Rt-1986-120
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1986-01-16 |
| Publisert: | Rt-1986-120 (17-86) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 16. januar 1986 i l.nr. 4 K/1986 |
| Parter: | Norsk Bilauksjon A/S (advokat Anders Rekve) mot Ervik Auto ved Terje Ervik (Helge Elvebakk). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Skåre, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §93, §172, §179, §180, §181, §300, §404, Plenumsloven (1926) §6, Plenumsloven (1926) |
Ved stevning av 11. februar 1985 til Stavanger byrett reiste Ervik Auto v/Terje Ervik søksmål mot Norsk Bilauksjon A/S med krav om tilbakebetaling, erstatning og utlevering av salgsmeldinger. I tilsvaret påsto saksøkte prinsipalt saken avvist under henvisning til at stevningen ikke oppfylte kravene i tvistemålsloven §300 nr. 2. Ved oversendelse av tilsvaret til saksøkeren fastsatte retten en frist for uttalelse om tilsvaret og avvisningskravet samt supplering av stevningen. Etter at denne frist var utløpt uten at saksøkeren hadde latt høre fra seg, avsa Stavanger byrett den 9. mai 1985 kjennelse med slik slutning:
«1. Sak nr. 52/85 a IV for Stavanger byrett avvises.
2. Ervik Auto v/Terje Ervik pålegges innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse å betale saksomkostninger til Norsk Bilauksjon A/S v/h.r.advokat Anders Rekve med kr. 2500,- - kronertotusenfemhundre 00/100 -.»
Byrettens kjennelse ble av saksøkeren påkjært til Gulating lagmannsrett, som den 8. august 1985 avsa kjennelse med slik slutning:
«Stavanger byretts kjennelse av 9. mai 1985 oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved byretten.»
- - -
Norsk Bilauksjon A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lovanvendelsen og saksbehandlingen.
For så vidt gjelder lovanvendelsen viser den kjærende part til at lagmannsretten begrunner sitt resultat med at «det var en klar rettergangsfeil at det ikke ble innkalt til rettsmøte». I denne forbindelse viser lagmannsretten til Høyesteretts kjæremålsutvalgs avgjørelse i Retstidende 1965 side 1385, som må være feilskrift for Rt-1963-1385 eller Rt-1965-1193. Den kjærende part hevder at ingen av de nevnte avgjørelser gir grunnlag for så definitive og vidtrekkende slutninger som lagmannsretten trekker; jfr. Ot. prp. nr. 65 (1984-85) side 28-31 med henvisninger.
Om saksbehandlingen anfører den kjærende part at lagmannsretten har begått en feil ved å legge til grunn en uttalelse fra Ervik Autos prosessfullmektig om at hans unnlatelse av å uttale seg om tilsvaret og avvisningskravet og supplere stevningen - eller eventuelt å søke fristforlengelse - skyldtes alvorlig sykdom i hans nærmeste familie. Lagmannsretten har ikke foretatt noen undersøkelse av om opplysningen er riktig eller vurdert om situasjonen gjorde det umulig å søke om fristforlengelse. At lagmannsretten plikter å foreta nærmere undersøkelser i en slik situasjon fremgår bl.a. av avgjørelser inntatt i Rt-1950-981, Rt-1979-216 og Rt-1980-702.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
«Gulating lagmannsretts kjennelse av 8. august 1985 oppheves. Ervik Auto v/Terje Ervik tilpliktes å betale saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg.»
Ervik Auto v/Terje Ervik gjør gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig. Byretten hadde ikke noe grunnlag for å avvise saken. Hvis stevningen var mangelfull, var feilene av en slik art at de kunne vært avhjulpet i rettsmøte. Byretten hadde da ikke adgang til å avvise uten å innkalle til rettsmøte. Det vises for øvrig til lagmannsrettens begrunnelse i kjennelsens side 3, annet avsnitt, som kjæremålsmotparten er enig i. - - -
Ervik Auto v/Terje Ervik har også erklært kjæremål over lagmannsrettens utsettelse av avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken, jfr. tvistemålsloven §179 første ledd, tredje punktum. Ervik Auto v/Terje Ervik gjør gjeldende at lagmannsretten ikke har gitt noen tilstrekkelig begrunnelse for å utsette saksomkostningsavgjørelsen. Det er heller ikke noen naturlig løsning når lagmannsretten overlater til byretten omkostningsavgjørelsen for et kjæremål som lagmannsretten selv har avgjort. Dersom den kjærende part senere taper hovedsaken, risikerer han å gå glipp av det omkostningskrav han her har ervervet etter å ha fått medhold i kjæremålet, jfr. tvistemålsloven §172 første ledd og §180 annet ledd. - - -
Norsk Bilauksjon A/S har tatt til gjenmæle og anfører at lagmannsrettens avgjørelse av omkostningsspørsmålet er helt korrekt både faktisk og juridisk. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg behandler først kjæremålet fra Norsk Bilauksjon A/S. Det gjelder her et videre kjæremål hvor utvalget bare kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og dens tolking av en lovforskrift, jfr. tvistemålsloven §404 nr. 2 og 3.
Utvalget kan ikke se at det var feil saksbehandling at lagmannsretten ikke innhentet ytterligere opplysninger om riktigheten og betydningen av Elvebakks anførsel om at han «forsømte fristen for supplering av stevningen på grunn av farens sykdom».
Lagmannsretten har, under henvisning til kjennelse inntatt i Rt-1965- side 1385 som må være feilskrift for Rt-1965-1193, uttalt «at det var en klar rettergangsfeil at der ikke ble innkalt til rettsmøte» før saken ble avvist. Uttalelsen knytter seg til tolking av tvistemålsloven §93 annet ledd.
Utvalget er kommet til at tvistemålsloven §93 annet ledd ikke kan tolkes så absolutt som lagmannsretten gir uttrykk for. Det fremgår således av forarbeidene til bestemmelsen at det ikke har vært meningen å utelukke at et avvisningsspørsmål kan avgjøres uten muntlig forhandling, jfr. Civilproceskommisjonens utkast §140 og §141 med motiver side 184 og Ot. prp. nr. 1 for 1910 §113 med motiver side 133-134. Slik har bestemmelsen også vært forstått av kjæremålsutvalget i l.nr. 352 K/1983.
Ettersom kjæremålsutvalget i denne sak og også i saken fra 1983 har forstått §93 annet ledd på en annen måte enn i kjennelsen inntatt i Rt-1965-1193 kunne det være spørsmål om denne gang å forelegge rettsspørsmålet for Høyesterett i medhold av §6 annet ledd i lov av 25. juni 1926 om forandring i lovgivningen om Høyesterett. På bakgrunn av kjennelsen i 1965 er imidlertid §93 annet ledd foreslått endret i Ot. prp. nr. 65 for 1984-85. Forslaget går ut på at det uttrykkelig sies at under saksforberedelsen kan spørsmål om å avvise saken behandles skriftlig. Innen spørsmålet om tolkingen av gjeldende §93 annet ledd kan komme opp til behandling i Høyesterett vil loven formentlig allerede være endret. På denne bakgrunn har utvalget ikke funnet tilstrekkelig grunn til å forelegge rettsspørsmålet for Høyesterett.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve fordi den bygger på en uriktig tolking av tvistemålsloven §93 annet ledd.
Kjæremålet fra Ervik Auto gjelder lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Utvalget kan bare prøve om loven har vært riktig anvendt, jfr. tvistemålsloven §181 annet ledd, og finner at så er tilfelle. Utvalget bemerker for øvrig at dette kjæremålet er blitt uten betydning ettersom lagmannsrettens kjennelse blir å oppheve.
For så vidt angår kjæremålet fra Ervik Auto tilkjennes Norsk Bilauksjon A/S saksomkostninger med kr. 800. For øvrig utsettes omkostningsspørsmålet, jfr. tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig. - - -