Rt-1983-1209
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1983-11-03 |
| Publisert: | Rt-1983-1209 (287-83) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 3. november 1983 i l.nr. 125/1983 |
| Parter: | Statsadvokat Lasse Qvigstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Bølviken, Schweigaard Selmer, Løchen, Røstad, Blom |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, §268, §49, Straffeprosessloven (1887) §21, §51, §52, §62 |
Dommer Bølviken: Asker og Bærum herredsrett avsa den 15. juni 1983 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1956, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §267, annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §268, jfr. §49, jfr. §62, første ledd til en straff av fengsel i 1 år og 6 måneder - ett år og seks måneder -. I medhold av straffeloven §52 flg. gjøres straffen delvis betinget slik at den ubetingede fengselsstraff på 4 - fire - måneder ansees sonet ved utholdt varetekt og slik at den betingede fengselsstraff blir på 1 år og 2 måneder - ett år og to måneder med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.
A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 500,- - kronerfemhundre - innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.»
Rettens formann dissenterte og stemte for ubetinget fengsel i 1 år og 2 måneder.
Saken er behandlet i herredsretten i medhold av straffeprosessloven §21.
Om sakens nærmere omstendigheter og domfeltes personlige forhold vises til domsgrunnene.
Statsadvokatene i Eidsivating har påanket dommen til skjerpelse av straffen, som etter påtalemyndighetens mening er altfor mild.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Det dreier seg om to forsøk på ran av postkontorer, foretatt samme dag med 10 minutters mellomrom.
Under forberedelsen av ranshandlingene viste domfelte besluttsomhet og planmessighet. Han foretok rekognoseringsturer i distriktet, gikk til anskaffelse av en etterligning av en Colt pistol og skaffet seg disposisjon over en motorsykkel som var avertert til salgs ved å foregi å være interessert i å kjøpe sykkelen. Jeg viser til det herredsretten uttaler om disse forberedende handlinger.
Under utførelsen av ranshandlingene viste domfelte ikke samme besluttsomhet. Da synes mot og forsett å ha sviktet i betydelig grad. Under første ransforsøk rettet han Colt-etterligningen mot vedkommende postfunksjonær, og uttalte: «Dette er et ran.» På postfunksjonærens bemerkning: «Da er du kommet feil, gutten min, for her har vi ikke noen penger,» svarte han noe slikt som «ja vel», og forlot lokalet. På det annet postkontor rettet han Colt-etterligningen mot den ene av de to tilstedeværende postfunksjonærer med bemerkningen: «Legg frem alle pengene så skal ingen bli skadet.» Da den annen postfunksjonær gikk mot skranken og bad domfelte legge fra seg våpenet, gjorde han dette, for deretter å legge pistol-etterligningen i den plastpose han hadde båret den i, og forlate stedet.
Forsvareren har sterkt fremhevet det amatørmessige ved ransforsøkene. Jeg er enig i at de hadde et amatørmessig preg for så vidt som domfelte raskt gav opp sitt forsett. Men utover den raske retrett kan jeg ikke se at handlingene hadde noe spesielt amatørmessig preg.
Domfelte har imidlertid ikke tidligere vist kriminelle tilbøyeligheter. Han har under den personundersøkelse som er foretatt, gitt uttrykk for at han ikke kan forstå at han kunne innlate seg på slike handlinger, og undersøkeren har gitt uttrykk for at han føler seg nokså overbevist om at man ikke vil få ytterligere problemer med domfelte i fremtiden. Etter varetektsoppholdet har han fått fortsette i sin stilling, og hans arbeidsgiver har gitt ham det beste skussmål. Jeg nevner også at domfelte lever i ordnede familieforhold.
Jeg finner ikke at det for handlinger av denne karakter kan forsvares å anvende delvis betinget straff, slik herredsrettens flertall er kommet til. Ran av postkontorer og banker er blitt et samfunnsproblem, som det av almenpreventive grunner, ikke minst av hensyn til de ansatte på slike steder, må reageres strengt mot. Som herredsrettens mindretall mener jeg at det må idømmes en i sin helhet ubetinget straff. Men jeg antar at denne, alle forhold tatt i betraktning, bør kunne settes til fengsel i 1 år.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 1 - ett - år. I straffen fragår 115 - ett hundre og femten - dager for varetektsfengsel.
Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er enig med førstvoterende.
Løchen, Røstad og Blom: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommer Charles Philipson med domsmenn): - - -
Tiltalte er født xx.xx.1956, han er elektromekaniker. Hans inntekt siste år var ca kr. 60000,- og han er uformuende. Han er gift, men har ingen forsørgelsesbyrde. Tiltalte er ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt. - - -
Retten bygger på at tiltalte tirsdag den 8. juni 1982 gikk inn i Vettre postkontor i Asker og at han gikk frem til skranken, hvoretter han tok opp en etterligning av en Colt automatpistol som han holdt frem slik at postfunksjonær Marit Christensen som satt på den andre side av skranken kunne se denne, idet han sa: «Dette er et ran.» Postfunksjonær Christensen som var den eneste postfunksjonær på postkontoret, befant seg i samtale med en kunde da tiltalte kom inn i lokalet og tiltalte gikk opp på høyre side av kunden. Han sto bare en kort avstand fra kunden idet han tok opp pistolen som han holdt parallelt med glasset på skranken, slik at postfunksjonæren kunne se pistolen gjennom glasset. Postfunksjonær Christensen svarte tiltalte med: «Da er du kommet feil, gutten min, for her har vi ikke noe penger». Retten bygger videre på at tiltalte sa noe sånt som «Ja vel», hvoretter han straks forlot lokalet.
Tiltalte var ankommet til postkontoret på en Suzuki motorsykkel GSX 750. Idet han gikk inn i postkontoret tok han delvis ned plastvisiret på den motorsykkelhjelm han hadde på hodet, slik at ansiktet var dårlig synlig.
Etter at han var kommet ut fra postkontoret kjørte han motorsykkelen til Heggedal postkontor i Asker og retten bygger på at tiltalte samme dag ca kl. 13.25 gikk inn i Heggedal postkontor etter at han hadde tatt ned visiret delvis på motorsykkelhjelmen. Han gikk så frem til skranken hvor postfunksjonær Torunn Thue satt i ferd med å skrive noe. Det befant seg 2 postfunksjonærer på postkontoret, poststyrer Per Nordby befant seg lenger bak i lokalet. Retten bygger på at tiltalte da han kommer frem til skranken tar opp etterligningen av Colt pistolen og peker med denne mot Torunn Thue, idet han holder pistolen omtrent midtveis oppe mot brystvernet over skranken. Det legges til grunn at tiltalte så sier ut i lokalet og rettet til begge funksjonærene: «Legg frem alle pengene så skal ingen bli skadet». Rent umiddelbart tror Torunn Thue at det er en spøk fra en av reservepostbudene som er en bekjent av poststyrer Nordby. Hun reiser seg derfor og går mot venstre langs skranken, slik at Nordby bedre kan se tiltalte. Hun skjønner imidlertid fort på Nordbys reaksjon at det ikke er noen spøk. Idet hun fortsetter og går langs skranken, gjentar tiltalte kravet om penger. Da Thue er kommet bort til en dør som befinner seg i tverrveggen bortenfor skranken, reiser Nordby seg og går frem til skranken mot tiltalte. Idet han står ansikt til ansikt mot tiltalte, ber han tiltalte legge fra seg våpenet. Tiltalte forlot straks deretter lokalet og retten bygger på at tiltalte trakk seg tilbake fordi han trodde at Nordby hadde sett at pistolen bare var en etterligning. Tiltalte hadde pekt med pistolen mot Thue, idet hun beveget seg i lokalet, men han la pistolen ned på skranken etter at Nordby hadde snakket til ham og la den så ned i plastposen idet han gikk ut av lokalet.
Retten legger til grunn at tiltalte var sterkt nervøs ved begge anledninger, og at dette er bakgrunnen for at tiltalte trodde at Nordby hadde oppdaget at det bare dreide seg om en etterligning av en Colt pistol. Selv om det dreide seg om en etterligning som man ikke kan skyte med, legger retten til grunn at etterligningen hadde slående likhet med en Colt pistol, slik at alle måtte tro at det dreide seg om en ekte pistol. Postfunksjonærene ved begge postkontorer har forklart seg i saken og ingen av dem har gitt direkte uttrykk for at de regnet med at pistolen ikke var ekte. Bortsett fra dette har vitnet Christensen gitt uttrykk for at hun ikke følte seg truet, hun regnet nærmest med at det hele var en spøk. Vitnet Torunn Thue har forklart at hun etter hvert følte seg redd ettersom tiltalte pekte med pistolen mot henne mens hun beveget seg langs skranken og mot døren, mens vitnet Nordby har forklart at reaksjonen ikke kom med en gang, men først etter at tiltalte hadde forlatt lokalet. Retten legger til grunn de nevnte vitneforklaringer for så vidt angår postfunksjonærenes reaksjoner. - - -
Bakgrunnen for at tiltalte bestemte seg for å begå ranet var at han hadde økonomiske vanskeligheter. - - -
Det var ut på våren 1982 at tiltalte begynte å tenke på å begå et ran. Ca. 3 uker før ranet ble begått dro siktede ut med sin bil til Asker. Han hadde tidligere feriert i Vollen i Asker og var derfor litt kjent. Han fant at Vettre postkontor egnet seg som ransobjekt idet det ikke var mye trafikk der og få postfunksjonærer samtidig som fluktmulighetene var gode. Tiltalte fastslo dette etter at han hadde kjørt rundt i området.
Tanken var først å benytte bil, men tiltalte oppga dette, idet han ikke regnet med å klare å stjele en bil. Han kom så på tanken om å se etter i avisene på averterte motorsykler, idet han ikke regnet med at selgeren ville insistere på å sitte på under en prøvetur.
Tiltalte veide for og imot om han skulle begå ranet inntil et par dager før ranet ble begått. Den 6. juni, to dager før ranet kontaktet tiltalte selgeren av en motorsykkel Suzuki 750 og det ble avtalt at han kunne ta motorsykkelen til en prøvetur. Tiltalte beholdt imidlertid sykkelen og benyttet denne til ranet. Pistoletterligningen ble kjøpt dagen før ranet ble begått.
Tiltalte kjørte rundt i Asker dagen før ranet skulle begås for å gjøre seg ytterligere kjent i distriktet og for å fastlegge fluktruten. Under denne befaring ble tiltalte klar over at også Heggedal postkontor kunne være et egnet ransobjekt og han tenkte også ut en fluktrute ved et eventuelt ran på dette kontor. Det ble imidlertid til at han valgte Vettre postkontor. - - -
Retten legger til grunn at almennpreventive hensyn tilsier en streng straffutmåling ved ran på postkontor, jfr. Rt-1974-1298 og Rt-1976-362. Retten har også sett på Rt-1976-495 og Rt-1979-1516.
Retten har delt seg i et flertall og et mindretall ved utmålingen av straffen.
Rettens flertall, de to domsmenn, finner at det bør gis delvis betinget dom, slik at den ubetingede fengselsstraff anses sonet ved den utholdte varetektsarrest fra 8. juni 1982 til 1. oktober 1982, i alt 115 dager. Det fastsettes således en samlet fengselsstraff på 1 år og 6 måneder, slik at den betingede fengselsstraff settes til fengsel i 1 år og 2 måneder.
Flertallet legger til grunn at det foreligger flere formildende omstendigheter. Forsøkene på ran ble utført svært amatørmessig, slik at tiltalte lot seg påvirke av verbale utsagn, slik at han ikke gjennomførte sitt forsett. Flertallet legger til grunn at tiltalte ved sin opptreden har vist lite forbrytersk sinnelag og det er liten sjanse for at tiltalte noen gang vil forgå seg igjen. Derimot vil en soning kunne innebære at han kommer i skadelig miljø og kan bli utsatt for uheldig påvirkning med fare for fremtidig kriminalitet. Tiltalte har beholdt sin stilling etter at han kom ut fra varetekten og arbeidsgiveren er kjent med forholdet og har gitt uttrykk for at tiltalte kan gis meget godt skussmål. Videre lever tiltalte et ordnet familieliv. En soning vil kunne rive opp dette.
Rettens formann kan langt på vei slutte seg til flertallets synspunkter, men finner likevel ikke at det er tilstrekkelig grunnlag for å gi delvis betinget dom, selv om det i begge tilfeller dreide seg om forsøk som skal straffes mildere enn en fullbyrdet forbrytelse i medhold av straffeloven §51. Rettens formann legger særlig til grunn i skjerpende retning de generalpreventive hensyn og at det ikke gjelder noen impulshandling. Det må også ansees skjerpende at tiltalte har gjort seg skyldig i to forsøk på ran. Selv om han var nervøs har altså det første forsøket ikke vært til hinder for at tiltalte umiddelbart etterpå gjorde seg skyldig i et nytt forsøk. Rettens formann stemmer for at det fastsettes en ubetinget fengselsstraff på 1 år og 2 måneder hvori fragår den utholdte varetektsarrest. - - -