Rt-1988-1389
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1988-12-21 |
| Publisert: | Rt-1988-1389 (438-88) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 161/1988, snr 240/1988 |
| Parter: | aktor: statsadvokat Lars Frønsdal mot A (forsvarer: advokat Ole A. Bachke jr.). |
| Forfatter: | Langvand, Sinding-Larsen, Halvorsen, Dolva, Michelsen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Veitrafikkloven (1965) |
Dommer Langvand: Politimesteren i Fjordane utferdiget 27. april 1988 tiltalebeslutning mot A, født xx.xx.1963, for overtredelse av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr 4 §31 første og annet ledd, jfr. §22 annet ledd. Grunnlaget for tiltalen er beskrevet slik:
at tiltalte 28. januar 1988 mellom ca kl 00.00 og 01.00 førte personbil - - - - - - - fra X i "X" til Y i "Y" der han kjørte utfor vegens venstre side og kolliderte med en stabbestein. Bilen ble herved påført store materielle skader i fronten, og stabbesteinen ble revet ut av sitt feste. Tiltalte kjørte deretter til sin bopel i - - - - - i "X" der han etter å ha parkert bilen ble tilsnakket av drosjesjåfør B angående trafikkuhellet og spurt om han hadde drukket alkohol. På bopel drakk tiltalte deretter alkohol innen de seks første timene etter at trafikkuhellet hadde funnet sted.
Ved Nordfjord herredsretts dom av 25. oktober 1988 ble tiltalte frifunnet.
Politimesteren i Fjordane har påanket dommen. Det gjøres prinsipalt gjeldende at herredsretten har lagt til grunn en for mild aktsomhetsnorm, subsidiært at domsgrunnene ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å fastslå om tiltalte har oppfylt de aktsomhetskrav som stilles etter vegtrafikkloven §22 annet ledd. Jeg finner at anken over domsgrunnene må tas til følge.
Herredsretten har i faktisk henseende lagt til grunn at tiltalte den 27. januar 1988 ca kl 20.00 kom til X i "X" der han deltok i en forretningsmiddag. Han drakk vin til maten og i tillegg to drammer inntil han ca kl 24.00 forlot hotellet og foretok den kjøretur som ligger til grunn for tiltalen. Angående selve kjøringen uttaler herredsretten:
"I Y fikk tiltalte således sleng på bilen med den følge at bilen kjørte i en stabbestein hvorpå den dreiet 180 grader i vegbanen. Som følge av sammenstøtet med stabbesteinen, ble det en kraftig bulk i bilens frontparti. Også bilens bakparti ble påført skade ved uhellet."
Om følgene av kollisjonen for bilens kjøreegenskaper har herredsretten uttalt at forskjermen tok borti hjulet under svinging, og at viften tok borti en slange, men at disse skadene ikke medførte særlig støy under kjøring.
Herredsretten har lagt til grunn at ingen andre enn tiltalte observerte at uhellet fant sted, men at en drosjesjåfør møtte tiltalte som kom kjørende på veg til sin bopel i gate 2. Drosjesjåføren stoppet senere da tiltalte sto ved bilen utenfor bopel, og sjåføren spurte tiltalte to ganger "om det var promille med i bildet", noe tiltalte begge ganger benektet. Videre har herredsretten bygget på at drosjesjåføren ikke kjente alkohollukt av tiltalte, og at tiltalte også hadde virket edru, samt at drosjesjåføren ikke hadde i tankene å melde saken til politiet, en mulighet som heller ikke ble nevnt i samtalen. Endelig har herredsretten lagt til grunn at det først var etter senere å ha sett bilspor og glasskår i vegbanen der uhellet skjedde, at drosjesjåføren kontaktet politiet og forklarte at han hadde mistanke om at tiltalte hadde kjørt med promille.
Herredsretten er kommet til at de objektive vilkår for fellelse etter vegtrafikkloven §31 første og annet ledd, jfr. §22 annet ledd er til stede, men har konkludert med at de subjektive vilkår ikke er oppfylt. Domsgrunnene når det gjelder det sistnevnte spørsmål, er etter min mening ikke fyldestgjørende. Avgjørelsen av om tiltalte måtte forstå at det kunne bli politietterforskning på grunn av kjøringen, må bygge på en helhetsvurdering av de foreliggende omstendigheter, herunder tiltaltes forutgående restaurantbesøk. Spørsmålet er om tiltalte ut fra en slik vurdering ikke hadde noen unnskyldning for sin manglende forståelse, se således Rt-1960-1409 flg. og Rt-1972-688 flg. Det fremgår ikke tilstrekkelig klart at herredsrettens resultat bygger på en slik samlet vurdering. Herredsretten synes derimot å ha lagt avgjørende vekt på at tiltalte etter sin samtale med drosjesjåføren der spørsmålet om å varsle politiet ikke ble nevnt, oppfattet situasjonen slik at det ikke var noe som tydet på at det kunne bli politietterforskning. Herredsrettens bemerkning reiser etter min mening tvil om det er lagt til grunn en riktig aktsomhetsnorm ved bedømmelsen av tiltaltes forhold i relasjon til vegtrafikkloven §22 annet ledd. Tiltaltes egen oppfatning er som jeg tidligere har sagt, ikke uten videre avgjørende.
Manglene ved domsgrunnene må lede til at herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.