Rt-1983-338
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1983-03-11 |
| Publisert: | Rt-1983-338 (53-83) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 11. mars 1983 i l.nr. 38/1983. |
| Parter: | Kst. statsadvokat Dag A. Minsaas, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Bugge, Aasland, Christiansen, Skåre, Elstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §64, Veitrafikkloven (1965) §12, §17, §22, §6, §62, §63, §21, §24, §31 |
Dommer Bugge: Hallingdal herredsrett avsa 9. desember 1982 dom med slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1961, frifinnes for overtredelse av vegtrafikkloven §17 annet ledd.
2. A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og annet ledd jfr. §22 første ledd og samme lovs §21, første og annet ledd jfr. §22 annet ledd, samme lovs §31 første ledd jfr. §24 første ledd, alt sammenholdt med straffel. §62, og §63 annet ledd til fengsel i 45 - førtifem - dager.
3. Straffens fullbyrdelse utsettes med en prøvetid på 2 - to - år.
4. A, født xx.xx.1961, idømmes en bot stor kr. 3.000,- - kronertretusen 00/100 - subsidiært 20 - tjue - dager fengsel.
5. A, født xx.xx.1961, dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 1.000,- - kronerettusen 00/100.»
I domsslutningens punkt 2 er det flere unøyaktigheter. Av domsgrunnene fremgår at den fellende del av dommen er avsagt i medhold av straffeloven §64 annet ledd. Den omfatter for det første overtredelser av veitrafikkloven §31 jfr. §22 første ledd og §24 første ledd, som A begikk 6. april 1982. Dernest omfatter den de forhold som ble pådømt ved Numedal herredsretts dom av 18. januar 1982 og Høyesteretts dom av 17. april 1982, hvorved A ble idømt 24 dagers betinget fengsel med 2 års prøvetid og en ubetinget bot på kr. 2.000 for overtredelser av veitrafikkloven §31 jfr. §22 annet ledd, §6 første ledds siste punktum og §12 tredje ledd. Henvisningen i domsslutningens punkt 2 til veitrafikkloven §21 første og annet ledd jfr. §22 annet ledd er åpenbart en feilskrift for §31 første og annet ledd jfr. §22 annet ledd, og gjelder ett av de forhold som ble pådømt ved de to sistnevnte dommer, mens overtredelsene av §6 første ledds siste punktum og §12 tredje ledd ikke er kommet med i domsslutningen. Dessuten mangler den henvisning til straffeloven §64 annet ledd.
Om saksforholdet og A s personlige forhold viser jeg ellers til herredsrettens domsgrunner.
Hallingdal herredsretts dom er påanket av politimesteren i Ringerike. Anken gjelder for det første lovanvendelsen for så vidt A er frifunnet for overtredelse av veitrafikkloven §17 annet ledd. Påtalemyndigheten mener at herredsretten her har lagt en for mild aktsomhetsnorm til grunn. Subsidiært ankes det over domsgrunnene for så vidt. Videre ankes det over straffutmålingen for de forhold - særlig promillekjøringen - som A er domfelt for. Etter påtalemyndighetens oppfatning skulle det vært reagert med ubetinget fengsel.
Jeg finner at anken over saksbehandlingen må tas til følge. Etter min mening er domsgrunnene ikke tilstrekkelige til at det kan prøves om A med rette er frifunnet for overtredelse av veitrafikkloven §17 annet ledd.
Bestemmelsen krever at den som lar en annen bruke sin motorvogn, skal «forvisse seg om» at vedkommende fyller vilkårene for å kjøre, således blant annet om at han eller hun har gyldig førerkort. Det dreier seg altså om en kvalifisert aktsomhetsplikt. Hva som her skal kreves, vil måtte bero på en konkret vurdering av omstendighetene; eksempelvis må det stilles strengere krav til graden av den aktivitet bileieren skal utvise for å forvisse seg om at den annen har førerkort når han overlater bilen til en fremmed, enn til en person som han kjenner godt, eller som kanskje hører til hans nærmeste familie- eller vennekrets. Om de krav Høyesterett her har stillet i praksis, viser jeg til avgjørelser i Rt-1972-66 og Rt-1974-646.
I dette tilfelle har A overlatt kjøringen til en 20 år gammel pike som han traff på en fest, og som var hans nabo på hjemstedet i X. Herredsretten har lagt til grunn at han «hadde sett henne kjøre motorvogn gjentatte ganger til og fra sin bopel», og rettens vurdering er at han da ikke hadde noen oppfordring til å forvisse seg om at piken hadde førerkort, for eksempel ved å be om å få se førerkortet. Retten tilføyer at det er «uvanlig at ungdommen i distriktet ikke har førerkort når de er fylt 20 år».
Jeg må gå ut fra at A ikke har spurt piken om hun hadde førerkort, enn si bedt om å få se det. Han har bare trodd at hun hadde det. For at dette skal være tilstrekkelig til frifinnelse, måtte retten i det minste ha redegjort nærmere for hvor godt han kjente piken, og hvor ofte og under hvilke forhold han hadde sett henne kjøre - for eksempel om hun hadde kjørt sine foreldres bil alene eller i følge med dem. Det er i domsgrunnene også nevnt at piken de to siste år hadde vært bosatt i Drammen; herredsretten burde derfor også brakt på det rene i hvilket tidsrom A hadde sett henne kjøre bil på hjemstedet.
Den frifinnende del av herredsrettens dom må derfor oppheves.
Også anken over straffutmålingen må etter min mening tas til følge. A har, etter å ha konsumert 10 flasker pils på festen, rygget bilen ca 30 meter inne på flystripen på Dagali flyplass. Riktignok lå flyplassen avsides, og noen ferdsel var det ikke i området, men dette er ikke avgjørende slik denne sak ellers ligger an. A s alkoholkonsum hadde vært betydelig, og når han inne på flyplassen selv overtok rattet, hadde det intet fornuftig formål. Den omstendighet at han kort tid før - ved Numedal herredsretts dom av 18. januar 1982 - var straffedømt etter veitrafikkloven §22 annet ledd og flere andre av loven bestemmelser, noe som også hadde ledet til at hans førerkort var blitt inndradd, burde ha gitt ham en særlig oppfordring til å avholde seg fra bilkjøring i forbindelse med alkoholnytelsen. Jeg er derfor enig med påtalemyndigheten i at det her må reageres med ubetinget fengsel.
Jeg finner ellers, på samme måte som herredsretten, at det i medhold av straffeloven §64 annet ledd bør gis en samlet dom for de forhold som er pådømt ved Høyesteretts dom av 17. april 1982 og de forhold A nå er domfelt for. Straffen bør settes til ubetinget fengsel i 27 dager. De bøter som er idømt ved Høyesteretts dom og nå ved Hallingdal herredsretts dom faller da bort, mens saksomkostningsavgjørelsen blir stående.
Jeg stemmer for denne Dom:
1. Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A er frifunnet for overtredelse av vegtrafikkloven §17 annet ledd.
2. A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første og annet ledd, jfr. §22 første ledd og §24 første ledd, jfr. straffeloven §63 annet ledd, og for de forhold som omfattes av Høyesteretts dom av 17. april 1982, jfr. straffeloven §64 annet ledd, til fengsel i 27 - tjuesju - dager.
3. A, født xx.xx.1961, dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 1.000 - ett tusen - kroner.
Dommer Aasland: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Christiansen, Skåre og Elstad: Likeså.
Av herredsrettens dom (kst. sorenskriver Stein Arne Vedde med domsmenn):
Politimesteren i Ringerike har den 17. juni 1982 reist tiltale ved Hallingdal herredsrett mot
A, født xx.xx.1961, X, for forseelse mot
I. vegtrafikkloven §31, første og annet ledd jfr. §22 første ledd, - - -
ved tirsdag 6. april 1982 ca kl. 00.30 i Hol å ha ført personbil med kjennemerke KT 11333 på flyplassen på Dagali, mens han var påvirket av alkohol,
II. vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §24 første ledd, - - -
ved til tid og sted som nevnt ovenfor, å ha ført den der nevnte motorvogn til tross for at hans førerkort var inndratt av politiet,
III. vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §17 annet ledd, - - -
ved natt til tirsdag 6. april 1982 i Hol å ha latt B kjøre sin motorvogn till tross for at hun ikke hadde førerkort for vedkommende gruppe motorvogner.
Tiltalte, A er født xx.xx.1961 i - - -. Han er sagbruksarbeider. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han oppgir inntekt for 1982 til ca kr. 60.000,- brutto. Han har ingen formue.
Tiltalte er ikke tidligere bøtelagt, men er domfelt en gang i 1982, for overtredelse av vegtrfl. §22 annet ledd. - - -
I tidsrommet 21.30-00.30 drakk tiltalte ca 10 fl. pils. Han var da godt påvirket av alkohol. På festen traff han 1. vitne. De bestemte seg for å ta en kjøretur. Tiltalte er nabo til vitnets foreldre, og hadde sett henne kjøre motorvogn gjentatte ganger til og fra sin bopel. I de siste to år har hun vært bosatt i Drammen og tiltalte kunne på ingen måte tenke seg at hun ikke hadde førerkort. Hun ble derfor overlatt bilen og de kjørte bort til Dagali Flyplass og parkerte inne på flystripa. Flystripa var stengt for trafikk og var ellers mørkelagt. Det befant seg ingen fotgjengere eller trafikk på området.
Da lensmannens bil kom kjørende inn på flyplassen byttet vitnet og tiltalte plass og tiltalte rygget bilen ca 30 m. bakover og utenfor asfalten for å komme litt i skjul. Tiltalte gjorde dette fordi han trodde at det var noen venner av dem som kom kjørende. Tiltalte ble deretter pågrepet, mistenkt for promillekjøring.
Tiltalte har erkjent tiltalens post 1 og 2, men nektet seg skyldig etter post 3.
Retten finner at tiltalte må dømmes for promillekjøring og kjøring uten førerkort. For tiltalens post 3 finner retten at det ikke kan bebreides tiltalte som uaktsomt at han ikke forvisset seg om at vitnet hadde førerkort ved f.eks. å få se førerkortet. Han hadde etter rettens oppfatning ingen oppfordring til dette da han gjentatte ganger hadde sett vitnet kjøre til og fra sine foreldre i X. Det er dessuten uvanlig at ungdommen i distriktet ikke har førerkort når de er fylt 20 år.
Tiltalte blir derfor å frifinne for tiltalens post 3.
Tiltalte er dømt for overtredelse av vegtrfl. §22 annet ledd i Numedal herredsrett 18. januar 1982. Dommen ble anket til Høyesterett og det ble anket bl.a. om lovanvendelsen. Skyldspørsmålet var dermed ikke rettskraftig avgjort før Høyesteretts dom av 17. april 1982. Det foreliggende forhold er begått forut for Høyesteretts dom og dermed må regelen i strl. §64, første og annet ledd anvendes.
Retten er kommet til at det foreligger særdeles formildende omstendigheter i den foreliggende sak. Det legges særlig vekt på at kjøringen er svært begrenset, bare ca 30 m. rygging på ikke beferdet sted.
Idet straffeloven §62 iakttas, er retten blitt stående ved at det bør avsies ny dom for begge overtredelsene og fastsettelse av ny prøvetid.
Retten finner at straffen bør settes til fengsel i 45 dager som gjøres betinget med en prøvetid på to år. I tillegg idømmes en ubetinget bot kr. 3.000,- subsidiært 20 dager fengsel. - - -