Hopp til innhold

Rt-1980-73

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1980-01-18
Publisert: Rt-1980-73
Stikkord: Inndragning
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 9B/1980
Parter: Førstestatsadvokat Elg Elgesem aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen).
Forfatter: Elstad, Endresen, Skåre, Løchen, Bølviken
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §35, Tolloven (1966) §60, §61, §63, §63, Veitrafikkloven (1965) §31, §5, §32


Dommer Elstad: Toten herredsrett avsa 20. september 1979 dom med denne domsslutning;

«A, født xx.xx.1945, dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31, 1. ledd, jfr. §5 første ledd, og tollovens §63, jfr. §61 første ledd, jfr. §60, alt sammenholdt med straffelovens §63 første ledd, til en bot til statskassen på 3.000 kroner, subsidiært 20 dagers fengsel.

Han frifinnes for kravet om inndragning av en Opel GT 71-modell.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.

Politimesteren i Vestoppland har anket fordi domfelte ble frifunnet for kravet om inndragning.

Jeg finner at anken må tas til følge.

Hjemmelen for inndragningskravet er straffelovens §35. Etter den kan inndragning foretas «såfremt det finnes påkrevd av hensyn til formålet med den bestemmelse som setter straff for handlingen». Etter forarbeidene til bestemmelsen som fikk sin nåværende ordlyd ved lovendring av 26. januar 1973, har meningen vært at det skal foretas en avveining mellom hensynet til effektiv håndhevelse av vedkommende straffebestemmelse og rimeligheten av en inndragning.

En effektiv håndhevelse av tollbestemmelsene tilsier at det i alminnelighet reageres både med straff og inndragning. Og det kan ikke settes noe skille mellom de tilfelle hvor inndragningen refererer seg til overtredelse av tollovens §61, eller som her §63. Jeg viser til avgjørelser i Rt-1979-544, side 719 og side 881.

Det som kreves inndratt, er en bil av eldre modell som domfelte kjøpte for kr 6.000,- høsten 1978. Han var klar over at den var brakt inn i landet uten fortolling. Det var avtalt med selgeren at domfelte skulle ordne med det. Men da bilen ble beslaglagt av politiet i slutten av januar 1979, hadde han ikke tatt noe initiativ for å få det gjort. Den straff domfelte ble idømt, var en bot på kr 3.000. Dette var fellesstraff for tollovertredelsen og for en betydelig fartsoverskridelse

Side:74

under kjøring med motorvogn. Jeg nevner også at domfelte en gang tidligere er dømt for tollovertredelse, om enn for 10 år siden. Skal det bli en riktig samlet reaksjon på de straffbare handlinger i et tilfelle som dette, bør etter min mening bilen inndras.

Jeg stemmer for denne

dom:

I herre ds rettens dom gjøres denne endring:

I medhold av straffelovens §35 inndras Opel GT 71-modell chassisnummer 941.835.002 til fordel for statskassen.

Dommer Endresen: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Skåre, Løchen og Bølviken: Likeså.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Lars Borge-Andersen med domsmenn):

Tiltalte A er født xx.xx.1945. Han er dykker, og oppgir sin årsinntekt til ca. 100.000 kroner, ingen formue. Han er separert og har bidragsplikt til tre barn, samt til hustruen.

Han er tidligere straffedømt to ganger. Siste gang var i 1969 da han fikk 60 dagers betinget fengsel og 300 kroner i bot for å ha innført en ufortollet bil fra Sverige, etter først å ha utstyrt den med skilter og chassis-nummer fra en tilsvarende norsk bil som var blitt vrak.

Vestoppland politikammer utferdiget 8. mai 1979 forelegg mot A for overtredelse av

I. Vegtrafikkloven av 18/6.1965 §31 første ledd, jfr. §5 første ledd - - - ved kl. 2330 søndag 19. november 1978 på riksveg 246 mellom Seierstadgutua og Skjøllovergangen i Østre Toten å ha kjørt personbil VD 38557 med en fart opptil 110 km/t tiltross for at høyeste tillatte hastighet på stedet, ifølge oppsatte skilter, var 70 km/t.

II. Tolloven av 10/6.1966 §60, jfr. §63, jfr. §32 - - - ved en gang høsten 1978 å ha kjøpt en Opel GT 71-modell ch.nr. 941835002 av B, Notodden, som var innført til landet uten fortolling og heller ikke selv sørget for fortolling etter at han hadde ervervet den, en bot til statskassen kr 3.000,- - tretusen - eller, hvis boten ikke betales/inndrives, en straff av fengsel i 20 - tjue - dager.

I medhold av strl. §35 inndras Opel GT 71-modell ch.nr. 941835002 til fordel for statskassen. - - -

Saken angår to helt adskilte forhold.

Foreleggets post I - fartsovertredelsen:

Etter bevisførselen legger retten til grunn at tiltalte vesentlig har overskredet fartsgrensen i 70-km-sonen på strekningen mellom Seierstad-gutua og Skjøllovergangen. - - -

Retten er derfor kommet til at tiltalte ikke bør dømmes for å ha kjørt mer enn ca. 110 km/t.

Foreleggets post II - tollovertredelsen:

Her er det faktiske forhold på det rene: Etter annonse i Aftenposten kjøpte A engang senhøstes i 1978 den omhandlede Opel GT av B på Notodden for 6.000 kroner. Han var fullt klar over at hun hadde bragt bilen inn i

Side:75

landet på nederlandske skilter (hun hadde bodd i Nederland) og at den ikke var fortollet. Avtalen mellom dem var at han skulle sørge for fortolling. Han har forklart at han opprinnelig hadde tenkt å fortolle bilen som delebil og selge den «i smått». Tollen ville da bli en bagatell. Men han fant ganske snart ut at han heller ville forsøke å sette bilen i stand og få den registrert. Da ville imidlertid tollen bli vesentlig høyere (visstnok ca. 18.000 kroner), og han har forklart at han ikke hadde penger til dette. Han var dessuten noe usikker på om det i det hele tatt ville være mulig å få registrert bilen, og det måtte under enhver omstendighet først foretas utbedringer på den. Bilen ble derfor stående ufortollet, først på Reinsvoll og senere i en garasje ved huset, etterat han var flyttet til - - -. Bilen ble ikke brukt, bortsett fra en enkelt prøvetur (med prøveskilter) kort tid før den ble beslaglagt av politiet 24. januar i år.

Tiltalte har forklart at det hele tiden var hans mening å fortolle bilen, men at han gikk ut fra at dette ikke trengte gjøres før bilen skulle registreres og tas i bruk. - - -

Etter dette blir tiltalte å dømme i overensstemmelse med foreleggets post

II. Ved utformingen av konklusjonen har retten likevel funnet å burde avvike noe fra forelegget, uten at dette ble berørt under hovedforhandlingen. - - -

Straffutmålingen.

Retten finner at foreleggets bot på 3.000 kroner er en passende straff, når tiltalte er funnet skyldig etter begge poster.

Inndragningsspørsmålet.

På bakgrunn av den temmelig konsekvente og strenge inndragningspraksis ved tollovertredelser har retten her vært i tvil. Inndragning er blitt bestemt av Høyesterett også i tilfeller hvor overtredelsen bare har vært uaktsom. (F.eks. Rt-1974-62.) Men såvidt retten i farten kan se, har det aldri vært snakk om å inndra hos den som har ervervet varene fra den som sto for den opprinnelige tollovertredelsen. Dessuten har det vel også dreid seg om inndragning av ting som innehaveren ellers ville kunne benytte uten at myndighetene behøvde å oppdage noe. Med den aktuelle bilen er det annerledes. Tiltalte ville ikke ha noen mulighet for å ta denne bilen i bruk uten å få den registrert og i den forbindelse fortollet. (Vi må her kunne se bort fra muligheten av at den kunne skifte identitet med en annen bil av samme type - en mulighet som ikke har vært nevnt, og som vanskelig kunne bli aktuell - ettersom det dreier seg om en svært sjelden modell.) Det er hensynet til en effektiv håndhevelse av tollbestemmelsene som har ført til den strenge inndragningspraksis, men retten antar at dette hensynet ikke har samme vekt i et tilfelle som det foreliggende, hvor retten mener at en varig tollunndragelse ikke ville ha vært mulig, dersom bilen skulle brukes.

Retten er derfor kommet til at tiltalte kan frifinnes for inndragningskravet.

Det skal tilføyes at dersom tiltalte ønsker å gjøre i stand og få registrert bilen, vil han først måtte betale en toll som må antas å være vesentlig høyere enn hva statskassen vil kunne få ved å selge den inndratte bilen.

Hvis toll ikke betales (evt. toll beregnet etter dele-verdien), antar retten at det vil være adgang til å fremme nytt inndragningskrav. - - -

Side:76