Hopp til innhold

Rt-1983-564

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1983-05-11
Publisert: Rt-1983-564 (121-83)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Kjennelse 11. mai 1983 i l.nr. 65 B/1983
Parter: Statsadvokat Kristian Nicolaisen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae).
Forfatter: Røstad, Bugge, Sinding-Larsen, Sandene, Tønseth
Lovhenvisninger:


Dommer Røstad: Statsadvokaten i Nordland utferdiget 18. januar 1982 tiltalebeslutning for Brønnøy herredsrett mot A, født xx.xx.1961. A ble satt under tiltale for overtredelse av straffeloven §166 første ledd og vegtrafikkloven §31 jfr. §5 første ledd.

I tiltalebeslutningen var for den førstnevnte tiltalepost inntatt følgende gjerningsbeskrivelse:

«ved at han i mai 1981 i Steinkjer forklarte til politiet at han hadde mistet sitt førerkort, hvilket ikke var riktig fordi han hadde deponert førerkortet som sikkerhet for en hotellregning i Bodø, og den uriktige forklaring ble avgitt for å få utstedt duplikatførerkort hos Biltilsynet.»

Brønnøy herredsrett avsa 3. desember 1982 dom med denne domsslutning:

«1. A, født xx.xx.1961, frifinnes for overtredelse av Straffeloven §166 første ledd.

2. A dømmes for overtredelse av Vegtrafikkloven §31 jfr. §5 første ledd til en fengselsstraff på 25 - tjuefem - dager og en ubetinget bot på kr. 2000,- - totusenkroner - eller hvis boten ikke betales en fengselsstraff på 12 - tolv - dager.

3. Med hjemmel i Straffeloven §52 og §53 utsettes fullbyrdelsen av fengselsstraffen med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.

4. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 500,- - femhundrekroner -.»

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.

Statsadvokaten i Nordland har påanket dommen for så vidt angår frifinnelsen for overtredelse av straffeloven §166. Denne antas å være bygd på feil lovanvendelse. Subsidiært er det erklært anke over saksbehandlingen, idet domsgrunnene som ledet frem til frifinnelse, anses uklare.

Jeg er kommet til at anken må tas til følge.

Tiltalte erklærte seg i herredsretten straffskyldig etter tiltaleposten om falsk forklaring. I domspremissene er det således anført at tiltalte for retten «har forklart at han i mai 1981 var til behandling på Bodø sykehus og i den forbindelse tok han inn på SAS-hotellet. Her leverte han fra seg sitt førerkort som sikkerhet for betaling av hotellregningen. Han hadde imidlertid ikke penger til å betale regningen, og kjørte til Steinkjer uten å gjøre opp og uten å få utlevert førerkortet. På Steinkjer oppsøkte han Politikammeret og meldte fra at han hadde mistet førerkortet på turen fra Bodø. Han undertegnet en erklæring om dette og fikk deretter utlevert duplikatførerkort hos Biltilsynet».

Herredsretten har videre anført at «tiltaltes forklaring til politiet om førerkortet var foranlediget av at han ikke kunne få det tilbake fra hotellet før regningen var betalt. Hensikten med dette var å skaffe seg et duplikat-førerkort som han kunne benytte inntil han kunne få tilbake det originale førerkortet».

Til begrunnelse av standpunkt om at tiltalte ikke kunne dømmes for overtredelse av straffeloven §166 første ledd, fremholdt herredsretten at tiltaltes forklaring for politiet ikke kunne sies «å være bestemt til å avgi bevis». Retten viste til at det alternativ som tiltalebeslutningen bygde på, var kommet inn under Stortingets behandling av straffeloven. Den tilføyelse som justiskomitéen således foretok, var - etter herredsrettens oppfatning - begrunnet med at lovgiverne

«ønsket at også uriktige forklaringer til politiet skulle rammes av straffebestemmelsen idet politiforklaringer selv om de ikke benyttes som bevis under en rettssak, allikevel vil kunne danne grunnlaget for avgjørelsen av tiltalespørsmålet. - I nærværende sak har tiltalte forklart seg uriktig om sine egne forhold. Forklaringen hadde ikke tilknytning til noen sak som var under etterforskning og ledet heller ikke til etterforskning mot noen. Tiltaltes uriktige forklaring ble avdekket da duplikatførerkortet ble beslaglagt i forbindelse med tiltalens post II idet lensmannen hadde fått i hende det originale førerkort i forbindelse med etterforskning vedrørende hans mellomværende med hotellet i Bodø.»

Herredsretten har - etter min oppfatning - bygd på en uriktig lovforståelse når den på dette grunnlag frifant tiltalte. Tiltalte har overfor offentlig myndighet - politiet - avgitt falsk forklaring om at han hadde mistet førerkortet. Han har deretter undertegnet en erklæring om dette. De uriktige opplysninger ble - slik herredsretten har fremholdt - gitt i hensikt å skaffe seg et duplikatførerkort som han inntil videre ville benytte.

Forklaringen og erklæringen skulle inngå i det materiale som politiet skal oversende Biltilsynet i samsvar med førerkortforskriftenes §33 nr. 1. Etter denne bestemmelse skal politiet foreta aktuell kontroll av søkerens forhold m.v. før det gis samtykke til utstedelse av duplikatet. Jeg finner det således klart at tiltaltes falske opplysninger rammes av straffebudet, idet de «er bestemt til å avgi bevis».

Jeg anser herredsrettens lovforståelse som uforenlig med rettspraksis på dette område. Jeg finner det for så vidt tilstrekkelig å vise til avgjørelse i Rt-1907-532 og Rt-1980-376. Den sistnevnte sak har klare likhetstrekk med den foreliggende sak.

Jeg stemmer etter dette for denne kjennelse:

Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt gjelder frifinnelsen for tiltalen for overtredelse av straffeloven §166 første ledd.

Dommer Bugge: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Sinding-Larsen, Sandene og Tønseth: Likeså.