Hopp til innhold

Rt-1988-1214

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1988-11-11
Publisert: Rt-1988-1214 (400-88)
Stikkord: Ildspåsettelse, Skadeverk
Sammendrag:
Saksgang: L.nr 133B/1988, snr 204/1988
Parter: Aktor: statsadvokat Trond Mangseth mot A (Forsvarer: advokat Ole A Bachke jr).
Forfatter: Gjølstad, Dolva, Skåre, Halvorsen, Schweigaard Selmer
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §148, §291, §292, §56, §192, §62


Dommer Gjølstad: Eidsivating lagmannsrett avsa 22. august 1988 dom med slik domsslutning:

"A, født xx.xx.1940, dømmes for overtredelse av straffeloven §148 første ledd, første straffalternativ og samme lovs §292, jfr. §291, sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 171 - etthundreogsyttien - dager for utholdt varetektsarrest."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.

Domfelte har anket over straffutmålingen som hun mener er for streng. Det er anført at hun handlet i berettiget harme bygd opp over lengre tid slik at straffeloven §56 nr 1 b skulle ha vært anvendt og straffen satt under loven minimum som i dette tilfellet er 2 år og 1 måned. Subsidiært er anført at straffen under enhver omstendighet ikke skulle ha vært satt høyere enn loven minimum.

Jeg er kommet til at anken må forkastes.

Domfelte er funnet skyldig i å ha tent på i stuen i sin rekkehusleilighet en lørdag formiddag. Hennes samboer lå og sov i annen etasje, men reddet seg ved å hoppe ut av et vindu. Han ble forbrent og fikk diverse kuttskader. Hele rekkehuset, bestående av fire leiligheter, ble totalskadet ved brannen. Som lagmannsretten legger jeg til grunn at domfelte ved ildspåsettelsen utsatte flere personer for stor fare.

Domfelte forklarte i lagmannsretten at når hun tente på, var det i oppmagasinert harme over alt hun hadde gjennomlevd i forholdet til sin samboer og i et fortvilet forsøk på å komme ut av dette. Samboerforholdet hadde vart tre års tid. Lagmannsretten har lagt til grunn at samboeren i denne tiden hadde utsatt domfelte for vedvarende mishandling, fysisk og psykisk, og seksuelle overgrep. To uker før ildspåsettelsen anmeldte domfelte samboeren til politiet for voldtekt og mishandling. Etter det som er opplyst under ankeforhandlingen vil påtalemyndigheten ta ut tiltale mot samboeren etter straffeloven §192.

Når det gjelder spørsmålet om domfelte handlet i berettiget harme, jf straffeloven §56 nr 1 b, skal jeg bemerke:

Selv om domfelte hadde vært utsatt for alvorlige krenkelser gjennom lang tid fra sin samboer, forelå ingen akutt eller tilspisset situasjon da det straffbare forhold fant sted. Domfelte hadde da fjorten dagers tid - etter politianmeldelsen - bodd hos sin mor. Fredag ettermiddag ble hun med samboeren hjem etter arbeidstid, og det ble til at hun lå over. Etter de opplysninger som fremgår av rettspsykiatrisk rapport i saken nøt partene atskillig alkohol, og de kranglet utover natten, men domfelte ble ikke mishandlet.

Som uttalt i Rt-1988-599 med henvisning til Rt-1985-437, bør man generelt vise forsiktighet med å bruke straffeloven §56 nr 1 b utover de situasjonsbetingede tilfeller. Etter min mening må det i dette tilfellet også tillegges betydning at domfelte utsatte ikke bare samboeren, men også andre for stor fare ved ildspåsettelsen. Slik jeg ser det, er det ikke grunnlag for å anvende straffeloven §56 nr 1 b i dette tilfellet.

For øvrig nøyer jeg meg med å vise til lagmannsrettens straffutmålingsbetraktninger som jeg kan tiltre. Lagmannsretten har etter min mening lagt tilstrekkelig vekt på de klart formildende omstendigheter som foreligger i saken.

Domfelte har etter lagmannsrettens dom sittet ytterligere 81 dager i varetektsfengsel og tilkommer i alt fradrag med 252 dager.

Jeg stemmer for denne kjennelse:

Anken forkastes.

I straffen fragår i alt 252 - tohundreogfemtito - dager for utholdt varetektsfengsling.

Riktig utskrift bekreftes: