Rt-1982-808
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1982-05-14 |
| Publisert: | Rt-1982-808 (178-82) |
| Stikkord: | Saksbehandling og straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 86/1982 |
| Parter: | Statsadvokat Stein Husby, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Holmøy, Blom, Mellbye. Mindretall: Skåre |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §418, §422, Straffeprosessloven (1887) §283, §52, §53, §63, Veitrafikkloven (1965) §22, Veitrafikkloven (1965) |
Dommer Schweigaard Selmer: Skien og Porsgrunn forhørsrett avsa 9. februar 1982 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1962, dømmes for overtredelse av straffeloven §422 annet ledd og samme lovs §418 første ledd nr. 1 og 3, jfr. annet ledd, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 22 - tjueto - dager.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har prinsipalt anket over saksbehandlingen, og har i ankeerklæringen gjort gjeldende:
«Straffeloven §422 annet ledd taler om fører av skip «som beruser seg under tjenesten». Domfelte erkjenner at forholdet som sådant kan subsumeres under denne bestemmelse dersom beruselsen finnes bevist.
Han vil imidlertid påpeke at han verken under politiavhør eller under forhørsrettens behandling på noe tidspunkt ble forklart nærmere hva begrepet beruselse innebærer. Hans egen umiddelbare oppfatning har vært at så lenge han hadde drukket pils som erkjent, var han beruset i loven forstand.
Da vår lovgivning har en rekke bestemmelser knyttet til forskjellige grader av rus, jfr. vegtrafikkloven §22 første ledd - «påvirket av alkohol» - og flere bestemmelser i løsgjengerloven hvor det henvises til «beruset», «åpenbart beruset» og «overstadig beruset», vil det bli hevdet at det foreligger en saksbehandlingsfeil når grensen mellom disse stadier av rus ikke nærmere er forklart og vurdert av retten.
Jeg vil i denne sammenheng påpeke at den lege som tok blodprøven, ved den kliniske vurdering har erklært domfelte som «lett påvirket av alkohol», jfr. dok. 9. Legens øvrige vurdering er også positiv.
Flere av de avhørte vitnene har gitt uttrykk for at de ikke oppfattet domfelte som beruset - uten at det er gitt nærmere forklaring av begrepet.
Da man i straffeloven §422 annet ledd ikke har å gjøre med et klart kriterium for å fastslå graden av påvirkning, finner jeg det må være grunnlag for opphevelse av dommen når forhørsretten ikke har gått nærmere inn på spørsmålet eller selv vurdert graden av påvirkning.
Det kan ikke være tilstrekkelig å støtte seg til en 18-årings vurdering. Den avgitte promilleprøve er det ingen innsigelser mot, men den sier intet om domfelte har vært beruset i straffeloven §422 annet ledds forstand.
Det er ikke fremkommet kritikk mot selve manøvreringen eller blitt uttalt noe om i hvilken grad alkoholen rent faktisk har hatt innvirkning på domfeltes sanse- og bevegelsesapparat.
I sjøfartsinspektørens redegjørelse av 18. september 1981 blir det uttalt:
«På grunn av det høye personantallet må utkikksholdet i H-15392 fra styreplass (bak i båten) ha vært høyst tvilsomt - de øvrige i båten satt med ryggen (ansiktet) mot fartsretningen. På den annen side, når plastlensen og merkebøyene for denne var mørklagt ville sammenstøtet neppe ha vært unngått selv om utkikksholdet fra H-15392 hadde vært helt ordentlig.»
I det hele fremtrer domfeltes opptreden før og etter ulykken så rasjonell at man ikke av denne grunn kan hevde beruselse i tjenesten.»
Subsidiært har domfelte anket over straffutmålingen. Han mener at straffen burde ha vært gjort betinget.
Jeg er kommet til at anken over saksbehandlingen, som alene er rettet mot domfellelsen etter straffeloven §422 annet ledd, ikke fører frem.
Forsvareren har for Høyesterett gjort gjeldende at domfelte ikke har avgitt en uforbeholden tilståelse. Domfelte er ikke gjort kjent med at det for domfellelse etter §422 annet ledd kreves en sterkere påvirkningsgrad enn etter veitrafikkloven. Hans erkjennelse av skyld er derfor avgitt på et sviktende grunnlag.
Etter min mening foreligger det en uforbeholden tilståelse fra domfeltes side som også dekker det forhold at han var beruset i relasjon til straffeloven §422 annet ledd. Det kan ikke stilles det krav til domfeltes tilståelse at han også var klar over det rettslige innhold av loven begrep. Det er tilstrekkelig at tilståelsen er dekkende for de faktiske opplysninger som er nødvendige for at loven vilkår for straffbarhet foreligger. Og disse opplysninger må styrkes av de øvrige opplysninger i saken. Disse krav er etter min mening oppfylt i denne sak.
I sin første politiforklaring, avgitt samme natt som kollisjonen fant sted, gav domfelte relativt utførlige opplysninger om de forskjellige omstendigheter ved kjøringen. Han forklarte også at han hadde drukket 7-8 halvflasker pils, og at han følte seg beruset. Blodprøve tatt samme natt viste en middelverdi på 1,18%. Det foreligger ikke helt nøyaktige opplysninger om når domfelte drakk, men det må kunne legges til grunn at han under kjøringen iallfall hadde en alkoholkonsentrasjon på rundt 1,50%. Under den kliniske undersøkelse ble han karakterisert som «lett påvirket», men som det fremgår var promillen da noe lavere. Domfelte ble under et senere politiavhør forelagt sin første politiforklaring, som han ikke hadde noe å bemerke til. Han hadde heller ikke noe å bemerke til resultatet av blodprøven. Han har senere forklart seg for forhørsretten, hvor han også har fått opplest sine politiforklaringer og vedtok disse som sine rettslige forklaringer.
Etter min mening vil personer med en så høy promille som det her er spørsmål om, i alminnelighet måtte anses som beruset i relasjon til straffeloven §422 annet ledd. Om hvilke momenter som har betydning ved vurderingen, viser jeg til Høyesteretts dom i Rt-1980-1154, særlig tredjevoterendes votum, som fikk tilslutning av to andre dommere. Etter de tolkingsprinsipper som der ble lagt til grunn, må det være relevant også å ta hensyn til de øvrige konkrete risikomomenter som knytter seg til den forestående båttur. Jeg finner at domfeltes kjøring i dette tilfelle ville innebære store risikomomenter.
I ankeerklæringen er gjort gjeldende at det er en saksbehandlingsfeil når forhørsretten ikke har gått nærmere inn på spørsmålet om hvilken grad av påvirkning som kreves for overtredelse av straffeloven §422 annet ledd, og ikke har vurdert om loven skyldkrav var oppfylt.
Jeg er ikke enig i at det her foreligger noen saksbehandlingsfeil, selv om forhørsrettens dom kunne vært klarere. På bakgrunn av domfeltes forklaring var det ingen foranledning for forhørsretten til å gå nærmere inn på loven påvirkningskrav. Lest i sammenheng etterlater heller ikke dommen tvil om at domfelte med rette er dømt for å ha overtrådt straffeloven §422 annet ledd.
Når det gjelder straffutmålingen, er jeg kommet til at straffen bør gjøres betinget.
Riktignok knytter det seg en rekke skjerpende omstendigheter til domfeltes kjøring. I plastbåten på 10 fot hadde han med fire passasjerer og kjørte med en hastighet på 12-13 knop oppover elven rett utenfor Porsgrunn by. I havneområdet er høyeste tillatte hastighet 6 knop. Kjøringen foregikk i mørke midt på natten til 17. mai og endte med at båten kolliderte med en ubelyst plastlense. Når jeg allikevel finner å kunne gjøre straffen betinget, er det dels fordi det for øvrig foreligger positive opplysninger om domfeltes forhold og dels - og det har vært avgjørende for meg - at han etter kollisjonen med plastlensen hoppet i elven for å berge en kamerat som var falt over bord og herunder gjorde en innsats til grensen for sin yteevne.
Jeg stemmer for denne dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52 og §53 med en prøvetid på 2 - to - år.
Dommer Skåre: Jeg mener at forhørsrettens dom må oppheves, og vil bemerke:
Saksdokumentene gir etter min mening holdepunkt for at de polititjenestemenn som behandlet saken ikke har hatt klart for seg hva som ligger i uttrykket beruset i straffeloven §422, og hva som er forskjellen mellom dette uttrykket og for eksempel ordet påvirket slik det brukes i vegtrafikkloven. Dette synes heller ikke forhørsretten å ha hatt klart for seg. Ved blodprøvetakingen ble benyttet samme skjema som for promillekjøring, og derfor brukt en terminologi som ikke er relevant i forhold til straffeloven §422. Jeg finner videre å måtte legge til grunn at uttrykkene «beruset» og «påvirket» ikke har noen klar betydning i vanlig språkbruk og at de brukes om hverandre. Den omstendighet at domfelte erkjente å ha vært beruset, kan under disse omstendigheter ikke være avgjørende.
Jeg er enig med førstvoterende i at uklarhet av denne art ikke kan få utslagsgivende betydning hvis det av de faktiske forhold kan trekkes den slutning at domfelte må ha vært beruset også i den forstand som ordet brukes i §422. Etter min mening bør man imidlertid ha et noenlunde sikkert grunnlag for å kunne trekke denne slutning, og det har man ikke i den foreliggende sak. Jeg kan således ikke se at man kan trekke sikre slutninger på grunnlag av det som er opplyst om alkoholinntak og promillens størrelse. Når det gjelder promillens størrelse, må man etter min mening - når man legger inn rimelig sikkerhetsmargin - legge til grunn at den var noe under 1,5. Jeg kan ikke for mitt vedkommende se at man ut fra det erfarings- og forskningsmateriale jeg kjenner, har grunnlag for å si at man ved det promillenivå det her er tale om, i alminnelighet må anses beruset i forhold til §422. For så vidt gjelder tidligere praksis, viser jeg til Rt-1965-259 om sammenhengen mellom promille og beruselse i et tilfelle hvor promillen var målt til 1,6. Jeg tilføyer at det ikke foreligger vitneforklaringer som viser at domfelte var beruset i relasjon til §422.
Etter min mening foreligger det etter dette ingen uforbeholden tilståelse som støttes av de øvrige opplysninger, og vilkårene for pådømmelse i forhørsretten forelå derfor ikke. Dette må etter min mening føre til at dommen oppheves.
Jeg tilføyer at etter min mening kan de konkrete omstendigheter - båtens størrelse, fart, værforhold og farvannets art - ikke tillegges betydning ved vurderingen av om det foreligger beruselse eller ikke. Uttalelsene i Rt-1980-1154 gir etter min mening ikke grunnlag for noen slik slutning.
Dommer Holmøy: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Schweigaard Selmer.
Dommer Blom: Som dommer Holmøy.
Dommer Mellbye: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overenstemmende med førstvoterendes konklusjon.
Av forhørsrettens dom (dommerfullmektig Karl B. Myhre): - - -
Siktede A er født xx.xx.1962. Han er skoleelev uten inntekt og formue, er ugift, har ingen forsørgelsesbyrde - - -. Han er ikke tidligere domfelt eller botlagt.
Siktede har i retten avgitt en uforbeholden tilståelse som støttes av opplysningene ellers i saken. Han har samtykket i dom i forhørsretten, uten tiltalebeslutning og uten tilkallelse av domsmenn. Retten finner etter dette at vilkårene for pådømmelse etter straffeprosessloven §283 er tilstede.
Ved siktedes uforbeholdne tilståelse, avgitt i retten, og opplysningene ellers i saken finner retten følgende hendelsesforløp bevist:
Siktede A, var om kvelden 16. mai og natt til 17. mai 1981 sammen med en del venner i sin 10 fots plastbåt av merke GH påsatt en 20 hk påhengsmotor. Det var hele tiden siktede som førte båten. Etter foreliggende rettspraksis på området er retten ikke i tvil om at i forhold til straffeloven §422 annet ledd, må denne båten regnes som «skip». Videre har siktede vært «fører av skip» og han har vært i «tjeneste».
I løpet av kvelden drakk siktede tilsammen 7-8 flasker pilsnerøl. Han følte seg etter dette beruset. Blodprøve tatt av ham natt til 17. mai kl. 01.45 viste et alkoholinnhold i blodet på 1,18 promille i middelverdi. Siktede hadde intet å bemerke til resultatet av blodprøveanalysen.
Retten finner etter dette at siktede som fører av skip forsettlig har beruset seg under tjenesten.
Omlag ved midnatt kjørte de med båten oppover Porsgrunnselva. Retten finner bevist at de på dette tidspunkt kjørte med en hastighet av ca 12-13 knop. I følge havnereglementet for Porsgrunn havnedistrikt §8, siste ledd, er største tillatte hastighet på stedet 6 knop. Det var på dette tidspunkt 4 passasjerer foruten siktede ombord.
Utenfor roklubben på - - -halvøya kolliderte båten med en ubelyst plastlense. Båten ble stygt skadet. Siktede og en av passasjerene, B, falt overbord. B var nær ved å drukne.
Kjøringen oppover elven skjedde i mørket. Båten var tyngre manøvrerbar bl.a. fordi det var 5 personer ombord. Manøvreringen skjedde i farvann med sterk bakgrunnsbelysning fra land og hvor det råder farer for navigeringen bl.a. ved at det er utlagt plastlenser som den båten kolliderte med. Det er til tider uregelmessige strømforhold i elven.
Retten finner etter en samlet vurdering at siktede har overtrådt bestemmelsene i sjøveisregel 6 a hvoretter ethvert fartøy alltid skal gå med sikker fart. Retten finner videre at siktede under navigeringen har handlet slik at fartøyet voldte og utsattes for fare. Videre finner retten at det foreligger skjerpende forhold, jfr. straffeloven §418 annet ledd. Det vises særlig til at siktede har kjørt båten med en etter forholdene meget høy fart, samt at han har overtrådt fartsbegrensning inntatt i havnereglementet for Porsgrunn havnedistrikt. - - -
Straffutmåling:
Straffen settes til fengsel i 22 dager.
Retten har i skjerpende retning lagt vekt på at det av almenpreventive hensyn må reageres strengt mot kjøring av hurtige småbåter i alkoholpåvirket tilstand. Det legges også vekt på at kjøringen endte med en kollisjon som var nær ved å få en tragisk slutt.
I formildende retning sees intet særskilt å anføre. - - -