Rt-1984-91
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1984-01-20 |
| Publisert: | Rt-1984-91 (17-84) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 20. januar 1984 i l.nr. 12 B/1984 |
| Parter: | Kst. statsadvokat Erling O. Lyngtveit, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Hellesylt, Aasland, Michelsen, Endresen, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §3, FOR-1957-04-26-§16, §16, §31, §4 |
Dommer Hellesylt: Trondenes herredsrett avsa den 11. november 1983 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1934, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §3, jfr. §4, jfr. trafikkreglenes §16 nr. 2, til en bot til det offentlige, stor kr. 500,- - femhundre - kroner, subsidiært 5 - fem - dager fengsel.
Saksomkostninger idømmes ikke.»
Saksforholdet fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har anket over lovanvendelsen og saksbehandlingen. Anken over lovanvendelsen er den prinsipale, og jeg behandler den først. Anken er for det første knyttet til følgende uttalelse i domsgrunnene: «Retten er, under tvil, kommet til at A's kjøring må betegnes som uaktsom i relasjon til de forannevnte bestemmelser». Dette henviser til de bestemmelser domfellelsen gjelder. Retten hevdes her å ha vært i tvil om skyldspørsmålet, og således å ha domfelt i strid med prinsippet om at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode.
Til dette skal jeg bemerke at det i dommen går klart fram at rettens uttalelse på dette punkt ikke knytter seg til den faktiske side av skyldspørsmålet. Om dette uttales annetsteds at «når det gjelder det faktiske forhold er det liten eller ingen uenighet mellom partene». Tvilen gjelder således det rettslige spørsmål om hvorvidt det faktiske forhold som er funnet bevist, er å anse som straffbar uaktsomhet. I dette spørsmål gjelder ikke noe prinsipp om at tvilen skal komme tiltalte til gode. Anken her kan således ikke føre fram.
Anken over lovanvendelsen er videre begrunnet med at retten har lagt en for streng aktsomhetsnorm til grunn. Domfelte har - anføres det - opptrådt som en alminnelig forsiktig bilfører, og han råket bort i en kollisjon som har karakter av et hendelig uhell. Etter min oppfatning kan anken heller ikke på dette punkt føre fram.
Av beskrivelsen i herredsrettens domsgrunner går det fram at domfelte kjørte opp en bakke mot et meget vanskelig kryss, skiltet med forkjørsrett for trafikken på en sterkt trafikkert kryssende veg - Hans Egedes gate - hvor det dessuten var enveiskjøring med all trafikk fra høyre sett i domfeltes kjøreretning. Kjøringen foregikk på en tid da det måtte ventes å være kryssende trafikk. Det forelå på stedet flere forhold som gjorde det vanskelig for domfelte å observere kjøretøyer han hadde vikeplikt for, før han kom nær inn til krysset. Det var dessuten mørkt, regn og sludd og glatt vegbane. Domfelte var imidlertid meget godt kjent på stedet, og kunne således ta i betraktning alle de risikomomenter som forelå, og som skulle tilsi at han måtte være ekstra aktpågivende. Til tross for dette har han ikke innrettet kjøringen slik at han greide å stoppe i tide. På denne bakgrunn kan jeg ikke finne at det er tale om et hendelig uhell. Den situasjon som oppstod, måtte være forutseelig for domfelte.
Anken over saksbehandlingen er for det første begrunnet med uklare domsgrunner, idet det subsidiært hevdes at det ikke går fram om den tvil retten har gitt uttrykk for - og som jeg har nevnt foran - knytter seg til faktum eller til det rettslige grunnlaget for domfellelsen. Det følger av det jeg har lagt til grunn foran, at jeg ikke finner dommen uklar på dette punkt, og at anken således heller ikke her kan føre fram.
Videre anføres det som en saksbehandlingsfeil at det ikke ble foretatt åstedsbefaring. Til dette skal jeg bemerke at det ikke framgår av rettsboken at det ble krevd åstedsbefaring - jeg bemerker i denne sammenheng at domfelte hadde forsvarer i herredsretten. Retten hadde fotografier og karter til stede, og dens medlemmer må vel for øvrig antas å ha vært lokalkjent. Jeg kan etter dette ikke anse det som en saksbehandlingsfeil at åstedsbefaring ikke ble foretatt.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Aasland: Jeg er enig med førstvoterende.
Michelsen, Endresen og Sandene: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Arild Brekken med domsmenn): - - -
Retten skal bemerke: - - -
Når det gjelder det faktiske forhold, er det liten eller ingen uenighet mellom partene, og retten legger følgende faktum til grunn: - - -
Ved fastlegging av uaktsomhetsnormen vil retten peke på at krysset Eriksgate/Hans Egedesgate er et meget vanskelig kryss dersom man kommer kjørende opp Eriksgate. Bakken er bratt og oversikten til høyre er dårlig, dels hindret av selve stigningsforholdet, dels hindret av den forannevnte kant som ligger ca 20 cm over fortauet. Videre var det på det nevnte tidspunkt mørkt, med regn og sludd og glatt vegbane. A var imidlertid godt kjent og hadde kjørt opp Eriksgate utallige ganger. Han var derfor kjent med at Hans Egedesgate er sterkt trafikkert. Retten legger derfor til grunn at aktsomhetsnormen her må være streng og at man må utvise den største forsiktighet når man kjører opp Eriksgate og skal krysse Hans Egedesgate. Krysset er som nevnt etter rettens mening meget uoversiktlig, og situasjonen er således forskjellig fra den man finner i Rt-1952-298.
A har selv forklart at han allerede ved innkjøringen til Eriksgate, ved bensinstasjonen, kikket opp i Hans Egedesgate for å få et bilde av trafikken. Han så ingen biler og kjørte derfor med jevn fart opp mot vegkrysset. Han mener videre at han selv har utvist tilstrekkelig grad av aktsomhet ved at han hele tiden under kjøringen opp mot krysset var innstilt på å stoppe for eventuell trafikk fra høyre. Men han ble altså for sent oppmerksom på bilen som kom og kollisjonen er etter hans mening et hendelig uhell.
Retten er, under tvil, kommet til at A's kjøring må betegnes som uaktsom i relasjon til de foran nevnte bestemmelser. Retten vil for det første peke på at A kjørte med en hastighet av ca 10-12 km/t opp mot Hans Egedesgate, en gate som han var klar over var sterkt trafikkert. Etter forholdene var etter rettens mening farten for høy slik at han ikke greide å stanse for bilen som kom fra høyre, med den følge at han skled inn i vegbanen til over midten, og ble stående og blokkere vegen. Etter rettens mening var dette forårsaket av en kombinasjon av for høy fart og den glatte vegbanen. Det forhold at den ene gatelykten i krysset var ute av funksjon, slik at krysset tildels var mørklagt, mener retten ikke var til noen hindring for A idet mulighetene da skulle være større for å se lys fra biler som kom kjørende i Hans Egedesgate. Det er på det rene at lyktene var tent på den bilen som kom i Hans Egedesgate og som han altså kolliderte med.
Når retten her har kommet frem til at A's kjøring må betegnes som strafferettslig uaktsom, så vil retten spesielt peke på at A her kjørte inn i en sterkt trafikkert veg. Hans Egedesgate er som nevnt riksveg og utfartsåre fra Harstad. Videre vil retten peke på at kollisjonen skjedde kl. 15.40, altså midt i rushtrafikken. Retten mener at man klart må forvente trafikk i denne gata på dette tidspunkt, og det var etter det retten legger til grunn også A var klar over. Retten mener derfor det var uaktsomt av ham å kjøre slik at han ble stående over midten i venstre fil på Hans Egedesgate og blokkere trafikken. Det vises i denne forbindelse til Rt-1972-230.
Retten finner ikke at føreren av bilen som kjørte i Hans Egedesgate på noen som helst måte kan klandres for kollisjonen. - - -