TAHER-2019-91303

Instans:	Asker og Bærum tingrett - Dom
Dato:	2019-07-05
Publisert:	TAHER-2019-91303
Stikkord:	Strafferett, Grov korrupsjon, Inndragning, Erstatning, Straffutmåling, Tilståelsesdom
Sammendrag:	Saken gjaldt straffutmåling for grov korrupsjon etter at tiltalte hadde tilstått å motta bestikkelser fra leverandører i forbindelse med innkjøp til Unil AS. A ble dømt til 5 års fengsel og inndragning og erstatning til Unil AS på kr 28.222.990.
Saksgang:	Asker og Bærum tingrett TAHER-2019-91303 (19-091303ENE-AHER/1)
Parter:	Påtalemyndigheten mot A
Forfatter:	Tingrettsdommer Cicilie Røttum
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §34, §37d, §62, §276a, §276b, §317, Straffeloven (2005) §67, §75, §79, §337, §338, §387, §388

A, født xx.xx.1965, bor xxxxvei 33, xxxx Y, personalia for øvrig som i rettsboken.

Ved Økokrim statsadvokatembeters siktelse av 14. juni 2019, som på et punkt ble endret av møtende aktor, er A siktet for overtredelse av:

I. For perioden til og med 30. september 2015

straffeloven (1902) § 276 b første ledd jf. annet ledd jf. § 276 a første ledd bokstav a
for å ha krevd, mottatt eller akseptert tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av stilling. Korrupsjonen er grov, særlig fordi den har gitt betydelig økonomisk fordel.

og for perioden fra og med 1. oktober 2015
straffeloven § 388 jf. § 387 første ledd bokstav a
for å ha krevd, mottatt eller akseptert tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling. Korrupsjonen er grov, særlig fordi den har hatt til følge betydelig økonomisk fordel.

Grunnlag:
I perioden 2006 til september 2018 var han ansatt i Unil AS, med ansvar for innkjøp av varer. I samme periode, og delvis fra Norge, krevde og aksepterte han tilbud om betalinger fra to innkjøpsagenter i Kina/Hongkong. Til sammen mottok han - dels kontant og dels ved overføring til konto i HSBC Hongkong - et beløp tilsvarende minst NOK 28'200'000. Betalingene hadde sammenheng med hans stilling i Unil AS og hans muligheter til å innvirke på selskapets innkjøp gjennom de aktuelle agentene. Betalingene ble holdt skjult for hans arbeidsgiver.

II. For perioden til og med 30. september 2015

straffeloven (1902) § 317 fjerde ledd jf. annet ledd
for å ha konvertert eller overført formuesgoder eller på annen måte skjult eller tilslørt hvor utbyttet fra en straffbar handling han selv har begått, befinner seg eller stammer fra. Hvitvaskingen er grov, særlig på grunn av hva slags straffbar handling utbyttet stammer fra og verdien av utbyttet.

Side:2

og for perioden fra og med 1. oktober 2015
straffeloven § 338 første ledd jf. 337 første ledd bokstav b
for å ha konvertert eller overført formuesgoder eller på annen måte skjult eller tilslørt hvor utbyttet av en straffbar handling han selv har begått befinner seg eller stammer fra. Hvitvaskingen er grov, særlig på grunn av hva slags straffbar handling utbyttet stammer fra og verdien av utbyttet.

Grunnlag:
I perioden september 2009 til september 2018 disponerte han over utbyttet av handlingen beskrevet i post I, blant annet på følgende måter:

- i september 2009, gjennom betalingsinstruks fra Norge, kjøpte han en bil (BMW) i Tyskland, for et beløp tilsvarende ca. NOK 366'000, hvoretter han besørget bilen innført til Norge,

- i oktober 2011, gjennom betalingsinstruks fra Norge, kjøpte han en bil (Volkswagen Passat Allroad) i Tyskland for et beløp tilsvarende ca. NOK 270'000, hvoretter han besørget bilen innført til Norge,

- i oktober 2013, gjennom betalingsinstruks fra Norge, kjøpte han en bil (Volkswagen Touareg) i Tyskland for et beløp tilsvarende ca. NOK 358'000, hvoretter han besørget bilen innført til Norge,

- i februar 2015, gjennom betalingsinstruks fra Norge, kjøpte han en båt (Fairline Targa 34) i England, samt betalte han for frakt, reparasjon mv., for et samlet beløp tilsvarende ca. NOK 1 '023'000, hvoretter han besørget båten innført til Norge,

- i februar 2017, gjennom betalingsinstruks fra Norge, kjøpte han to biler (Porsche og Volvo) i Tyskland, for et samlet beløp tilsvarende ca. NOK 1 '686'000, hvoretter han besørget bilene innført til Norge,

- i mars 2017, gjennom betalingsinstruks fra Norge, kjøpte han en båt (Nordkapp) og en tilhenger (Brenderup) i Sverige, for et samlet beløp tilsvarende NOK 837'000, hvoretter han besørget båten og tilhengeren innført til Norge,

- i august 2017, gjennom bestilling fra Norge, vekslet han i HSBC Hongkong deler av utbyttet fra HKD til NOK 807'000, hvoretter han besørget pengene helt eller delvis innført til Norge,

Side:3

- ved flere anledninger i perioden juni 2017 til september 2018, gjennom betalingsinstruks fra Norge, kjøpte han innredning, møbler og materialer mv. fra ulike leverandører i Danmark, for et samlet beløp tilsvarende ca. NOK 3'620'000, hvoretter han besørget gjenstandene innført eller klargjort for innføring til Norge, og

- ved flere anledninger i perioden 2016-2018 betalte han utlegg ifm. tjenestereiser i utlandet for Unil AS, for deretter å kreve og motta refusjon fra selskapet for utleggene; til sammen utgjorde utleggene/refusjonene ca. NOK 400'000.

Siktede har avgitt en uforbeholden tilståelse i retten. Riktigheten av tilståelsen styrkes av de øvrige opplysninger i saken. Det vises her bl.a. til siktedes arbeidsavtaler og stillingsbeskrivelser, korrespondansen mellom siktede og de aktuelle agentene, kontoutskrifter, fakturaer, kvitteringer samt siktedes tidligere forklaringer for politiet, jf. dok 09,05,06 til dok 09,05,11, databeslag, vitneforklaringer, dok 07,01, dok 07,04, dok 07,06 og dok 07,08. På denne bakgrunn har retten funnet det bevist at siktede har forholdt seg som beskrevet i siktelsen, og at han har handlet forsettlig.

Både de subjektive og de objektive vilkår for straff er oppfylt. Siktede har samtykket i at saken blir avgjort ved tilståelsesdom. Retten finner at vilkårene for pådømmelse etter straffeprosessloven § 248 er til stede og at slik pådømmelse ikke er betenkelig. Siktede dømmes i samsvar med siktelsen.

Påtalemyndigheten har nedlagt følgende påstand:

1. A, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven 1902 § 276 b første ledd, jf. annet ledd, jf. § 276 a første ledd bokstav a, straffeloven § 388, jf. § 387 første ledd bokstav a, straffeloven 1902 § 317 fjerde ledd, jf. annet ledd og straffeloven § 338 første ledd, jf. § 337 første ledd bokstav b, sammenholdt med straffeloven § 79 bokstav a og straffeloven 1902 § 62 første ledd, til fengsel i 5 – fem – år.

2. A dømmes til å tåle inndragning av utbytte med til sammen kr 28.222.990,-, hvorav kr 16.221.025,- i form av gjenstandsinndragning og kr 12.001.965,- i form av verdiinndragning, jf. straffeloven § 67 og straffeloven 1902 § 34.

Følgende gjenstander hefter til sikkerhet for kravet om verdiinndragning, jf. straffeloven § 67 siste ledd jf. straffeloven 1902 § 34 tredje ledd annet punktum:

- Porsche Cayenne, reg.nr. BTxxxxx
- Volvo XC90, reg.nr. BTxxxxx

Side:4

3. A dømmes til å betale erstatning til Unil AS med kr 28.222.990,-. Inndragning som nevnt i punkt 2 skal anvendes til dekningen av erstatningskravet, jf. straffeloven § 75 annet ledd og straffeloven 1902 § 37 d annet ledd.

4. Sakskostnader idømmes ikke.

Siktede er snart 54 år. Han skal nå dømmes for overtredelse av straffeloven 1902 § 276 b første ledd, jf. annet ledd, jf. § 276 a første ledd bokstav a, straffeloven 2005 § 388, jf. § 387 første ledd bokstav a, straffeloven 1902 § 317 fjerde ledd, jf. annet ledd og straffeloven 2005 § 338 første ledd, jf. § 337 første ledd bokstav b.

Forholdet som nevnt i siktelsens post I er begått over en periode på ca. 12 år. Siktede har videre mottatt beløp som minst tilsvarer 28,2 millioner kroner i bestikkelser. Allmennpreventive hensyn tilsier således at det reageres strengt i form av en lengre ubetinget fengselsstraff.

Som veiledning ved straffutmålingen finner retten å kunne se hen til HR-2016-1834-A og HR-2017-1776-A. I HR-2016-1834-A hadde en salgssjef i et privat selskap gjort seg skyldig i grov korrupsjon overfor ledelsen i et heleid kommunalt selskap. Forholdet ble bedømt etter den strengere normen som gjelder for korrupsjonshandlinger overfor offentlig tjenestemann. Høyesterett tok her utgangspunkt i at en straff av fengsel på omlag fem år ville være et riktig utgangspunkt for medvirkning til utbetaling av bestikkelser på nærmere 7,4 millioner kroner, jf. avsnitt 55.

HR-2017-1776-A gjaldt to selvstendige grove korrupsjonshandlinger, som var begått av en tidligere juridisk direktør i et stort industriselskap. Korrupsjonshandlingene var også her begått overfor offentlige tjenestemenn. Det ene forholdet (Libyaforholdet), som gjaldt avtale om overføring av et beløp tilsvarende 27 millioner kroner etter datidens valutakurs, ble isolert sett vurdert til å kvalifisere for en straff på rundt seks års fengsel. Det andre forholdet (Indiaforholdet), som gjaldt beløp tilsvarende 18 millioner kroner fordelt over tre år, ble isolert sett vurdert til å kvalifisere for en straff på rundt fem års fengsel. Forholdene ble samlet sett vurdert for å kvalifisere til en straff i området åtte til ni års fengsel, jf. avsnitt 45.

Sammenlignet med de enkeltstående forholdene som ble pådømt i de to forannevnte avgjørelsene, er det her snakk om høyere beløp. Forholdet ble også begått over svært lang tid, og bestikkelsene har i sin helhet tilfalt siktede. På den annen side er det her tale om korrupsjon mellom private aktører. Allmennpreventive hensyn gjør seg imidlertid også sterkt gjeldende på dette området. Det vises her særlig til forarbeidene, Ot. prp. nr 78 (2002-2003), hvor det uttales på side 6 at

Side:5

«Forslaget skiller ikke mellom korrupsjon i offentlig og privat sektor. Departementet mener at det er ønskelig å ha like effektive strafferettslige virkemidler mot korrupsjon i privat sektor som i offentlig sektor. Dette er viktig for å opprettholde tilliten til det private nærings- og organisasjonsliv, samt for å sikre rettferdige konkurransevilkår.»

Sett hen til de forannevnte omstendighetene finner retten å legge til grunn at forholdet som nevnt i siktelsens post I isolert sett kvalifiserer for en straff av fengsel i syv år.

Siktede skal i tillegg dømmes for forholdet som nevnt i siktelsens post II. Handlingene har pågått over tid, ca. ni år, og gjelder beløp på ca. 9,3 millioner kroner. Allmennpreventive hensyn tilsier at det også her må reageres med en lengre ubetinget fengselsstraff.

Retten finner at forholdet som nevnt i siktelsens post II isolert sett vil kvalifisere til en straff av fengsel i ca. tre år. Ved straffutmålingen er det funnet en viss veiledning i Rt-2015-295 og HR-2016-1149-U. I førstnevnte sak ble det lagt til grunn at fire års fengsel ville være et riktig utgangspunkt for grov selvvasking av i overkant av 17,5 millioner kroner. I sistnevnte sak hadde domfelte latt en konto som han disponerte bli benyttet til innskudd og etterfølgende uttak av et beløp på 2,5 millioner kroner i forbindelse med grovt bedrageri av et eldre ektepar. Lagmannsretten idømte en straff av fengsel i ett år og seks måneder, hvorav ni måneder ble gjort betinget, og Høyesteretts ankeutvalg bemerket at den idømte straff var i tråd med det etablerte nivået for denne typen lovbrudd.

Retten er enig med påtalemyndigheten i at forholdene som nevnt i siktelsen samlet sett kvalifiserer til en straff av fengsel i om lag åtte år. Siktede skal imidlertid ha vesentlig reduksjon i straffen som følge av sin uforbeholdne tilståelse, jf. straffeloven 2005 § 78 bokstav f og straffeloven 1902 § 59 annet ledd. Han tok selv kontakt med Økokrim for å melde seg, har forklart seg inngående om sine handlinger og har i vesentlig grad bidratt til sakens opplysning ved å gi tilgang til kontoutskrifter, korrespondanse mv. Tilståelsen har, etter rettens syn, hatt stor betydning for oppklaringen, etterforskningen og iretteføringen av saken. Særlig med tanke på at saken har hatt forgreninger til utlandet har hans bidrag vært særlig verdifull for politiets arbeid. I tillegg har han sørget for å få overført betydelige beløp fra utlandet til Økokrims beslagskonto, og han har også gått med på frivillige ordninger for realisering av aktiva med sikte på overføring av midler til beslagskontoen til sikkerhet for inndragningskrav.

Retten finner etter en samlet vurdering at straffen passende kan settes til fengsel i fem år. Ved straffutmålingen er straffeloven 2005 § 79 bokstav a og straffeloven 1902 § 62 første ledd hensyntatt.

Side:6

Inndragning

Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om inndragning av utbytte med til sammen kr 28.222.990,-, hvorav kr 16.221.025,- i form av gjenstandsinndragning og kr 12.001.965,- i form av verdiinndragning. Videre at en Porsche Cayenne, reg.nr. BTxxxxx, og Volvo XC90, reg.nr. BTxxxxx, skal hefte til sikkerhet for kravet om verdiinndragning.

Etter straffeloven 1902 § 34 og straffeloven 2005 § 67 skal utbytte av straffbar handling inndras. Istedenfor utbyttet kan hele eller deler av utbyttets verdi inndras.

Vilkårene for inndragning er klarligvis oppfylt. Det er på det rene at utbyttet av det straffbare forholdet som nevnt i siktelsens post I utgjør minst kr 28.222.990,-. Det vises her bl.a. til siktedes egen forklaring og til dok 07,09. Siktede har også samtykket til inndragning som nevnt. Kravene tas således til følge. Retten kan ikke se at det foreligger forhold som skulle gi grunnlag for lemping av ansvaret i medhold av straffeloven 1902 § 34 første ledd annet punktum og straffeloven 2005 § 67 første ledd tredje punktum.

En Porsche Cayenne reg.nr. BTxxxxx og Volvo XC90 reg.nr. BTxxxxx hefter til sikkerhet for inndragningsbeløpet, jf. straffeloven 1902 § 34 tredje ledd annet punktum og straffeloven § 67 fjerde ledd.

Inndragningen skjer til fordel for Unil AS til dekning av skadelidtes nedenfor nevnte erstatningskrav, jf. straffeloven 1902 37 d annet ledd og straffeloven 2005 § 75 annet ledd.

Erstatningskrav

Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om at siktede skal dømmes til å betale erstatning til Unil AS med kr 28.222.990,-.

Siktede har erkjent kravet, men har samtidig fremhevet at han hele tiden var opptatt av at hans tidligere arbeidsgiver skulle betale riktig pris for varene, at han ikke kunne ha oppnådd lavere pris på varene som ble kjøpt via de aktuelle handelsagentene til tilsvarende kvalitet, og at han trodde at han mottok betaling som stammet fra agentenes egne kalkyler.

Unil AS har derimot i sin redegjørelse av 4. juni 2019 fremhevet at det gjennomgående har vært lagt på et beløp på toppen av handelsagentens priser, slik at prisene ble høyere enn normalt, og at denne overprisen har dannet grunnlag for utbetaling av såkalte "kick-backs"/bonus fra handelsagentene til siktede. Selskapets anførsler rundt dette forholdet støttes bl.a. av foreliggende korrespondanse mellom siktede og de aktuelle handelsagentene. Som eksempler vises til mailkorrespondanse av 8. november 2009 mellom siktede og handelsagent nr 1, hvor det bl.a. fremgår at

Side:7

«Pls. Asap adv. me what price for Party Grill final price including bonus ? When clear this part, then I will present formal quote sheet [...]

In order to compete with our competitor, I would like to adjust our offers from 0.965 lower to 0.955 per set support your demand.
The price [...] USD 1.015/set for Instant Grill shown in P. Invoice (0.955 + bonus 0.06)”

Videre vises til siktedes mail av 24. november 2010 til agent nr 2, hvor det fremheves at

«Please keep the same amount for my bonus as before. That means that you just add the price increase to the old price.”

Det vises også til siktedes mail av 30. november 2011 til agent nr 2, hvor det fremgår at

«What is the actual price and the official price for vinyl and latex gloves ? This is very urgent.”

Henvendelsen ble besvart neste dag, med følgende opplysninger:

«The actual and unofficial price for vinyl glove at US$19.70/carton and for latex at US$32.50/carton.
It was on top US$3.20/carton for vinyl and US$0.60 for latex.”

Som ytterligere eksempler på at påslag på toppen av handelsagentens priser har dannet grunnlag for utbetaling av bestikkelsene, vises bl.a. til mailkorrespondanse av 7. desember 2011, 6. mars 2013, 28. april 2013, 1. november 2016 og 5. januar 2017. Bevisførselen har videre vist at siktede har mottatt beløp i form av bestikkelser som minst utgjør kr 28.222.990,-. Etter bevisførselen finner retten således kravet tilstrekkelig sannsynliggjort. Det gis følgelig dom for dette.

Side:8

DOMSSLUTNING

1. A, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven 1902 § 276 b første ledd, jf. annet ledd, jf. § 276 a første ledd bokstav a, straffeloven 2005 § 388, jf. § 387 første ledd bokstav a, straffeloven 1902 § 317 fjerde ledd, jf. annet ledd og straffeloven 2005 § 338 første ledd, jf. § 337 første ledd bokstav b, alt sammenholdt med straffeloven 1902 § 62 første ledd og straffeloven 2005 § 79 bokstav a, til fengsel i 5 – fem – år.

2. A dømmes til inndragning av kr 28.222.990,- - kronertjueåttemillionertohundreogtjuetotusennihundreognitti-, jf. straffeloven 1902 § 34 og straffeloven 2005 § 67. Inndragning skjer til fordel for Unil AS, jf. straffeloven 1902 § 37 d annet ledd og straffeloven 2005 § 75 annet ledd. En Porsche Cayenne reg.nr. BTxxxxx og Volvo XC90 reg.nr. BTxxxxx hefter til sikkerhet for inndragningsbeløpet, jf. straffeloven 1902 § 34 tredje ledd annet punktum og straffeloven 2005 § 67 fjerde ledd.

3. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning til Unil AS med kr 28.222.990,- -kronertjueåttemillionertohundreogtjuetotusennihundreognitti-. Inndragning som nevnt under domslutningens punkt 2 skal anvendes til dekning av erstatningskravet, jf. straffeloven 1902 § 37 d annet ledd og straffeloven 2005 § 75 annet ledd.