Rt-1984-873
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1984-08-24 |
| Publisert: | Rt-1984-873 (268-84) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 24. august 1984 i l.nr. 108/1984 |
| Parter: | Førstestatsadvokat Anstein Gjengedal, aktor mot 1. A (forsvarer h.r.advokat Bjørn Pettersen) 2. B (forsvarer h.r.advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Halvorsen, Sinding-Larsen, Schweigaard Selmer, Michelsen, justitiarius Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §86, §90, Straffeprosessloven (1887) §393, Straffeloven (1902) §52, §54, §62, §73, Legemiddelloven (1964) §20, §21, §22, §43, Veitrafikkloven (1965) §22, §31 |
Dommer Halvorsen: Statsadvokatene i Eidsivating har den 15. november 1983 satt A, født xx.xx.1960, og B, født xx.xx.1953, under tiltale for overtredelse av legemiddelloven §43 første, annet og tredje ledd jfr. §21 tredje ledd og §22, alt sammenholdt med §20, jfr. bilag til forskrifter om narkotika m.v. gitt av Sosialdepartementet 30. juni 1978. For A's vedkommende omfattet tiltalen også overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd.
Lillehammer byrett avsa den 20. januar 1984 dom med slik domsslutning:
«B, født xx.xx.1953, blir å frifinne etter tiltalen.
A, født xx.xx.1960, dømmes for overtredelse av legemiddelloven §43, 2. og tredje ledd, jfr. §21 tredje ledd, jfr. §20 jfr. forskrifter om narkotika m.v. gitt av Sosialdepartementet 30. juni 1978, og samme lovs §43, 2. og tredje ledd jfr. §22 jfr. §20, jfr. samme forskrifter, og samme lovs §43 første ledd jfr. §22 jfr. §20 jfr. de samme forskrifter, og vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd, til en straff av fengsel i 75 - syttifem - dager. I medhold av straffeloven §52 nr. 1 utsettes fullbyrdelsen av straffen med en prøvetid på 2 - to - år.
A dømmes til å betale sakens omkostninger med kr. 500,- - femhundre -.
Straffeloven §62 og §73 annet ledd er kommet til anvendelse. Samme lovs §54 nr. 3 er kommet til anvendelse. Det er gitt en samlet dom.»
Om sakens faktiske sammenheng viser jeg til domsgrunnene.
Statsadvokatene i Eidsivating har påanket dommen til Høyesterett, prinsipalt til opphevelse i sin helhet på grunn av feil ved saksbehandlingen og subsidiært til skjerpelse av straffen for domfelte A.
I ankeerklæringen er anken over saksbehandlingen begrunnet med at domsmennene ikke var uttrukket på korrekt måte, og at deler av hovedforhandlingen - mot den møtende aktors protokollerte protest - i strid med loven foregikk for lukkede dører. Under ankeforhandlingen frafalt statsadvokaten angrepet mot saksbehandlingen for så vidt byretten hadde besluttet å lukke dørene.
Etter at dommen var avsagt, skrev rettens formann - dommerfullmektigen - en redegjørelse til politimesteren i Gudbrandsdal om fremgangsmåten ved uttagningen av domsmennene i saken, hvor det opplyses:
«På grunn av en teknisk glipp ved kontoret ble domsmenn ikke trukket ut i god tid på forhånd i denne saken. Vanligvis oppnevnes (dvs. trekkes) domsmenn like etter at saken er berammet.
I denne saken gikk sakspapirene litt fram og tilbake mellom forværelset og dommeren i saken i forbindelse med oppnevning av forsvarer for de to tiltalte. I forbindelse med dette har det beklageligvis oppstått en glipp i rutinene ved kontorets behandling av straffesaker. Domsmenn ble ikke trukket ut på forhånd.
Dette ble oppdaget ved kontoret to timer før saken skulle opp for retten. Retten mente at det var viktig at saken kunne gå som berammet da flere skulle komme utenbys fra til saken, bl.a. en av de tiltalte og begge forsvarerne (som kom fra Oslo). For å ivareta dette behovet ble det fra domsmannslisten på helt tilfeldig og vilkårlig vis plukket ut to navn på domsmenn som en antok det ville være mulig å få tak i og som kunne møte på kort varsel. De ble ikke trukket på vanlig måte, men ble plukket ut på helt tilfeldig og vilkårlig vis som nevnt. Disse to kunne møte, og de fungerte som domsmenn i saken.
Denne uttagningsmåten ble ansett som den mest praktiske i den situasjon som var oppstått.
Retten beklager at denne feilen har oppstått ved kontorets behandling av saken. Feilen skyldes imidlertid en teknisk glipp. Undertegnede var dommer i saken.»
I et etterfølgende notat fra Eidsivating statsadvokatembeter heter det:
«På telefonisk henvendelse opplyser behandlende dommerfullmektig, Inger-Johanne Sand, i dag at domsmenn i saken ble plukket ut av personale ved sorenskriverkontoret - og ikke av henne selv eller andre dommere.»
Det er ikke klarlagt om rettens formann før hovedforhandlingen ble gjort oppmerksom på at «det fra domsmannslisten på helt tilfeldig og vilkårlig vis (ble) plukket ut to navn». Det er iallfall klart at rettens formann ikke gav partene anledning til å uttale seg om betydningen av den feil som her var begått.
Jeg er kommet til at anken for så vidt angår saksbehandlingen, må tas til følge.
Ved uttagningen av domsmennene er det begått klare feil. Domsmennene er uttatt av en tjenestemann ved byretten istedet for av rettens formann i strid med domstolloven §86 første ledd. Videre er det, i likhet med det som skjedde i den sak som er omtalt Rt-1982-469, «ikke foretatt noen egentlig uttrekning, blant lukkede sedler med nummer nedlagt i en urne, jfr. loven §90». Også i nærværende sak er «uttrekningen» foretatt slik at vedkommende funksjonær «fra domsmannslisten på helt tilfeldig og vilkårlig vis plukket ut to navn på domsmenn som en antok det ville være mulig å få tak i og som kunne møte på kort varsel». I kjennelser inntatt i Rt-1981-673 og i Rt-1982-469 er det understreket at hensikten bak loven regler om uttrekning av domsmenn har vært «å sikre at uttagningen av domsmennene skal bero på en kontrollert loddtrekning hvor alene tilfellet er avgjørende for rettens sammensetning. Enhver mulighet for å påvirke rettens sammensetning ved utplukking av domsmenn skal være utelukket». Feil av denne art unndrar seg - slik det er fremholdt av førstvoterende i Rt-1981-673 - «i virkeligheten vurdering etter straffeprosessloven §393 første ledd, hvor det avgjørende er feilens mulige virkning for dommens innhold».
Jeg medgir at det forelå en vanskelig situasjon når det her først to timer før hovedforhandlingen ble oppdaget at domsmenn ikke var trukket. Men det måtte være en oppgave for rettens formann å ta standpunkt til hvordan man under de foreliggende omstendigheter burde gå frem, og at partene - for det tilfelle at det ikke var mulig helt ut å følge loven regler om uttrekning av domsmenn - fikk anledning til å uttale seg om rettens sammensetning. Når uttagningen ble foretatt på den måte som her er skjedd, av en kontorfunksjonær ved embetet og ikke av rettens formann og uten at uttagningsmåten ble forelagt for sakens parter, finner jeg - i lys av Høyesteretts innskjerpelse av disse grunnleggende saksbehandlingsregler - at de feil som er begått, bør lede til opphevelse av dommen.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Sinding-Larsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Schweigaard Selmer, Michelsen og justitiarius Ryssdal: Likeså.