Rt-1987-328
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1987-03-13 |
| Publisert: | Rt-1987-328 (68-87) |
| Stikkord: | Promillekjøring, Etterfølgende alkoholnytelse, Lovanvendelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 28/1987, Snr 29/1987 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Iver Huitfeldt) mot A (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt) |
| Forfatter: | Røstad, Aasland, Backer, Philipson, Michelsen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §24, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §63, §31, Straffeprosessloven (1981) §359 |
Dommer Røstad: Sandnes herredsrett avsa 16 desember 1986 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1943, dømmes for forseelse mot vegtrafikklovens §31, 2. ledd jfr. 1. ledd jfr. §22, 2. ledd, og mot vegtrafikklovens §31, 1. ledd jfr. §24, 1. ledd 1. pkt., begge forseelser sammenholdt med strl. §63, 2. ledd, til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager. Han dømmes videre til å betale saksomkostninger til statskassen med kr. 609,- kronersekshundreogni."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har påanket dommen og gjort gjeldende at det her burde ha vært anvendt betinget straff.
Utenom anken har forsvareren - under henvisning til straffeprosesslovens §359 annet ledd nr 1 - påstått dommen opphevet da den bygger på feil lovanvendelse. Forsvareren har hevdet at det etter en riktig lovforståelse ikke kan sies å være utvist slik skyld som vegtrafikklovens §22 annet ledd krever. Jeg kan ikke se at det her er grunnlag for å oppheve dommen. Retten har bemerket at domfelte hadde mistet sitt førerkort på grunn av domfellelse for promillekjøring, at dette var kjent av politiet, som tidligere hadde stoppet ham ved en anledning da man visste at han var fratatt førerkortet. Ved avslutningen av den kjøring som denne sak gjelder - en kjøring som hadde funnet sted i sentrale strøk av Sandnes - ble domfelte tilsnakket av en nabo. Denne "gjorde det klart for tiltalte at han var kjent med at tiltalte ikke hadde førerkort". I domspremissene er det videre fremholdt at tiltalte overfor retten hadde forklart at han ikke hadde noe særlig godt forhold til naboene, at disse helst ønsket å bli kvitt ham. På denne bakgrunn har retten uttalt at dermed måtte tiltalte "være forberedt på at naboen kunne komme til å anmelde forholdet, noe han også gjorde". I tilslutning til dette har herredsretten uttalt: "Etter en samlet vurdering av de forhold som er trukket frem ovenfor, er retten kommet til at tiltalte måtte forstå at det kunne bli politietterforskning på grunn av kjøringen."
Det er i rettspraksis slått fast at regelen i vegtrafikklovens §22 annet ledd kan anvendes også hvor det er selve den omstendighet at vedkommende har kjørt som kan føre til politietterforskning, jf avgjørelse i Rt-1975-476. Jeg tilføyer at i den sak som er omtalt i Rt-1980-836, lå forholdene annerledes an enn i den foreliggende sak.
Etter min mening hefter det ingen lovanvendelsesfeil ved domfellelsen.
Jeg er imidlertid kommet til at anken over straffutmålingen bør tas til følge.
Det fremgår av herredsrettens dom at det ikke har vært noe å utsette på selve kjøringen. Når herredsretten har lagt til grunn at domfelte måtte forstå at det kunne bli politietterforskning, skyldes det utelukkende at han hadde kjørt uten førerkort. Det som kan bebreides tiltalte er at han nøt alkohol til tross for at hans kjøring k u n n e bli anmeldt og k u n n e lede til politietterforskning. Jeg finner etter dette at fengselsstraffen kan gjøres betinget. Da domfelte er uføretrygdet, finner jeg at det ikke bør fastsettes noen ubetinget bot i tillegg til den betingede fengselsstraff.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes etter reglene i straffelovens §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år.