Rt-1991-410
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-04-19 |
| Publisert: | Rt-1991-410 (141-91) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 56B/1991, snr 39/1991 |
| Parter: | Aktor: Statsadvokat Harald Strand mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Backer, Tjomsland, Schei, Skåre, Røstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §317, §318, Straffeprosessloven (1981) §293, §294, §297, EMK (1999), EMK (1999), §52 |
Dommer Backer: Flekkefjord herredsrett avsa 22. november 1990 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1932, dømmes for overtredelse av straffeloven §318 første ledd, jfr. §317 første ledd, til en straff av fengsel, i 45 -femogførti- dager. I medhold av straffeloven §52 flg. gjøres straffen betinget med en prøvetid på 2 -to- år. I tillegg idømmes han en ubetinget bot stor kr 7.000,- - syvtusenkroner- subs. 20 -tyve- dager fengsel."
Saksforholdet fremgår av herredsrettens dom.
Domfelte anket over saksbehandlingen og lovanvendelsen. Alternativt ble det begjært fornyet behandling ved lagmannsrett. Høyesteretts kjæremålsutvalg har truffet beslutning om at lagmannsrettsbehandling nektes, anken over saksbehandlingen henvises til Høyesterett, og for øvrig nektes anken fremmet. Ved tilbakesendelsen av saken ba kjæremålsutvalget partene være forberedt på å prosedere forholdet til Den europeiske menneskerettighetskonvensjons art. 6 på bakgrunn av tre avgjørelser av Høyesterett i 1990.
Anken over saksbehandlingen gjelder det forhold at hovedforhandlingen ble fremmet til tross for at det vitne som skulle ha solgt de stjålne gjenstander til domfelte, ikke møtte. Istedenfor å høre en vitneforklaring leste man opp vitnets politiforklaring, uten at forsvareren kunne stille kontrollerende spørsmål.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Saken gjelder heleri ved kjøp av to båter på henholdsvis 14 og 16,5 fot med tilhørende påhengsmotorer på 14 og 30 hk. Herredsretten har bygget på at domfelte kjøpte begge med motorer for kr 12.000 og at han var grovt uaktsom med hensyn til at de var stjålet. Domfelte erkjente i retten at han hadde kjøpt den største båten med motor for kr 12.000, men hevdet at han var i god tro med hensyn til at selgeren var rette eier. Selgeren, som var dømt for tyveri, uttalte i sin politiforklaring at domfelte kjøpte begge båtene med motorer og at han "visste godt at båtene var tyvegods".
Forsvareren har for Høyesterett påberopt seg rettens plikt til å sørge for sakens fullstendige opplysning etter straffeprosessloven §294 sett i sammenheng med §293 og §297. Videre har han påberopt seg Den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 4. november 1950 art. 6 (3) (d) sett i sammenheng med (1). Etter de nevnte bestemmelser i Menneskerettighetskonvensjonen er det ikke adgang til å gjøre bruk av en vitneforklaring uten at siktede har kunnet la vitnet avhøre, dersom dette fører til at han ikke får "a fair trial". Det har vært ansett som opphevelsesgrunn hvis en domfellelse "hovedsakelig" bygget på en politiforklaring fra et vitne, som siktede ikke hadde hatt adgang til å la avhøre. Det vises særlig til avgjørelsene i Rt-1990-312 og Rt-1990-1221 og til den avgjørelse av 24. november 1986 fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol som det der er referert til (EMD=REF00000173).
I det foreliggende tilfelle kan man kanskje si at herredsretten har bygget på selgerens politiforklaring når den har lagt til grunn at domfelte kjøpte også den minste båten med motor. Retten har imidlertid trukket inn i sin vurdering også en rekke andre opplysninger og momenter, og den har en betraktning om at domfelte under enhver omstendighet vil rammes av heleribestemmelsen, da han iallfall hadde samtykket i at hans eiendom ble brukt som gjemmested for båten. Det sentrale punkt i saken er om domfelte forstod at tingene var stjålet eller utviste grov uaktsomhet i så måte. Retten har ikke basert domfellelsen på selgerens politiforklaring om at domfelte visste godt at båtene var stjålet, men har ut fra en helhetsvurdering kommet til at det forelå grov uaktsomhet. Ved denne vurdering er det trukket inn en rekke momenter til belysning av domfeltes forhold. Domfelte hadde tidligere fått overlatt to motorer fra den samme person - motorer som politiet avhentet hos domfelte med beskjed om at det gjaldt tyvegods. Det ble også lagt vekt på det vederlag som var ytet sammenliknet med verdien av båtene. Det ble videre vist til at domfelte kjente til registreringssystemet for fritidsbåter og lett kunne undersøke hvem som var eier.
Jeg kan etter dette ikke se at herredsretten har forsømt sin plikt til å sørge for opplysning av saken eller at domfellelsen hovedsakelig bygger på selgerens politiforklaring. Det foreligger da ikke noen saksbehandlingsfeil.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.