Rt-1982-573
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1982-03-24 |
| Publisert: | Rt-1982-573 (96-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 64B/1982. |
| Parter: | Statsadvokat Lars Frønsdal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Skåre, Michelsen, Holmøy, Aasland, Blom |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §329, Oreigningsloven (1959) §25 |
Dommer Skåre: Sør-Gudbrandsdal herredsrett avsa 23. november 1981 dom som for siktede nr. 2, A, hadde denne domsslutning:
«3. A, født xx.xx.1946, dømmes i medhold av straffeloven §329 første ledd til en bot til Statskassen stor kr. 800,- subsidiært 5 dager fengsel.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens dom.
Politimesteren i Vestoppland har anket over dommen, idet han mener at det må fastsettes en høyere bot.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Saken gjelder deltakelse i ulovlig aksjon i Stilla, Tverrelvdalen i Alta 17. september 1979. Det er opplyst at de som deltok i denne demonstrasjonen, ble forelagt bøter som varierte fra 800 til 2500 kroner, avhengig av vedkommendes inntekt og graden av skyld. Det gjennomsnittlige bøtenivå var ifølge aktor ca 1500 kroner.
Spørsmålet om deltakerne kunne straffes for deltakelse i denne demonstrasjonen, ble avgjort av Høyesterett ved kjennelse 13. januar 1981, Rt-1981-21. Ved denne kjennelse ble en frifinnende dom avsagt av Alta herredsrett opphevet. De forelegg som ikke var blitt vedtatt, var stilt i bero i påvente av denne avgjørelse. Dette er grunnen til at nærværende sak først ble pådømt i 1981. Dette er den første sak Høyesterett behandler om straffens størrelse for deltakelse i denne demonstrasjonen.
Forsvareren har fremhevet at bøtenivået for disse sakene bør være vesentlig lavere enn det som er anvendt for demonstrasjonene i Alta 14. januar 1981 og senere. Han har i denne forbindelse blant annet vist til den tvil om anleggsarbeidets lovlighet som gjorde seg gjeldende på det daværende tidspunkt. Jeg er enig med forsvareren i at det bør være en slik forskjell, og dette har da også påtalemyndigheten lagt til grunn i sin foreleggspraksis. På den annen side kan jeg ikke være enig med forsvareren når han hevder at man for demonstrasjonene i september 1979 bør legge til grunn det bøtenivå som er anvendt i andre demonstrasjonssaker fra denne tid og tidligere, for eksempel for demonstrasjonen mot Altautbyggingen utenfor Stortinget i oktober 1979, se Rt-1981-35. Demonstrasjonen i Alta i september 1979 var omfattende, og representerte gjennom forsøket på å hindre anleggsvirksomheten, et ordensproblem av ny og ukjent størrelse.
For A lød forelegget på 2500 kroner, dvs. på det høyeste beløp som ble anvendt. Etter min mening er dette beløpet noe høyt. A har en inntekt som ligger noe lavere enn det som er vanlig i dag. På grunnlag av dette og de generelle synspunkter foran, mener jeg at boten passende kan settes til 1500 kroner, subsidiært fengsel i 15 dager.
Jeg stemmer for denne
dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at boten settes til 1500 - ett tusen fem hundre - kroner, og den subsidiære fengselsstraff til 15 - femten - dager.
Dommer Michelsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Holmøy, Aasland og Blom: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Arne Haugstad med domsmenn): - - -
A, født xx.xx.1946, er forfatter og bosatt - - -. Hans nettoinntekt i 1980 var kr. 52000,-. Han har ingen forsørgelsesbyrde og er ikke tidligere straffet eller bøtlagt. - - -
For tiltalte A stiller straffutmålingen seg noe anderledes. Den avgjørelse av Høyesterett som angir grunnlaget for at han skal domfelles fastlegger ikke bøtenivået i forbindelse med demonstrasjonen den 17. september 1979 idet Høyesterett kun opphever herredsrettens dom. Heller ikke foreligger det andre avgjørelser av Høyesterett som fastsetter reaksjonsnivået i forbindelse med denne demonstrasjonen. Høyesterett har lagt til grunn at demonstrantene
Side:575
pliktet å fjerne seg på politiets anmodning selv om det var ulovlig av NVE å sette igang anleggsarbeidet uten tillatelse fra rettighetshaverne eller forhåndssamtykke etter oreigningslovens §25. Denne lovforståelse er bindende for denne rett. Derimot fremgår det ikke hvilken betydning det skal ha for selve straffutmålingen at igangsettingen av arbeidet overveiende sannsynlig var ulovlig.
Retten finner det klart at det normalt vil bli ansett som en formildende omstendighet at en straffbar handling foretas for å hindre en annen ulovlig handling. I forbindelse med behandlingen av de rettslige utløpere av Altautbyggingen vil det være uheldig om det for fremtiden skulle kunne reises tvil om domstolene spesielt i disse saker har lagt til grunn kriterier som avviker fra det som ellers er vanlig i tilsvarende straffesaker. - - -