Rt-1981-891
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1981-06-27 |
| Publisert: | Rt-1981-891 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 107/1981 |
| Parter: | Statsadvokat Hans Holen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Tor Erling Staff). |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Michelsen, Blom, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31 |
Dommer Røstad: Politimesteren i Oslo satte 23. mai 1980 A, født xx.xx.1941, under tiltale til fellelse etter vegtrafikklovens §31. Tiltalen omfattet to poster: I. vegtrafikklovens §22 annet ledd, og II. lovens §24 første ledd første punktum. De straffbare handlinger var i tiltalebeslutningen beskrevet slik:
I. «ved søndag den 9. november 1979 i Oslo å ha nytt alkohol innen de første seks timer etter at han som fører av personbil BC-31328 var innblandet i kollisjon med personbil DA-71706 i krysset Rathkesgate/Toftesgate ca. kl. 17.30 til tross for at han forstod eller måtte forstå at det kunne bli politiettertorskning på grunn av kjøringen» og
II. «ved til tid og sted som nevnt under post I å ha ført den der nevnte personbil uten å ha gyldig førerkort for vedkommende gruppe av motorvogner».
Ved Oslo byretts dom av 26. februar 1981 ble domfelte funnet skyldig i overtredelse av tiltalens post II og dømt til en bot på kr. 1.000
Side:892
for denne forseelse. Han ble frifunnet for tiltalens post I.
Saksforholdet og tiltaltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
Politimesteren i Oslo har påanket byrettens dom for så vidt angår den frifinnende del. Anken retter seg mot lovanvendelsen. Byretten har etter påtalemyndighetens oppfatning anvendt en altfor mild aktsomhetsnorm når den frifant tiltalte for den etterfølgende alkoholnytelse.
Anken må etter min mening tas til følge.
Spørsmålet om tiltalte «må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen» skal etter rettspraksis avgjøres på grunnlag av en totalvurdering av situasjonen.
I denne sak er det godtgjort at tiltalte under kjøring med farens bil kolliderte med en annen bil. Denne ble - ifølge byrettens dom - påført «store materielle skader», og var etter kollisjonen ikke kjørbar. Bilen ble stående ved kollisjonsstedet, hvor det «hadde samlet seg en del mennesker».
Tiltalte og sjåføren i den annen bil - sammen med deres respektive ledsagere - begav seg etter tiltaltes forslag til dennes leilighet, hvor det ble utferdiget skademelding. Etter at denne var ferdig oppsatt, skulle tiltalte - etter hva han forklarte for byretten - ha ansett saken for oppog avgjort. Retten antok ut fra dette at tiltalte ikke hadde grunn til å tro at hans forhold «ville føre til så sterke mistanker mot ham fra den annen parts side at denne likevel etter å ha forlatt leiligheten ville ta kontakt med politiet». Det kan likevel nevnes at føreren av den annen bil - etter å ha forlatt leiligheten - gjorde en politipatrulje oppmerksom på hva som hadde skjedd og at en hadde kjent alkohollukt av tiltalte.
Retten har - etter min mening - noe ensidig konsentrert muligheten for anmeldelse omkring føreren av den annen bil. Retten har unnlatt å legge tilbørlig vekt på andre viktige omstendigheter ved den situasjon som var inntrådt ved kjøringen, således beskadigelsen av den annen bil som var blitt forlatt i ikke kjørbar stand, og med flere mennesker forsamlet ved kollisjonsstedet.
Jeg er enig i det som er sagt av førstvoterende i Rt-1967-1025: «Når det skjer kollisjon eller annet trafikkuhell som leder til skade av betydning, må det normalt regnes med at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen.»
Jeg kan også slutte meg til uttalelse i Rt-1976-945: «Når en bilfører har vært innblandet i en kollisjon der hans egen eller den annen bil er blitt sterkt skadet, må det kreves av ham at han overveier om det kan - jeg understreker her ordet kan - bli en politietterforskning på dette grunnlag.»
Etter den helhetsvurdering som må foretas, er jeg således kommet til at den aktsomhetsnorm byretten har bygd på, ikke er i samsvar med lovens krav.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt angår
Side:893
frifinnelsen for tiltalen etter vegtrafikklovens §31 første ledd, jfr. §22 annet ledd.
Dommer Skåre: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Michelsen, Blom og Stabel: Likeså.
Av by rettens dom (byrettsdommer Anton Gammelgård med domsmenn):
Tiltalte A er født xx.xx.1941, - - -, ekspeditør, - - -
I krysset Herslebsgate/Rathkes gate kolliderte han med en annen bil, DA-71706, som ble ført av B. Tiltalte førte personbil med reg.nr. BC-31328.
Kollisjonen medførte store materielle skader på Sveums bil, mens tiltaltes bil fikk mindre skader. Etter kollisjonen var Sveums bil ikke kjørbar mens tiltaltes bil kunne kjøre. Partene ble enige om å reise til tiltaltes bopel for å skrive ut skademelding. Sammen med tiltalte og B fulgte Sveum og en kamerat av ham. De kjørte sammen i tiltaltes bil til Grefsenveien. I leiligheten ble så skademelding utfylt. Tiltalte oppga falskt navn på skademeldingen idet han kalte seg for C med adresse - - - veien 6. Han oppga videre at han hadde førerkort nr. 1406492-512, utstedt av Oslo politikammer. Utfyllingen av skademeldingen tok ca. 10 minutter hvoretter Stein Erik Sveum og hans kamerat forlot leiligheten.
Stein Erik Sveum har som vitne under hovedforhandlingen forklart at grunnen til at de ble med tiltalte til hans leilighet for å utfylle skademelding var at det var kaldt å stå ute og at det dessuten hadde samlet seg en del mennesker rundt kollisjonsstedet. Han har videre forklart at han ikke på noe tidspunkt ga uttrykk for at han ville kontakte politiet etter at skademeldingen var utfylt. Etter hans oppfatning hadde ikke tiltalte noen grunn til å tro at dette ville bli gjort.
Imidlertid ga hans kamerat uttrykk for at han syntes det luktet alkohol av tiltalte da de snakket sammen med ham, og da de på vegen til Sveums bopel i - - -gate nr. 6 påtraff en bilpatrulje gjorde de bilpatruljen oppmerksom på hva som hadde skjedd og at de hadde kjent alkohollukt av tiltalte. Som følge av dette reiste så politiet til tiltaltes bopel for å snakke med ham.
Tiltalte har opplyst at det er mulig at han hørte at politiet ringte på hos ham, men som følge av at gården er utstyrt med callingssystem og at det ofte skjer utidig ringing til ham, oppfattet han dette som en eller annen form for «fleip» og det ble til at det først ble lukket opp for politiet ca. en time etter at de kom til tiltaltes bopel. Tiltalte opplyste da at han hadde drukket en halv flaske whisky etter at han kom hjem. Grunnen til drikkingen var at han var oppskaket og nervøs på grunn av det som hadde skjedd. Denne opplysning har tiltalte også gitt under hovedforhandlingen.
Tiltalte har gjort gjeldende at for ham syntes det å være en opp og avgjort sak mellom han og Stein Erik Sveum da skademeldingen var utferdiget og undertegnet. Han kunne dertor ikke på noen måte skjønne at kjøringen skulle medføre politietterforskning.
Retten finner å måtte legge tiltaltes opplysninger til grunn. Den bestyrkes av de opplysninger som Sveum har gitt som vitne i retten. Det er på det rene at tiltalte har opptrådt sterkt klanderverdig, men retten har likevel ikke funnet at hans forhold ga han grunn til å tro at dette ville føre til så sterke mistanker mot ham fra den annen parts side at denne likevel etter å ha forlatt leiligheten ville ta kontakt med politiet. Tiltalte må derfor bli å frifinne for tiltalens post I. - - -