mindretallets mening heller ikke ved den omstendighet at ankemotparten foretrakk å arbeide i sin fars forretning ytterligere et par år etter at huset var ferdig.

Mindretallet kan ikke se at det er noe grunnlag for å hevde - enn mindre anta - at dets avgjørelse skulle være åpenbar ubillig.

Det blir etter det anførte rettens resultat at skifterettens dom stadfestes for så vidt angår den faste eiendom - - -21, X. - - -