Rt-1981-1166
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1981-10-15 |
| Publisert: | Rt-1981-1166 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 124B/1981 |
| Parter: | Statsadvokat Ole Haugstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Endresen, Tønseth, Schweigaard Selmer, Rynning, justitiarius Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §321, Straffeprosessloven (1887) §392, Straffeprosessloven (1887), §329, Straffeloven (1902), Oreigningsloven (1959), Kulturminneloven (1978) |
Dommer Endresen: Vestfinnmark politikammer utferdiget 16. januar 1981 forelegg på 3.000 kroner, subsidiært 20 dagers fengsel, mot A, født xx.xx.1953, for overtredelse av straffelovens §329 første ledd. I forelegget var det straffbare forhold beskrevet slik:
«ved 14. januar 1981 i Stilla i Tverrelvdalen i Alta uberettiget å ha tatt opphold på anleggsvei under opparbeidelse fram til Altaelva sammen med en rekke andre demonstranter og tross oppfordring fra politiet å ha nektet å fjerne seg fra området, men forblitt på stedet slik at vegarbeidet ble forhindret, eller å ha medvirket hertil.»
Siktede nekter å vedta forelegget, og saken ble av politimesteren oversendt politimesteren i Troms med anmodning om å fremme saken ved den derværende byrett i henhold til straffeprosesslovens §377 fjerde ledd.
Etter at saken av politimesteren i Troms var oversendt Tromsø byrett, avsa denne den 6. juli dom i saken som for A hadde slik domsslutning:
«3. A, født xx.xx.1953, dømmes for overtredelse av straffelovens §329 første ledd til en straff av bot til statskassen på kr. 1.500,- - kronerettusenfemhundrede 00/100 - subsidiært fengsel i 20 - tjue - dager.
A dømmes til å betale saksomkostninger til statskassen med kr. 200,- - kronertohundrede 00/100-.»
Dommen er avsagt under dissens, idet en av domsmennene stemte for frifinnelse av domfelte og de to studenter som var medtiltalt i saken.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
Politimesteren i Troms har påanket dommen for så vidt angår A til Høyesterett på grunn av straffutmålingen.
I ankeerklæringen vises det til at Tromsø byrett i juni og juli har avsagt 16 dommer mot i alt 60 personer som deltok i demonstrasjonene i Alta i januar 1981. De tiltalte som var studenter eller skoleungdommer, og således hadde beskjedne inntekter, ble ved disse dommer dømt til en bot på kr. 2.000. Det er i anken opplyst at det var under sterk tvil påtalemyndigheten unnlot å påanke disse dommer.
Ut fra de opplysninger som forelå om A's inntekts- og formuesforhold, kan påtalemyndigheten ikke se at det var grunnlag for å sette boten så lavt som kr. 1.500.
I et brev til Høyesterett har domfelte etter utløpet av ankefristen gitt en del opplysninger om sine personlige og inntektsmessige forhold.
Det heter også i brevet at da hun har oversittet ankefristen, skal hun ikke komme inn på spørsmålet om lovanvendelsen, selv om hun mener seg uriktig dømt. Under henvisning til straffeprosesslovens §392 annet ledd ber hun likevel om at det tas hensyn til at straffeloven
Side:1168
er uriktig anvendt, og har i den forbindelse nevnt at det ikke var innhentet forhåndstillatelse etter oreigningsloven, at arbeidet var i strid med kulturminneloven, og at skjønnsretten hadde pekt på feil i saksbehandlingen vedrørende den kongelige resolusjon.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
I anledning av domfeltes henvisning til at straffeloven etter hennes mening er uriktig anvendt, skal jeg først bemerke:
Hennes innvendinger mot lovanvendelsen bygger på at hun handlet i nødverge, og hennes argumenter i så måte er i det alt vesentlige av samme karakter som dem Høyesterett har behandlet og avgjort i kjennelse av 13. januar 1981, Rt-1981-21. Disse innvendinger kan ikke føre frem, og jeg kan ikke se at det er noen feil ved byrettens lovanvendelse.
Når det gjelder straffutmålingen, er de opplysninger domfelte har oppgitt i sitt brev til Høyesterett, ikke avvikende fra de opplysninger byretten hadde, og som er gjengitt i dommen.
Den bot som ble forelagt henne av politimesteren i Vestfinnmark, ligger etter mitt syn på det nivå som i saker av denne art også er lagt til grunn i rettspraksis. Jeg viser til Høyesteretts straffutmålingsbetraktninger i kjennelse av 27. juni 1981, inntatt i Rt-1981-887.
Etter dette finner jeg at den bot byretten har fastsatt for A, må forhøyes. Da byretten i samme dom har idømt to andre studenter bøter på 2.000 kroner for tilsvarende overtredelser, og påtalemyndigheten har godtatt dommen for så vidt angår disse domfelte, er jeg etter omstendighetene blitt stående ved at boten også for A bør settes til 2.000 kroner.
Jeg stemmer for denne
dom:
I byrettens dom gjøres den endring at boten settes til 2.000 - to tusen - kroner, subsidiært fengsel i 20 - tjue - dager.
Dommer Tønseth: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommer Schweigaard Selmer, kst. dommer Rynning og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Av by rettens dom (kst. byfogd Rolf Pedersen med domsmenn):- - -
Straffutmålingen.
Det er klart fremkommet i retten at aksjonene i Stilla ikke ble gjennomført alene for å demonstrere uenighet med utbyggingsvedtaket, men også hadde til formål. å hindre igangsettelsen av anleggsarbeider. Det vil ha uheldige samfunnsmessige konsekvenser om slike aksjonsformer griper om seg. Av almenpreventive grunner er det derfor nødvendig å reagere strengt. Også individualpreventive hensyn tilsier en forholdsvis streng reaksjon.
Retten vil videre peke på at de tiltalte gikk bevisst inn som deltakere i en aksjon som fra ledelsens side var nøye planlagt på forhånd. Aksjonen medførte at store politistyrker måtte settes inn med de økonomiske uttellinger dette påførte samfunnet.
De tiltalte som har møtt under hovedforhandlingen, har alle anført ideelle
Side:1169
motiver for sine handlinger. Flere forhold synes å være tillagt vekt, men særlig synes det som hensynet til den samiske minoritet og tanken på å bevare naturen for fremtidige generasjoner har vært avgjørende for deres handlemåte. - - -
Retten finner ingen grunn til å trekke de tiltaltes engasjement og ideelle motiver i tvil, og har i formildende retning lagt en viss vekt på deres anførsler i så måte.
Retten har i formildende retning også lagt vekt på at ingen av de tiltalte er tidligere straffedømt eller bøtelagt. - - -
A er student, skilt og forsørger ett barn. Hun har opplyst at hun har ca. kr. 2.000,- pr. måned netto til livsunderhold av seg selv og sitt barn. Hun mottar ingen studielån. Hun har heller ingen formue. Retten legger til grunn at hennes økonomi er svært anstrengt, og finner derfor å ville sette boten til kr. 1.500,-.
For samtlige settes den subsidiære fengselsstraff til 20 dager. - - -