Rt-1990-801
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1990-08-30 |
| Publisert: | Rt-1990-801 (277-90) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 97/1990, snr 133/1990 |
| Parter: | aktor: statsadvokat Pål S. Berg mot A (forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Bugge, Stuevold Lassen, Backer, Sandene, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §422, §424, §52, §, Straffeprosessloven (1981) §248, §252, §359, Sertifiseringsloven (1981) §3 |
Dommer Aasland: Fosen forhørsrett avsa 21. mars 1990 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1950 dømmes for overtredelse av straffeloven §424 første ledd, jfr. lov av 5. juni 1981 nr. 42, §3, jfr. forskrifter av 11. desember 1981, §1 og §2 og straffeloven §422 annet ledd, til fengsel i 21 - tjueen - dager. I medhold av straffeloven §52 flg. utsettes fullbyrdingen av straffen med en prøvetid på 2 - to - år uten vilkår.
I medhold av straffeloven §52, nr. 3, idømmes han en bot stor kr. 7.000,- kronersjutusen 00/100 - eller hvis boten ikke betales/inndrives, fengsel i 15 - femten - dager."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Jeg bemerker for ordens skyld at siktelsen, som er gjengitt i dommen, skulle ha inneholdt en gjengivelse av innholdet i de aktuelle straffebestemmelser, sammenlign straffeprosessloven §252 første ledd nr. 3.
Politimesteren i Uttrøndelag har anket over straffutmålingen, og hevder at fengselsstraffen burde vært gjort ubetinget.
Forsvareren har for Høyesterett utenom anken gjort gjeldende at forhørsrettens dom må oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil, da vilkårene for forhørsrettspådømmelse i straffeprosessloven §248 ikke forelå for så vidt gjelder domfellelsen etter straffeloven §422 annet ledd.
Jeg er kommet til at forhørsrettens dom må oppheves.
Det er et vilkår for domfellelse etter straffeloven §422 annet ledd at domfelte som skipsfører var beruset under tjenesten. For at han skal kunne anses som beruset, må det foreligge en sterkere grad av påvirkning, som gjennom sin innvirkning på sanse- og bevegelsesapparatet og den kritiske sans gjør at han ikke er skikket til å utføre tjenesten om bord. Det kan for så vidt vises til tredjevoterendes bemerkninger i avgjørelsen i Rt-1980-1154, som har fått tilslutning i senere avgjørelser av Høyesterett. Loven vilkår kan ikke knyttes til noe bestemt alkoholinnhold i blodet, men i Høyesteretts avgjørelse i Rt-1982-808 er det lagt til grunn at den som har en promille på rundt 1,50, i alminnelighet må anses beruset. Jeg anser det i og for seg klart at beruselse kan foreligge også ved noe lavere alkoholinnhold i blodet, men avgjørelsen må bero på en konkret prøvning ut fra slike kriterier som er fremhevet i det nevnte votum fra 1980.
I domfeltes protokollerte forklaring for forhørsretten er det gitt en ganske omfattende redegjørelse for hans alkoholinntak, men om selve straffbarhetsvilkåret - beruselse - er det bare uttalt følgende:
"Han forklarer at han vet at en ikke skal føre båt i beruset tilstand og at dette er forbundet med et straffeansvar.
Han erkjenner straffeskyld for begge forhold og samtykker i dom i forhørsretten."
Det som her er sagt, er etter min mening for snaut til å oppfylle kravet om uforbeholden tilståelse i straffeprosessloven §248. Domfeltes forklaring er på dette punkt begrenset til en skylderkjennelse, og han har ikke uttalt seg nærmere om slike forhold som er nødvendige for å bedømme om han var beruset i loven forstand. Aktor har hevdet at dette må kunne utledes av hva domfelte har forklart om sitt inntak av alkohol, og av det som av forklaringen og av blodprøven kan sluttes om graden av hans alkoholpåvirkning, og det er fremholdt at domfelte utvilsomt er dømt med rette. Etter min mening gir domfeltes forklaring om alkoholinntaket og tidspunktene for dette ikke tilstrekkelig sikre holdepunkter for å fastslå at han under føringen av båten hadde en promille høyere enn de 1,24 som ble målt - etter fradrag av sikkerhetsmargin - et par timer etter avslutningen av turen. Når en slik påvirkningsgrad legges til grunn, vil avgjørelsen av om han var beruset, måtte bero på en konkret vurdering. Domfelte har - som allerede nevnt - ikke forklart seg om hvilken innvirkning alkoholen hadde på ham.
Jeg kan således ikke se at det kan sies å foreligge en uforbeholden tilståelse, og jeg finner at forhørsrettens dom må oppheves i medhold av straffeprosessloven §359 annet ledd nr. 3. Selv om opphevelsesgrunnen ikke omfatter domfellelsen etter straffeloven §424 første ledd, anser jeg det av hensyn til en mulig samlet pådømmelse etter opphevelsen naturlig at denne omfatter hele dommen.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Forhørsrettens dom oppheves.