TIOF-2022-140278
| Instans: | Indre og Østre Finnmark tingrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2022-12-14 |
| Publisert: | TIOF-2022-140278 |
| Stikkord: | Strafferett, Forulemping av offentlig tjenestemann, Vise fingeren |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om bot for å ha vist fingeren til politibetjenter.
Bakgrunnen for saken var at tiltalte hadde deltatt på en russefest på offentlig sted i Vadsø og gjentatte ganger vist fingeren til politibetjenter. Tiltalte var under 18 år på gjerningstidspunktet og hadde nektet å vedta forelegg for forulemping av offentlig tjenestemann. Tingretten mente det ikke var tvilsomt at å vise fingeren er en forulempende handling. Retten kom til at det var bevist at tiltalte ved gjentatte tilfeller hadde vist fingeren til politibetjentene, samt at det var gjort med forsett. Deretter ble straffen fastsatt til bot på kr 4.800, men kom under tvil til at sakskostnader ikke skulle idømmes. |
| Saksgang: | Indre og Østre Finnmark tingrett TIOF-2022-140278 (sak nr. 22-140278MED-TIOF/TVAD) |
| Parter: | Påtalemyndigheten (politiadvokat Victoria Bendiksby Wilkinson) mot [A-gutt] |
| Forfatter: | Tingrettsdommer Martin Arneng Varsi |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (2005) §55, §156, Straffeprosessloven (1981) §268, §276, §436, §437 |
[A-gutt], er født xx.xx.2004 og bor i [Adresse], [Postnummer] Vadsø.
Ved forelegg utferdiget av politimesteren i Finnmark, som ikke er vedtatt, er han i medhold av straffeprosessloven § 268 satt under tiltale ved Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi - Indre og Østre Finnmark tingrett for overtredelse av
Straffeloven § 156 annet ledd
for ved annen utilbørlig atferd å ha forulempet en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten.
Grunnlag:
Søndag 8. mai 2022 ca. kl. 03.30 ved betongstasjonen i Vadsø, viste han langfingeren gjentatte ganger mot politibetjentene Ane Rørhuus Ulvestad og Fredrik Steinsvik mens de utøvde tjenesteoppdrag på russeteltet.
Hovedforhandling ble holdt i rettens lokaler i Vadsø 14. desember 2022. Tiltalte møtte og erkjente seg ikke skyldig.
Retten har i medhold av straffeprosessloven § 276 første ledd funnet det ubetenkelig å sette rett uten meddommere.
Retten mottok forklaring fra 1 vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken.
Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til bot på kr 4800,-. Videre la aktor ned påstand om at tiltalte idømmes sakskostnader etter rettens skjønn.
Rettens vurdering
Retten vil i det påfølgende bygge sine vurderinger på prinsippet om at det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden for at den tiltalte har forholdt seg som angitt i tiltalens gjerningsbeskrivelse, og at vedkommende utviste tilstrekkelig grad av skyld da handlingen ble begått. Dersom det under vurderingen av det samlede bevisbilde foreligger rimelig og fornuftig tvil og hvorvidt handlingen er begått, eller om at skyld er utvist, skal denne tvil komme den tiltalte til gode.
Retten legger følgende til grunn som bevist:
Natt til søndag 8. mai 2022 var det russefest ved betongstasjonen i Vadsø. Tiltalte deltok på festen og inntok alkohol. En politipatrulje bestående av politibetjentene Ane Rørhuus Ulvestad og Fredrik Steinsvik var også tilstede i forbindelse med at annet oppdrag. Rundt kl. 03:30 så tiltalte patruljen fra inngangen til ølteltet, og viste politiet langfingeren. Dette
Side:2
gjorde han flere ganger, først med den ene hånden, deretter med begge hender, før han avsluttet med å filme håndbevegelsen med sin mobiltelefon. Ulvestad så tiltalte da han viste fingeren ved de 3 anledningene, og gikk derfor ut av bilen og bort til teltet og tok kontakt med ham. Tiltalte ble konfrontert med hva han hadde gjort, og opplyst om at uttrykket ved å vise fingeren var forulempende. Han erkjente forholdet og beklaget opptrinnet, hvoretter Ulvestad ga ham en advarsel om at han ville bli anmeldt om han gjentok handlingen. Hun returnerte deretter til patruljebilen.
Patruljen ble på stedet som følga av noen mindre uroligheter mellom deltakerne på festen, og rundt kl. 04:00 var de fleste begynt å gå hjem og festen ble avsluttet. Ulvestad ble oppmerksom på tiltalte som gikk fra stedet sammen med to jenter. Tiltalte så seg over skulderen med blikket mot patruljen, og viste deretter fingere mot politiet mens han holdt hånden bak på ryggen.
Tiltalte har erkjent å ha viste fingeren til politiet ved gjentatte anledninger forut for advarselen han fikk av Ulvestad. Han avviser imidlertid å ha vist fingeren etter at advarselen ble gitt, og mener Ulvestad kan ha oppfattet situasjonen feil. I følge tiltalte var det glatt og en del snø, slik at han beveget seg ustødig og med mye armbevegelser da han forlot stedet. Han drev også og stappet bakdelen av skjorten ned i buksen, slik at armbevegelsene kan ha blitt feiltolket.
Retten tillegge ikke tiltaltes fremstilling vekt, da denne fremstår lite troverdig og står i klar motstrid til øvrige bevis av vekt. I følge Ulvestad så hun tiltalte på om lag 30-40 meters avstand da han så seg over skulderen og viste fingeren mens han holdt hånden bak ryggen. Det var lyst og god sikt, og fingerbevegelsen ble hold i noen sekunder. I følge Ulvestad foretok ikke tiltalte andre bevegelser eller gjøremål med hånden, utover å vise fingeren. Ulvestad illustrerte håndbevegelsen under sin forklaring, som viste en knyttet neve bak ryggen med en opprettet langfinger.
Retten finner ingen grunn til å trekke forklaringen til Ulvestad i tvil, da denne fremstår objektiv og beskrivende, og for øvrig troverdige. Ulvestad er politibetjent og forklarte seg om en hendelse som fant sted under tjeneste, og hennes tilknytning til tiltalte er derfor kun tjenesterelatert. Retten finner ingen holdepunkter for å betvile riktigheten i forklaringen, og denne legges derfor til grunn.
Hva gjelder lovanvendelsen, skal det i utgangspunktet lite til før en adferd anses utilbørlig og således forulempende, dersom denne fremsettes mot offentlig tjenesteperson under omstendigheter som tilser at uttrykket var ment og ble oppfattet som et uttrykk for misnøye. Etter omstendighetene kan blant annet grimaser og geiping mot politiet bli omfattet av straffebudet, jf. Rt-2003-948. Etter rettens syn er det ikke tvilsomt at «å vise fingere» i utgangspunktet er en forulempende handling, jf. LA-2013-89250 og LH-2022-133801. Fingerbevegelsen må forstås som et uttrykk av negativ karakter som uttrykker
Side:3
misnøye og forakt mot mottakeren. En alminnelig forståelse av uttrykket er beskrevet slik i LH-2022-133801:
«Slik retten ser det er hensikten med å vise fingeren til noen å gi et klart utrykk for forakt og avsky. Å vise fingeren er en stilltiende måte å si «reis til helvette», «fuck you», «faen ta deg» eller lignende. Slik retten ser det må dette regnes som en allmenn oppfatningen av fingerbevegelsen.»
En slik forståelse av uttrykket anses dekkende. For øvrig skal det foretas en helhetlig vurdering av situasjonen da uttrykket ble fremsatt, og retten mener at terskelen for hva som må anses forulempende er relativt lav.
Etter en vurdering av situasjonen da tiltalte viste fingeren til politiet mens han holdt hånden på ryggen, mener retten at handlingen er å anse som utilbørlig og derfor rammes av bestemmelsen. Tiltalte har selv forklart at han viste fingeren til politiet som et signal om at de var uønsket på stede, og at deres nærvær var plagsomt for ham. Retten mener derfor at tiltaltes handling var et uttrykk for misnøye mot politiets nærvær, og at han viste fingeren som et uttrykk for dette.
På bakgrunn av bevisførselen, legger retten til grunn at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i forelegget. Retten er videre overbevist om at tiltalte har handlet forsettlig, da han må ha forstått eller i det minste ha regnet det som sikkert eller mest sannsynlig at han forulempet politiet ved å vise dem fingeren.
Straffeutmålingen
Tiltalte skal straffes for forulemping av offentlig tjenesteperson, og retten finner at straffen skal fastsettes i samsvar med påtalemyndighetens forslag. Boten er fastsatt ut fra politidistriktets gjeldende bøtedirektiv, og av hensyn til forutsigbarhet og likebehandling finner retten at botens settes til kr 4 8000,-. Tiltalte var under 18 år på gjerningstidspunktet, og subsidiær fengselsstraff fastsettes ikke, jf. straffeloven § 55 tredje ledd.
Saksomkostninger
Hovedregelen er at tiltalte skal betale sakskostnader, jf. straffeprosessloven § 436 første ledd. Ved fastsettelsen skal det blant annet tas hensyn til den tiltaltes inntekts- og formuesforhold, jf. straffeprosessloven § 437 tredje ledd. Tiltalte har ingen inntekt og ingen formue. Videre varte hovedforhandlingen i kun 1 time, og det ene vitne som ble ført møtte på videolink. Retten har derfor, under en viss tvil, kommet til at sakskostnader ikke skal idømmes.
Side:4
1. [A-gutt], født xx.xx.2004, dømmes for overtredelse av straffeloven § 156 annet ledd til, en bot på 4800 – firetusenåttehundre – kroner.
2. Sakskostnader idømmes ikke