Rt-1985-142
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1985-02-08 |
| Publisert: | Rt-1985-142 (32-85) |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 8. februar 1985 i l.nr. 21/1985 |
| Parter: | Statsadvokat Erling O. Lyngtveit, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Michelsen, Røstad, Dolva, Bugge, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §331 |
Dommer Michelsen: Strømmen herredsrett avsa den 6. september 1984 dom med slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1962, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jfr. forskrifter om narkotika m.v. gitt av Sosialdepartementet 30. juni 1978 (Narkotikalisten) og legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22, jfr. §20, jfr. de samme forskrifter som nevnt ovenfor, alt sammenholdt med straffeloven §52f og §63 annet ledd til fengsel i 24 - tjuefire - dager, som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn, samt en ubetinget bot stor kr. 2000,- - kronertotusen 00/100 - subsidiært 10 - ti - dager fengsel.
2. A, født xx.xx.1962, tilpliktes å betale kr. 500,- - kronerfemhundre 00/100 - i saksomkostninger til det offentlige.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens domsgrunner.
Domfelte har påanket dommen. Anken retter seg mot saksbehandlingen, og domfelte gjør gjeldende at retten i strid med hva som går frem av Høyesteretts avgjørelser i Rt-1984-334 og Rt-1984-663, har fritatt politivitnene fra å svare på spørsmålet om fra hvilket sted de foretok sine observasjoner.
Jeg har kommet til at anken ikke kan føre frem.
Da det i dette tilfellet ikke foreligger noen protokollasjon i rettsboken som viser hvilke spørsmål politivitnene ble pålagt å svare på, og hvilke de ble fritatt for å besvare, har forsvareren for herredsretten i ankeerklæringen uttalt at det faktum domfelte mener er det riktige, vil kunne bekreftes av rettens formann.
I henhold til denne anmodning har fagdommeren avgitt en erklæring hvor det heter:
«Det er korrekt at forsvarer under hovedforhandlingen stilte spørsmål til politikonstabel B om hvor politiet befant seg da observasjonen ble gjort og at vitnet ikke var villig til å besvare spørsmålet. Retten påla vitnet å forklare seg om fra hvilken avstand observasjonen var gjort og om hvorvidt det ble benyttet tekniske hjelpemidler ved observasjonen; derimot fant retten ikke grunn til å pålegge vitnet å konkretisere selve observasjonsstedet, idet retten ikke kunne se at dette hadde betydning for saken. Vitnet forklarte seg deretter om de spørsmål som retten hadde pålagt ham å besvare. Jeg kan ikke huske at forsvarer etter dette opprettholdt sitt krav om at observasjonsstedet skulle oppgis. Det ble ikke krevet protokollert at retten hadde fritatt for vitneplikt.
Jeg kan ikke lenger si med sikkerhet om forsvarer gjentok spørsmålet om observasjonssted under avhøret av politikonstabel C, men mener å huske at hun ikke gjorde dette uttrykkelig. Også dette vitne ble av retten pålagt å forklare seg om avstanden fra observasjonsposten til tiltalte og om hvorvidt det var benyttet tekniske hjelpemidler. Vitnet forklarte seg om disse spørsmål. Hans forklaring stemte overens med den som var avgitt av vitnet B.»
Rettens formann avslutter sin redegjørelse med å uttale at det mellom dommerne var enighet om at «konkret påvisning av observasjonsstedet var unødvendig for avgjørelsen av skyldspørsmålet».
Denne fremstilling har den møtende aktor for herredsretten tiltrådt i en oversendelsespåtegning til statsadvokatene i Eidsivating.
Jeg legger etter dette til grunn at politivitnene ble pålagt å svare på spørsmålene om fra hvilken avstand de gjorde sine observasjoner, og om de nyttet tekniske hjelpemidler, mens de ble fritatt for å redegjøre for fra hvilket sted deres iakttakelser ble gjort.
Det må videre bygges på at politivitnenes forklaringer har vært av betydning for avgjørelsen av skyldspørsmålet. I denne saken har det dog funnet sted annen bevisførsel om domfeltes handlemåte.
Det går frem av Høyesteretts avgjørelser i Rt-1984-334 og Rt-1984-663 at det vil kunne være i strid med reglene om vitneplikt om politispanere i narkotikasaker blir fritatt for å svare på spørsmål om hvor de stod da de observerte hva som foregikk. Avgjørelsene bygger imidlertid på at en fritakelse fra å gi slik redegjørelse kan være hjemlet i straffeprosessloven §331 annet ledd fordi en bevisførsel på et slikt punkt i det konkrete tilfellet ikke kan sies å vedrøre saken.
Da jeg etter det fremkomne må legge til grunn at det spørsmål vitnene ble fritatt for å besvare, gjaldt et forhold som retten fant var uten betydning når skyldspørsmålet skulle avgjøres, foreligger det etter min oppfatning i denne saken ingen feil i saksbehandlingen.
Jeg føyer til at forsvareren for herredsretten ikke synes å ha funnet grunn til å be om protokollasjon og en nærmere begrunnelse fra retten for at vitnene ble fritatt for å besvare det spørsmål som ble stilt.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Røstad: Jeg er enig med førstvoterende.
Dolva, Bugge og justitiarius Sandene: Likeså.