TKISA-2019-95443 - TKISA-2019-95466 - TKISA-2019-95456

Instans:	Kristiansand tingrett - Dom
Dato:	2019-09-03
Publisert:	TKISA-2019-95443 - TKISA-2019-95466 - TKISA-2019-95456
Stikkord:	(Naziflagg-saken), Strafferett, Hatefull ytring, Ytringsfrihet, Inndragning
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmål om oppheng av flere hakekorsflagg på offentlige steder rammes av bestemmelsen om diskriminerende eller hatefulle ytringer i Straffeloven (2005) § 185. Tre menn, medlemmer av Den nordiske motstandsbevegelsen, hadde hengt opp flagg med hakekorssymbol med påskriften "Vi er tilbake!" flere steder i Kristiansand. Politimesteren i Agder gav forelegg på kr 10.000. De tiltalte vedtok ikke foreleggene og sakene ble oversendt Kristiandsand tingrett for avgjørelse, hvor de ble forent til felles behandling. Tingretten kom til at bruken av hakekorsflaggene uten tvil var å regne som hatefulle ytringer og bli oppfattet forhånende og samtidig fremme hat og ringeakt. Handlingene var heller ikke vernet av ytringsfriheten og var ikke nødvendig i et demokratisk samfunn. Etter dette ble de tiltalte dømt til bøter og inndragning, men fritatt sakskostnader.
Saksgang:	Kristiansand tingrett TKISA-2019-95443 - TKISA-2019-95466 - TKISA-2019-95456 (sak nr. 19-095443MED-KISA/04, 19-095466MED-KISA/04 19-095456MED-KISA/04) - Agder lagmannsrett LA-2019-152301
Parter:	Påtalemyndigheten (politiadvokat Ole Martin Paulsen) mot [A-mann], [B-mann], [C-mann] (advokat Nils Christian Nordhus)
Forfatter:	Tingrettsdommer Monica Haugedal
Lovhenvisninger:	Straffeloven (2005) §10, §69, §70, §75, §82, §185, Grunnloven (1814) §100, Menneskerettsloven (1999) EMKN A10, Straffeloven (1902) §135a, Straffeprosessloven (1981) §436, §437

[A] er født xx.xx.1978 og bor i [Sted1]. [B] er født xx.xx.1982 og bor i [Sted2]. [C], er født xx.xx.1981 og bor i [Sted3].

Ved forelegg utferdiget av politimesteren i Agder etter ordre fra Statsadvokatene i Agder, som ikke er vedtatt, er de i medhold av straffeprosessloven $ 268 satt under tiltale ved Kristiansand tingrett for overtredelse av

Straffeloven § 185 første ledd første punktum, jf. annet ledd
for forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig hha satt frem en diskriminerende eller hatefull ytring, herunder også brukt symboler.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile orientering,
d) nedsatte funksjonsevne

Grunnlag:
Mandag 9. april2018 ca. kl. 04.50, på flere steder i Kristiansand, sammen med andre, hang han opp flagg med hakekorssymbol samt bannere med hakekorssymbol og påskriften 'Vi er tilbake!'

De tiltalte vedtok ikke foreleggene. Sakene kom inn til Kristiansand tingrett 21.06.2019, og ble besluttet forenet til felles behandling.

Hovedforhandling ble avholdt 20.08.2019. De tiltalte møtte og erkjente seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningen.

Retten mottok forklaring fra to vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken.

Aktor la ned påstand om at [A] og [B] dømmes til en bot stor kr 12 000,-, subsidiært fengsel i 24 dager, og at [C] dømmes til en bot på kr 6 000,-, subsidiært fengsel i 12 dager. Videre la han ned påstand om at alle tre

Side:2

dømmes til å tåle inndragning av 1 stk. hakekorsflagg, 3 stk. bannere med hakekors og påskriften «Vi er tilbake!», 1 stk Panasonic videokamera og minnekort, samt diverse stickers, til staten, jf straffeloven (2005) §§ 69 og 70 jf § 75 første ledd. Aktor la også ned påstand om at de tiltalte dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige etter rettens skjønn.

Forsvarer la ned påstand om at de tiltalte frifinnes.

Dommen er avsagt etter lovens frist da dommerne ikke hadde mulighet til å komme sammen på et tidligere tidspunkt.

Rettens merknader

Skyldspørsmålet

Under henvisning til at enhver rimelig og fornuftig tvil skal komme de tiltalte til gode, har retten lagt følgende hendelsesforløp til grunn som bevist:

Natt til mandag 9. april 2018, ca. kl. 04.50, hang de tiltalte opp flagg med hakekorssymbol og banner med hakekorssymbol og påskriften «Vi er tilbake!» utenfor Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand. Videre hang de opp bannere med hakekorssymbol og påskriften «Vi er tilbake!» utenfor politistasjonen og ved Varoddbroa i Kristiansand. Tiltalte nr 1, [A], og tiltalte nr 2, [B], hang opp flagg og bannere, mens tiltalte nr 3, [C], filmet dem. Politiet ble varslet av personer som observerte det.

I tråd med de tiltaltes forklaringer, legger retten til grunn at de er medlemmer av Den nordiske motstandsbevegelsen og at handlingene var en del av en større aksjon i regi av motstandsbevegelsen, som ble gjennomført flere steder i Norge natt til 9. april 2018.

Ved bevisvurderingen er særlig vektlagt de tiltaltes forklaringer sammenholdt med avspilte videoopptak, fremlagte illustrasjonsmapper og rapporter om ransaking/beslag, samt forklaringen til politiførstebetjent Fredrik Korsvik.

De tiltalte har erkjent de faktiske forhold slik de fremgår ovenfor, men de har ikke erkjent straffeskyld. [A] forklarte seg for retten, og [B] og [C] sluttet seg til hans forklaring. [A] forklarte at de tiltalte hang opp flagget og bannerne for å få oppmerksomhet og vise at verdensanskuelsen nasjonalsosialismen lever. Han forklarte at bannerne med påskriften «Vi er tilbake!» er ment å være en symbolsk handling som betyr at nasjonalsosialismen ikke er død. De valgte datoen 9. april fordi det er en symbolsk dag. Årsaken til at de hang dette opp foran freds- og menneskerettighetssenteret Arkivet, var at ledelsen ved Arkivet tidligere har uttalt seg negativt om Den nordiske motstandsbevegelsen, og at bevegelsen pleier å igangsette aksjoner mot dem som uttaler

Side:3

seg negativt om dem. Politistasjonen ble valgt fordi politiet også har vært negative mot dem og prøvd å stanse dem. Varoddbroa var tilfeldig. Han forklarte at de dokumenterte handlingene på film fordi de skulle publisere det på internett som deres ytring. [A] redegjorde for at de tiltalte og Den nordiske motstandsbevegelsen ønsker å gjøre Norge rent på en human måte, men at de opplever at deres ytringsfrihet blir kneblet og de får ingen plattform i samfunnet til å formidle sitt budskap. Det er årsaken til at de må ty til aksjoner for å få oppmerksomhet. [A] forklarte også at han tror at handlingene vil gi mennesker tanker tilbake til krigen og at meningsmotstanderne til Den norske motstandsbevegelsen vil være negativ til dette.

De tiltaltes forsvarer har fremhevet at det er enighet om at de tre tiltalte gjennom sin offentlige bruk av hakekorset har markert sin støtte til alle eller deler av Hitlers nasjonalsosialistiske prosjekt på 1930- og 1940- tallet, men anført at det ikke er straffbare ytringer.

Saken reiser to overordnede rettslige spørsmål; først om handlingene objektivt rammes av straffeloven § 185, og hvis de faller innenfor dette straffebudet, om de likevel vernes av ytringsfriheten etter Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10.

For straff kreves i tillegg at det i det minste er utvist grov uaktsomhet.

Straffeloven § 185 første ledd rammer «diskriminerende» og «hatefulle» ytringer på offentlig sted.

Det er ikke tvilsomt at de tiltalte ved sine handlinger og symbolbruk har fremsatt en ytring. Det vises til straffeloven § 185 første ledd annet punktum, hvorved det fremgår at som ytring regnes også bruk av symboler.

Det er videre ikke tvilsomt at handlingene har skjedd offentlig, jf straffeloven § 10 annet ledd. Det vises til at flagget og bannerne er hengt opp på steder der allmennheten ferdes og hvor de lett kunne iakttas fra offentlige steder.

Det springende punkt er om ytringene enten regnes som diskriminerende eller hatefulle, eller begge deler.

«Diskriminerende» og «hatefull» er i straffeloven § 185 annet ledd definert slik:

«Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,

Side:4

c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksj onsevne.»

Ved lov 10. januar 2003 ttr 2 ble det tilføyd i straffeloven (1902) § 135 a at også bruk av symbol kan være ytring. Dette var en presisering av gjeldende rett, og bestemmelsen er videreført i straffeloven (2005) hvor det nå i straffeloven § 185 første ledd annet punktum heter at «Som ytring regnes også bruk av symboler». I Ot.prp.nr. 109 (2001-2002) punkt 3.3.4 heter det om bakgrunnen for lovendringen at:

«Noen hensyn kan etter departementets syn tale for å presisere i gjeldende første ledd at også bruk av symboler kan være meddelelse i § 135 a sin forstand. En slik presisering kan virke positivt på den sosiale ro i samfunnet, og styrke tilliten til at rettssystemet er i stand til å reagere på uønskede handlinger. Det gjelder selv om presiseringen ikke nødvendigvis vil fa en preventiv effikt. At symboler fremheves i lovteksten kan dessuten bidra til økt bruk av bestemmelsen, og gjøre det lettere å slå ned på den aktuelle typen rasistiske ytringer.»

I særmerknadene til bestemmelsen i punkt 8.1 fremgår dessuten at

«Formålet (med lovendringen) er å få det klart frem at bruk av symboler kan være en form for meddelelse som rammes av § 135 a. Lovendringen er langt på vei en presisering av gieldende rett. Typiske eksempler på symboler som ofte vil være i strid med § I35 a, er hakekors og Hitler-hilsen.

Hvorvidt bruken av et symbol vil være straffbar, vil bero på om de øvrige vilkår i § 135 a er oppfylt. Det avgjørende vil altså være om symbolbruken er i strid med vilkårene i § 135 a. Dette må vurderes konkret i hvert tilfelle ut fra hvilken kontekst symbolene er brukt i, og i forhold til hvordan allmennheten oppfatter symbolbruken».

Selv om bruk av blant annet hakekors ble fremhevet ved lovendringen, vil ikke enhver bruk av symbolet rammes. Vilkårene i § 185 må være oppfylt, og handlingen og bruken må vurderes konkret ut fra hvilken kontekst hakekorset er brukt i.

I vår sak ble hakekorsflagget hengt opp natt til 9. april på freds- og menneskerettighetssenteret Arkivet, sammen med banner med teksten «Vi er tilbake!». I tillegg ble bannere hengt opp utenfor politistasjonen og ved Varoddbroa i Kristiansand.

Bygget «Arkivet» var under 2. verdenskrig okkupert av tyske soldater og hovedkvarter for Gestapo på Sørlandet. Det er allment kjent at det under krigen foregikk omfattende krigsforbrytelser der ved bruk av omfattende og systematisk vold og tortur. I dag benyttes «Arkivet» blant annet til undervisning av skoleklasser hvor volds- og torturhandlingene er illustrert.

Side:5

Handlingene i vår sak ble begått natt til 9. april, samme dato som nazistenes angrep på Norge i 1940. Dagen etter, 10. april 1940, ble bygget Arkivet okkupert av tyskerne.

Retten er av den oppfatning at de tiltaltes bruk av hakekorset, sammen med banner med teksten «Vi er tilbake!», i denne konteksten, uten tvil er å regne som en hatefull ytring. Bruken og konteksten kan reise spørsmål om handlingene i en viss forstand innebærer en trussel - i alle fall kan handlingene oppfattes som truende. Etter straffebudet er det imidlertid ikke nødvendig at handlingene innebærer en trussel, da det er tilstrekkelig at man forhåner noen eller at man ved handlingen fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt.

At handlingene etter sin art innebærer at noen forhånes og at de fremmer hat eller ringeakt, er ikke alene tilstrekkelig. De må være forhånende eller fremme hat i forhold til noens hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, eller religion eller livssyn - blant annet. Retten er ikke i tvil om at det å nøre opp under den nazistiske ideologien om en rasebasert nasjonalisme og jødehat, rammes. Flaggheisingen gir klare hentydninger til krigen og forfølgelsen av minoriteter og folkegrupper, og retten anser det utvilsomt at det er slik allmennheten vil oppfatte disse ytringene. Det er et poeng i seg selv at bruk av hakekorssymbol og Hitler-hilsen særlig ble fremhevet av lovgiver ved lovendringen i 2003 da symbolbruk ble tatt inn i ordlyden i straffebudet.

Retten er etter dette kommet til at flaggheisingen og opphengingen av bannerne utenfor Arkivet åpenbart faller inn under den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 185.

Retten finner også at opphengingen av bannerne med hakekors på henholdsvis politistasjonen og Varoddbroa rammes av bestemmelsen, da det må ses i sammenheng med markeringen på Arkivet som beskrevet ovenfor. Når handlinger av denne art finner sted med korte mellomrom og innen nært geografisk område, vil det slik retten ser det være naturlig å betrakte dem i sammenheng i forhold til § 185, jf Rt-1994-768.

Retten er etter dette kommet til at handlingene åpenbart faller inn under den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 185.

Spørsmålet om straffansvar må imidlertid vurderes i lys av ytringsfriheten i Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10. Straffeloven § 185 må tolkes og anvendes med Grunnloven § 100 som bakgrunn og rettesnor, jf. blant annet Rt-1997-1821, hvor det rettslige utgangspunkt for vurderingen er instruktivt drøftet i plenum. Det vises også til Matningsdal, straffeloven kommentarutgave 2017, side 2015 hvor det fremgår at «Hensynet til ytringsfriheten tilsier at det gjennomgående skal svært mye til for at et utsagn som objektivt sett rammes av § 185 likevel kan straffes. I praksis har dette spørsmålet først og fremst kommet på spissen i forbindelse med rasediskriminerende utsagn.»

Side:6

Ved å fastlegge hvilke utsagn som skal kunne straffes, skal ytringsfriheten tillegges meget stor vekt. I dette ligger at det må være adgang til å gi uttrykk for meninger som vekker sterke reaksjoner.

For retten er det ikke tvilsomt at den grunnleggende retten til ytringsfrihet ikke verner handlingene i vår sak. Å fremme en nazistisk og rasefundert ideologi natt til 9. april 2018 på et sted hvor mennesker ble utsatt for vold og tortur under 2. verdenskrig på den måten som de tiltalte her har gjort, kan ikke vernes av ytringsfriheten, og er uten tvil ikke nødvendig i et demokratisk samfunn.

Retten finner det bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at de tiltalte handlet forsettlig, med viten og vilje. De tiltalte var klar over at de fremsatte ytringene offentlig, og de holdt det som sikkert eller mest sannsynlig at ytringene deres var hatefulle ved at disse ville bli oppfattet forhånende og samtidig fremme hat og ringeakt. Det vises til at de tiltalte var godt kjent med den nazistiske ideologien, og det fremstår åpenbart at «Arkivet» ble valgt som sted for handlingene etter bevisste overveielser. Det vises også til at [A] forklarte i retten at han var kjent med hvordan utsagnene fremsatt i den aktuelle kontekst ville bli oppfattet av allmennheten. Han forklarte også at de valgte å utføre handlingene om natten for at politiet ikke skulle oppdage dem og fjerne flagg og bannere. De øvrige tiltalte sluttet seg til [A]s rettslige forklaring. For øvrig ville det for å konstatere skyld vært tilstrekkelig at de tiltalte hadde opptrådt grovt uaktsomt.

De tre tiltalte skal på denne bakgrunn dømmes i samsvar med tiltalebeslutningene.

Straffutmåling

De tiltalte skal dømmes for overtredelse av straffeloven § 185.

Tiltalte nr l, [A], er 4l år og tidligere straffedømt fire ganger for blant annet vold og narkotikakriminalitet, senest i 2003 . I 2002 ble han dømt for grov legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter. Han er også bøtelagt for blant annet overtredelse av våpenloven.

Tiltalte nr 2, [B], er 37 år og ikke tidligere domfelt, men er bøtelagt tre ganger, blant annet for overtredelse av våpenloven.

Tiltalte nr 3, [C], er 37 år og tidligere straffedømt to ganger, senest ved Kristiansand tingretts dom 05.05.18, hvorved han ble dømt for overtredelse av vegtrafikkloven og legemiddelloven til 21 dager betinget fengsel med to års prøvetid og 15 000 kroner i bot, samt tap av førerett. Han er også ilagt flere forelegg, senest 27.08.18, som gjaldt overtredelse av våpenloven.

Side:7

De tiltalte fikk først utstedt forelegg på 10 000 kroner hver, subsidiært fengsel i 20 dager. Aktor har i retten nedlagt påstand om at de tiltalte idømmes bøter; 12 000 kroner, subsidiært fengsel i 24 dager for [A] og [B] og 6 000 kroner, subsidiært fengsel i 12 dager for [C]. Forsvarer har ikke hatt innvendinger til aktors påstander forutsatt domfellelse.

Strafferammen for overtredelse av straffeloven § 185 er bot eller fengsel inntil tre år. Av Ot.prp.nr. 8 (2007-2008) side 343 fremgår at slike lovbrudd «bør imidlertid, på samme måte som annen hatkriminalitet, gjennomgående straffes noe strengere enn i dag». Det synes å fremgå av rettspraksis at det oftere idømmes fengsel, som gjøres betinget, med tillegg av bot, jf blant annet Rt-2012-536, HR-2018-674-A og LH-2019-36965.

Allmennpreventive hensyn veier tungt ved fremsettelse av hatefulle ytringer som i denne saken. Retten er av den oppfatning at de ytringene de tiltalte domfelles for å ha fremsatt, utgjør et så alvorlig brudd på straffeloven § 185 at det bør tas utgangspunkt i en straff av betinget fengsel og en bot for samtlige tiltalte.

For samtlige tiltalte ser retten i noen grad i formildende retning hen til at de erkjente de faktiske forhold i retten. Dette har medført en viss prosessøkonomisk besparelse idet det ikke var nødvendig med alle vitnene som påtalemyndigheten hadde varslet. I og med at de tiltalte ikke erkjente de faktiske forhold før de kom i retten, er imidlertid den prosessøkonomiske gevinsten beskjeden.

Ved den konkrete straffutmålingen skal det tas hensyn til at saken har hatt lang saksbehandlingstid hos politiet. Det er gått 1 år og 5 måneder siden forholdet fant sted. Forelegget ble utstedt 14. mai 2019 og saken ble oversendt retten i juni 2019. En så lang saksbehandlingstid hos politiet skal lede til nedsatt straff.

På denne bakgrunn er retten under tvil kommet til at straffen kan nedsettes til bøter som påstått av påtalemyndigheten.

[A] og [B] dømmes etter dette til å betale en bot på 12 000 kroner til statskassen, subsidiært fengsel i 24 dager.

For [C] kommer straffeloven § 82 til anvendelse idet det vises til Kristiansands tingretts dom mot ham 05.05.18 og ilagte forelegg 27.08.18. Han dømmes etter dette til å betale en bot på 6 000 kroner til statskassen, subsidiært fengsel i 12 dager, som tilleggsdom, jf straffeloven § 82.

Krav om inndragning

Påtalemyndigheten har, under henvisning til straffeloven (2005) §§ 69 og 70 jf § 75 første ledd, nedlagt påstand om at de tiltalte dømmes til å tåle inndragning av 1 stk.

Side:8

hakekorsflagg, 3 stk. bannere med hakekors og påskriften «Vi er tilbake!», 1 stk Panasonic videokamera og minnekort, samt diverse stickers, til staten.

Tiltalte nr 3, [C], har motsatt seg inndragning av videokamera og minnekort. Han har forklart at kameraet tilhører ham og at han kjøpte det i 2016 for 5 000 kroner. Han forklarte at han bruker det til privat filming og siden han er uten fast arbeid og fast inntekt, så er dette av stor verdi for ham.

De tiltalte har samtykket til inndragning av øvrige gjenstander.

Når det gjelder hakekorsflagget og de tre bannerne med hakekors og påskriften «Vi er tilbake!», er det på det rene at de er brukt til straffbare handlinger, jf rettens vurdering ovenfor. Retten finner at gjenstandene skal inndras, jf straffeloven § 69 første ledd bokstav c, idet inndragning er påkrevd av hensyn til en effektiv håndtering av straffebudet. Retten kan ikke se at det er forhold som gjør inndragning uforholdsmessig. De tiltalte har også samtykket til inndragning. Inndragningen skjer til fordel for statskassen, jf straffeloven § 75 første ledd.

De beslaglagte stickersene som påstås inndratt, ble funnet i bilen de tiltalte disponerte og på tiltalte nr 3, [C]. Stickersene har påskrifter som «FCK RFGS», «Refugees not welcome», «Rapefugees not welcome», «NS sone», «Knus homolobbyen» og «stopp invasjonen». Retten er kommet til at de beslaglagte stickersene skal inndras i medhold av straffeloven § 70, idet det ut fra gjenstandenes art og forholdene for øvrig er en nærliggende fare for at stickersene vil bli brukt ved en straffbar handling, jf straffeloven § 70 første ledd. Retten anser det sannsynlig at stickersene vil bli brukt til en straffbar handling dersom de ikke inndras, og inndragning fremstår påkrevd av hensyn til en effektiv håndtering av straffebudet. Det er ikke forhold som gjør inndragning uforholdsmessig. De tiltalte har også samtykket til inndragning. Inndragningen skjer til fordel for statskassen, jf straffeloven § 75 første ledd.

Retten er videre kommet til at Panasonic videokamera og minnekort tilhørende tiltalte nr 3, [C], skal inndras. Gjenstandene har vært brukt ved en straffbar handling, jf straffeloven § 69 første ledd bokstav c, idet de ble brukt til å filme tiltalte nr 1 og 2 da de hang opp tyskerflagg og hakekorsbannere. Inndragning er påkrevd av hensyn til en effektiv håndheving av straffebudet og inndragning fremstår ikke uforholdsmessig. Ved vurderingen er særlig vektlagt at kameraet ble brukt for å filme lovbruddene som nevnt ovenfor, og at meningen var å offentliggjøre filmen. Retten kan ikke se at det forhold at kameraets verdi ikke er ubetydelig hensett til [C]s økonomiske situasjon, gjør inndragning uforholdsmessig. Inndragningen skjer til fordel for statskassen, jf straffeloven § 75 første ledd.

Side:9

Samtlige tiltalte dømmes etter dette til å tåle inndragning av 1 stk. hakekorsflagg, 3 stk. bannere med hakekors og påskriften «Vi er tilbake!», og stickers. Tiltalte nr 3, [C], dømmes i tillegg til å tåle inndragning av et Panasonic videokamera og minnekort. Inndragningen skjer til fordel for statskassen, jf straffeloven § 75 første ledd.

Sakskostnader

Aktor har nedlagt påstand om sakskostnader fastsatt etter rettens skjønn.

De tiltalte har bedt om at de ikke idømmes sakskostnader hensett til deres begrensede økonomi og at saken etter deres syn er prinsipiell.

Lovens utgangspunkt er at tiltalte ved domfellelse skal betale sakskostnader til det offentlige, jf straffeprosessloven § 436. Av straffeprosessloven § 437 tredje ledd fremgår at sakskostnader bare ilegges dersom det antas mulig å oppnå betaling, og avpasses etter tiltaltes økonomiske evne. Retten er på bakgrunn av de tiltaltes økonomiske situasjon, sammenholdt med de bøter de idømmes, at de ikke skal idømmes sakskostnader, jf straffeprosessloven § 437 tredje ledd.

Dommen er enstemmig.

Side:10

DOMSSLUTNING

[A-mann]:

1. [A], født xx.xx.1978, dømmes for overtredelse av straffeloven § 185 første ledd første punktum jf annet ledd til å betale en bot på 12 000 - tolvtusen - kroner, subsidiært fengsel i 24 - tjuefire - dager.

2. [A], født xx.xx.1978, dømmes til å tåle inndragning av 1 - et - stykk hakekorsflagg, 3 - tre - stykk bannere med hakekors og påskriften «Vi er tilbake!», samt diverse stickers, jf straffeloven §§ 69 og 70. Inndragningen skjer til fordel for statskassen, jf § 75 første ledd.

3. Sakskostnader idømmes ikke.

[B-mann]:

1. [B], født xx.xx.1982, dømmes for overtredelse av straffeloven § 185 første ledd første punktum jf annet ledd til å betale en bot på 12 000 - tolvtusen - kroner, subsidiært fengsel i 24 - tjuefire - dager.

2. [B], født xx.xx.1982, dømmes til å tåle inndragning av 1 - et - stykk hakekorsflagg, 3 - tre - stykk bannere med hakekors og påskriften «Vi er tilbake!», samt diverse stickers, jf straffeloven §§ 69 og 70. Inndragningen skjer til fordel for statskassen, jf § 75 første ledd.

3. Sakskostnader idømmes ikke.

[C-mann]:

1. [C], født xx.xx.1981, dømmes for overtredelse av straffeloven § 185 første ledd første punktum jf annet ledd til å betale en bot på 6 000 - sekstusen - kroner, subsidiært fengsel i 12 - tolv - dager.

Ved straffutmålingen er straffeloven § 82 anvendt.

Side:11

2. [C], født xx.xx.1981, dømmes til å tåle inndragning av 1 - et - stykk Panasonic videokamera og minnekort, 1 - et - stykk hakekorsflagg, 3 - tre - stykk bannere med hakekors og påskriften «Vi er tilbake!», samt diverse stickers, jf straffeloven §§ 69 og 70. Inndragningen skjer til fordel for statskassen, jf § 75 første ledd.

3. Sakskostnader idømmes ikke.