Rt-1989-27
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1989-01-13 |
| Publisert: | Rt-1989-27 (8-89) |
| Stikkord: | Militærforhold, Straffutmåling, Samfunnstjeneste |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 10B/1989, snr 242/1988 |
| Parter: | Aktor: kst statsadvokat Anne C Buer mot A (Forsvarer: advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Bugge, Gjølstad, Halvorsen, Skåre, Michelsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §30, Militære Straffelov (1902) §34, §35, §52 |
Dommer Bugge: Vinger og Odal herredsrett avsa 9. september 1988 dom med denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1947, dømmes for forbrytelse mot militær straffelov §35 første ledd jfr. annet ledd jfr. §34 til en straff av fengsel i 1 - ett - år. I medhold av straffeloven §52 flg. utsettes fullbyrdelsen av den del av straffen som overstiger 60 - seksti - dager, med en prøvetid på 2 - to - år.
Han fradømmes retten til å gjøre tjeneste i rikets krigsmakt (verneretten) for alltid, jfr. straffeloven §30 første ledd.
Han tilpliktes å erstatte det offentlige sakens delvise omkostninger med kr. 1.000, - - kronerettusen."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene. Jeg bemerker til domsslutningen at domfeltes navn er A.
Domfelte har anket over straffutmålingen. Han anfører, slik anken er presisert under ankeforhandlingen, prinsipalt at hele fengselsstraffen burde vært gjort betinget, subsidiært at han bør kunne fritas for å sone den ubetingede del mot å pålegges å utføre samfunnstjeneste. Det pekes særlig på at domfelte i sin tid har avtjent hele sin militære førstegangstjeneste på vanlig måte, foruten fire senere ukeøvelsr i heimevernet, og på at den tjeneste han nå er dømt for å ha unndradd seg, er en 5 dagers øvelse i heimevernet. Hans gjenstående, pliktige tjeneste i heimevernet frem til han fyller 44 år ville i alt høyst kunne utgjøre 30 dager. Etter domfeltes mening står den idømte straff ikke i rimelig forhold til den tjeneste han har unndradd seg. Videre er det domfeltes oppfatning at tidsforløpet siden det ulovlige fravær fant sted, i august 1986, under enhver omstendighet bør føre til en lempning av straffereaksjonen.
Jeg finner at anken ikke kan føre frem.
Jeg bemerker først at samfunnstjeneste som alternativ til fengselsstraff ikke kan være aktuelt ved det lovbrudd vi her har å gjøre med.
Som herredsretten har redegjort for, avtjente domfelte 15 måneder militær førstegangstjeneste fra 4. oktober 1967, hvoretter han ble overført til heimevernet og gjennomførte ukeøvelser der i årene 1976-1979. I 1980 søkte han om fritagelse for videre militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Søknaden ble avslått, og ved Solør herredsretts upåankede dom 13. mars 1982 ble det fastslått at domfelte ikke fyller vilkårene for fritagelse etter loven av 19. mars 1965. Da han i 1983 ble innkalt til HV-tjeneste, unnlot han å møte i hensikt helt å unndra seg videre militærtjeneste. For dette ble han ved Vinger og Odal herredsretts dom 3. april 1984 dømt etter den militære straffelovs §35 første ledd jf §34 til fengsel i 90 dager, hvorav 60 dager betinget. Den ubetingede del av straffen ble sonet i juli 1984.
Domfelte er nå dømt for på ny å ha unnlatt å møte til heimevernsøvelse som han var innkalt til i tiden 11. - 15. august 1986. Hans hensikt var fortsatt aldeles å unndra seg militær tjenesteplikt, idet han har fastholdt at han ikke er villig til å utføre militærtjeneste. Dette bringer forholdet inn under den militære straffelovs §35 annet ledd, som fastsetter en minimumsstraff på 1 år. Når herredsretten har gjort en mindre del av straffen - 60 dager - ubetinget, er det i samsvar med Høyesteretts avgjørelser i flere lignende saker, se Rt-1978-662, Rt-1982-1774 og Rt-1983-1375. Jeg er ikke enig med domfelte i at den omstendighet at den tjeneste han har unndradd seg er en relativt kortvarig heimevernsøvelse, gir grunnlag for å fravike den linje som her er trukket opp.
Det er riktig at det nå er gått lang tid - nærmere 2 1/2 år - siden lovbruddet, uten at domfelte kan lastes for dette; tiltalebeslutning i saken ble uttatt og oversendt til herredsretten i mars 1987, mens hovedforhandling først er blitt holdt 25 august 1988. Etter min oppfatning veier imidlertid de almenpreventive hensyn i saker etter den militære straffelovs §35 så tungt at tidsforløpet ikke kan få avgjørende vekt. Som nevnt har domfelte, til tross for at han har fått prøvet sine fritagelsesgrunner i samsvar med loven av 19 mars 1965, helt villet unndra seg å oppfylle sine militære tjenesteplikter, samtidig som han som følge av herredsrettens dom for fremtiden vil være unntatt fra ytterligere tjeneste i Forsvaret. Saken ligger på dette punkt annerledes an enn saker om ulovlig tjenestefravær etter loven §34.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.