Rt-1985-1031
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1985-09-12 |
| Publisert: | Rt-1985-1031 (360-85) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 12. september 1985 i l.nr. 313 K/1985 |
| Parter: | Kari Ervik (Helge Elvebakk) mot Brynjulf Hatlestad (advokat Jan Ohldieck). |
| Forfatter: | Christiansen, Skåre, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §168 |
Bergen byrett avsa 9. september 1980 uteblivelsesdom med slik slutning:
«Kari Ervik, Nordre Toppe 9, 5088 Mjølkeråen, dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale til B. Hatlestad, Oldernesveien 38, 5031 Laksevåg, kr. 100000,- - kroneretthundretusen - med tillegg av 8 - åtte - prosent rente årlig fra 7. juni 1979 til betaling skjer, samt saksomkostninger kr. 3480,- - kronertretusenfirehundreogåtti -.»
Etter at Kari Ervik var gitt oppfriskning, ble uteblivelsesdommen stadfestet ved byrettens dom av 3. mars 1981. Dommen ble påanket til Gulating lagmannsrett, som 28. januar 1983 avsa dom med slik slutning:
«1. Byrettens dom stadfestes med den tilføyelse at Kari Ervik betaler Brynjulf Hatlestad 12 - tolv - prosent rente p.a. av kr. 100000,- fra 1. desember 1980 til betaling skjer. - - -»
Kari Erviks anke til Høyesterett ble nektet fremmet ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 10. mai 1983.
Brynjulf Hatlestad begjærte den 3. mars 1983 tvangsauksjon over Kari Erviks eiendom gnr. 98 bnr. 229 i Bergen. Ved brev av 29. januar 1984 til Bergen namsrett påklaget Kari Ervik beslutningen om å ta tvangsauksjonsbegjæringen til følge. Etter begjæring av Kari Ervik avsa namsretten 5. mars 1984 kjennelse for at klagen skulle gis oppsettende virkning.
Den 29. august 1984 avsa Bergen namsrett kjennelse med slik slutning:
«Klagen tas ikke til følge og tvangsauksjonen fremmes.
2. I saksomkostninger tilpliktes Kari Ervik å betale Brynjulf Hatlestad kr. 3500,- - kronertretusenfemhundre - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.»
Kari Ervik påkjærte den 14. september 1984 namsrettens kjennelse til lagmannsretten. Ved Bergen namsretts kjennelse av 15. januar 1985 ble kjæremålet gitt oppsettende virkning inntil kjennelsen blir rettskraftig.
14. oktober 1984 begjærte Kari Ervik gjenopptagelse av saken som ble avgjort ved Gulating lagmannsretts dom av 28. januar 1983. Behandlingen av kjæremålssaken ble den 19. november 1984 utsatt til spørsmålet om gjenopptagelse var avgjort.
Etter at Gulating lagmannsrett den 21. mai 1985 forkastet gjenopptagelsesbegjæringen, bad Kari Ervik i prosesskrift av 23. mai 1985 om at kjæremålet over namsrettens kjennelse behandles. Den 1. juli 1985 avsa Gulating lagmannsrett kjennelse med slik slutning:
«1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Kari Ervik innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av kjennelsen kr. 700 - sjuhundrekroner - til Brynjulf Hatlestad.» - - -
Kari Ervik har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun gjør gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den finner at hun ikke lenger har rettslig interesse i å få prøvet sine påstander om tvangsausjon skulle nektes fremmet og avholdt utleggsforretning oppheves. Hun viser til at kjæremål over namsrettens kjennelse ble erklært allerede 14. september 1984, før hennes eiendom ble solgt på tvangsauksjon. På dette tidspunkt hadde hun klart rettslig interesse i å få lagmannsrettens avgjørelse i saken. Selv om eiendommen etter tvangsauksjonen har ny eier og hennes rettslige interesse dermed er endret, er det ifølge rettspraksis adgang til å realitetsbehandle saken. Hun viser her til Rt-1956-1217 og Rt-1958-471.
Vedrørende spørsmålet om rettslig interesse gjør hun videre gjeldende at denne betingelse er oppfylt så lenge gjenopptagelsessaken - som også er under behandling i Høyesteretts kjæremålsutvalg - ikke er rettskraftig avgjort. Hennes rettslige interesse har bare endret karakter; selv om tvangsausjonsbegjæringen og utlegget ikke lenger er aktuelle, har hun fortsatt rettslig interesse i å få prøvet om namsrettens fortolkning av tvangsfullbyrdelsesloven §15 var riktig da den kom til at det i forhold til denne bestemmelse ikke var fremkommet nye bevis i saken. En avgjørelse av dette spørsmål er av betdning for hennes argumentasjon i gjenopptagelsessaken. - - -
Brynjulf Hatlestad har inngitt tilsvar til kjæremålsutvalget. Han viser til lagmannsrettens begrunnelse for avvisning og spesielt til at Kari Ervik ikke lenger har rettslig interesse, idet hun ikke har forføyningsmuligheter over den faste eiendom og utleggets rettsvirkning er bortfalt som følge av at eiendommen er solgt på tvangsauksjon til en pris som ikke gir dekning for hans krav. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at da det dreier seg om et kjæremål over avgjørelsen av et kjæremål, kan utvalget bare prøve om lagmannsretten har bygd på en uriktig lovforståelse når den har lagt til grunn at den kjærende part ikke lenger har rettslig interesse i å få prøvet om kjæremotpartens begjæring om tvangsauksjon kunne fremmes, jfr. tvistemålsloven §404.
Lagmannsretten begrunner sin avvisning av kjæremålet med at den faste eiendom nå er solgt på tvangsauksjon med den følge at kjæremotpartens utlegg - som var grunnlaget for hans tvangsauksjonsbegjæring - er bortfalt etter bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven §168. Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens avgjørelse hviler på en uriktig lovforståelse og viser til den begrunnelse lagmannsretten ellers har gitt.
Kjæremålet har ikke ført frem og den kjærende part må ilegges saksomkostninger for utvalget, jfr. tvistemålsloven §180 første ledd. Disse settes i samsvar med påstanden til 500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig. - - -