Rt-1982-1789
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1982-10-15 |
| Publisert: | Rt-1982-1789 (436-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 368K/1982. |
| Parter: | A (høyesterettsadvokat Håkon Helle) mot Staten ved Sosialdepartementet (regjeringsadvokaten v/fullm.adv. Bjørn Nicolaysen). |
| Forfatter: | Blom, Sandene, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915), Psykisk helsevernloven (1961) §13, §9a, Barnevernloven (1953), §5, §6, §9A |
A anla sak mot staten v/Sosialdepartementet med påstand om at hun skulle utskrives fra psykiatrisk sykehus. Under saksforberedelsen ble hun overført til psykiatrisk ettervern etter lov om psykisk helsevern av 28. april 1961 nr. 2 §13 første ledd. Hun var da ikke formelt utskrevet av sykehuset. I forbindelse med denne overføringen ble hun pålagt å ta visse medisiner.
Under hovedforhandlingen nedla hun subsidiær påstand om at tvangsmedisineringen var ulovhjemlet i og med at hun ikke var innlagt på sykehuset.
Sandnes herredsrett fant at vilkårene etter loven §5 første ledd for innleggelse uten pasientens samtykke var tilstede, og at hennes krav om utskrivning etter loven §6 ikke kunne tas til følge. Retten fant videre at det var adgang til tvangsmedisinering i behandlingsøyemed også når hun var overført til ettervern.
Herredsretten avsa 27. mai 1982 dom hvoretter staten v/Sosialdepartementet ble frifunnet.
A påanket dommen til Høyesterett. Kort tid etter at anke var uttatt, ble hun formelt utskrevet fra sykehuset, og tvangsmedisineringen opphørte. Staten gjorde i anketilsvar gjeldende at saken måtte bli å heve. A mente at saken måtte realitetsbehandles.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket:
«Da herredsrettens dom ble avsagt var A overført til psykiatrisk ettervern i medhold av §13 første ledd i loven av 28. april 1961 nr. 2. Hun var da ikke i loven forstand utskrevet fra sykehuset, og krav om utskrivning kunne etter loven §9a bringes inn for retten etter reglene i tvistemålsloven kapittel 33. Herredsretten har således med rette pådømt spørsmålet om utskrivning.
Kort tid etter at hun fremsatte ankeerklæring over herredsrettens dom, ble hun utskrevet fra sykehuset, og hun var da ikke lenger under tvungent psykiatrisk ettervern. Utvalget antar at utskrivningsspørsmålet da ikke lenger kan prøves etter tvistemålsloven kapittel 33, men en sak - i den utstrekning hun har rettslig interesse i å få de foreliggende vedtak prøvet - må anlegges etter de vanlige regler i tvistemålsloven kapittel 30.
I denne forbindelse viser utvalget til kjennelse inntatt i Rt-1982-1088 der utvalget antok at når utskrivning var gjennomført før saksanlegget, måtte herredsretten avvise saken. Utvalget tok den gang ikke standpunkt til om en sak kunne fortsettes når vedtak om tvangsinngrep ble opphevet etter at sak var reist. I kjennelse av 6. mai 1982 i l.nr. 185 K/1982, se Rt-1982-1499 vedrørende omsorgsvedtak etter barnevernsloven, antok utvalget at opphevelse av vedtaket under saksforberedelsen i sak anlagt etter tvistemålsloven kapittel 33 måtte føre til at saken ble hevet.
Idet utvalget bemerker at rekkevidden av reglene i §9a i lov om psykisk helsevern både etter loven ordlyd og dens motiver må være begrenset til overprøving av administrative vedtak om frihetsinngrep som har aktuell betydning, antar utvalget at heller ikke en ankesak kan fortsette når frihetsinngrepet er falt bort. Ankesaken må da for så vidt bli å heve, og en finner at heving av saken kan skje i kjæremålsutvalget.
For fullstendighets skyld tilføyer utvalget at dette innebærer at spørsmålet om pasienten kunne holdes tilbake i sykehuset, ikke får noen endelig avgjørelse i nærværende sak.
For så vidt angår spørsmålet om hvorvidt en pasient under ettervern etter loven §13 første ledd kan pålegges å ta medisiner, bemerker utvalget generelt at det enkelte behandlingsvedtak i tilknytning til psykisk helsevern ikke kan kreves overprøvet etter reglene i tvistemålsloven kapittel 33. Dette fremgår som nevnt både av ordlyden i loven §9a og motivene.
I det foreliggende tilfelle var pasienten ikke innlagt på sykehuset da herredsretten pådømte saken. Utvalget kan imidlertid ikke se at det bringer saken i noen annen stilling om pasienten er overført til ettervern etter loven §13 første ledd. Dersom en pasient mener det ikke er grunnlag for tvangsmedisinering, kan han kreve seg utskrevet og eventuelt anlegge sak om dette etter tvistemålsloven kapittel 33. Dersom han utskrives, bortfaller tvangsmedisineringen. Men dersom retten ikke finner at begjæringen om utskrivning kan tas til følge, kan retten ikke i en slik sak ta standpunkt til rettmessigheten av og behovet for tvangsmedisinering.
Da herredsretten således ikke skulle ha prøvet spørsmål vedkommende tvangsmedisinering, finner utvalget at dommen for så vidt må oppheves og saken avvises fra herredsretten.»