Instans: Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato: 1998-10-29
Publisert: LB-1998-01449
Stikkord: Trusler, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang: Halden byrett Nr. 98-00013 M - Borgarting lagmannsrett LB-1998-01449 M/03
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Kst statsadvokat Olav Helge Thue) mot A (Forsvarer: Advokat Jan L Wang).
Forfatter: Lagmann Berit Fosheim, formann. Lagdommer Egil F Jensen. Justitiarius Arild Kjerschow
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §227, §52, Straffeprosessloven (1981) §437


Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo den 17 desember 1997 ble A, født xx.xx.1968 satt under tiltale ved Halden byrett til fellelse etter:

Straffeloven §227, 1. straffalternativ, for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Onsdag 24. september 1997 i X ringte han 2 ganger til økonomisk rådgiver B ved X sosialkontor og uttalt gjentatte ganger blant annet at dersom det skjedde hans barn noe, ville han drepe sosialsjefen og/eller brenne ned hele sosialkontoret og/eller at sosialsjefen måtte passe veldig godt på da han ikke visste hva som kunne skje, eller lignende. Han uttalte også at dersom han ikke fikk et bedre tilbud fra sosialkontoret, ville det koste sosialkontoret dyrt og at sosialsjefen måtte passe veldig godt på. Dette var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.

Allmenne hensyn krever påtale.

I straffesak mot A avsa Halden byrett 11 februar 1998 dom med slik domsslutning:

1. A, født xx.xx.68, dømmes for overtredelse av straffeloven §227 første ledd første straffalternativ til en straff av fengsel i 45 -førtifem- dager som i medhold av straffeloven §52 flg. gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år.

2. Saksomkostninger idømmes ikke.

Påtalemyndigheten har i rett tid påanket dommen til Borgarting lagmannsrett for så vidt gjelder straffutmålingen. Ved beslutning av 4 mai 1998 er anken fremmet til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt i Sarpsborg tinghus 28 oktober 1998. Domfelte avga forklaring. Det ble avhørt to vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Det var tolk til stede under ankeforhandlingen.

Når det gjelder saksforholdet vises til byrettens dom.

Aktor har fremholdt at hensynet til almenprevensjon krever at det blir idømt en ubetinget fengselsstraff for slike trusler som tiltalte har fremsatt overfor sosialsjefen i X. Det er et stort, landsomfattende problem at ansatte ved sosialkontorene blir utsatt for vold og trusler fra klientene. Det må derfor markeres fra rettssystemet at slik adferd ikke tolereres.

Det er vist til avgjørelser gjengitt i Rt-1991-827, Rt-1987-654 og av Eidsivating lagmannsrett 15 august 1997.

Aktor la ned påstand:

I byrettens dom gjøres den endring at fengselsstraffen gjøres ubetinget.

Forsvareren har anført at det er riktig med en betinget reaksjon i dette tilfellet. Tiltalte er flyktning fra Kosovo, og han har vært mye arbeidsledig siden han kom hit for ni år siden. Da den aktuelle episoden fant sted i september 1997, befant han seg i en særlig vanskelig situasjon. Familien hadde lenge vært plaget av en uutholdelig kloakkstank i sin leilighet. Dette førte til at både hans kone og lille datter ble syke. Utallige henvendelser til offentlige myndigheter hadde ikke ført til at familien fikk ny bolig, og tiltalte følte at han ikke nådde frem overfor sosialetaten. Han befant seg således i en tilstand av affekt.

Truslene var ikke alvorlig ment. De måtte betraktes som et rop om hjelp. Truslene var dessuten knyttet til den situasjon at datteren ble syk igjen. Forsvareren pekte også på at erfarne sosialarbeidere burde forstå at truslene ikke innebar en reell fare.

Forsvareren viste til avgjørelser gjengitt i Rt-1986-139 og Rt-1986-986, Rt-1990-395, Rt-1995-521, Agder lagmannsretts dom av 23 oktober 1997 og Borgarting lagmannsretts dom av 16 januar 1998.

Det må også legges vekt på at tiltalte ikke tidligere er straffet.

Forsvareren la ned påstand:

Anken forkastes.

Lagmannsretten finner at det av almenpreventive grunner er nødvendig å reagere med en ubetinget fengselsstraff overfor slike trusler som tiltalte har fremsatt. Det vises i denne forbindelse særlig til avgjørelsen gjengitt i Rt-1987-654 som har betydelige likhetspunkter med denne saken. I den dommen ble det som begrunnelse for en ubetinget reaksjon vist til at ansatte ved sosialkontorene i stigende grad utsettes for trusler fra klienter. Nyere undersøkelser viser at dette problemet har et stort omfang også i dag. Hensynet til de ansatte på sosialkontorene tilsier derfor at det markeres klart at samfunnet ikke tolererer slik adferd.

Det vises også til at de fremsatte trusler har gått sterkt inn på fornærmede, sosialsjef C, som fortsatt er berørt av dem.

Det anses ikke formildende at truslene var knyttet til en forutsetning om at datteren ble syk igjen. Det kunne tvert i mot skape en usikkerhet for fornærmede i tiden fremover.

Lagmannsretten er inneforstått med at tiltalte befant seg i en vanskelig situasjon ved at familien lenge hadde vært plaget med kloakklukt i leiligheten, og at dette kan ha bidratt til helseproblemer for tiltaltes kone og datter. Familien var imidlertid tilbudt en kommunal to -roms erstatningsleilighet kort tid i forveien, men denne ble ikke akseptert. På bakgrunn av de opplysningene som kom frem om denne leiligheten, kan retten ikke forstå hvorfor den ikke ble akseptert.

Truslene var ikke foranlediget av en akutt situasjon, og de ble fremsatt i løpet av to telefonsamtaler samme dag. Det kan ikke legges vekt på at tiltalte har en annen kulturell bakgrunn. Han har bodd i Norge i ni år, er norsk statsborger og må behandles på lik linje med personer som er vokst opp her i landet.

De formildende omstendigheter som foreligger og som knytter seg til tiltaltes families problemer med leiligheten og helseproblemer, fører til at det er tilstrekkelig med en relativt kort fengselsstraff. Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 18 dager. Det vises også til Rt-1987-654 og Eidsivating lagmannsretts dom av 15 august 1997 der det fastsettes en tilsvarende straff for sammenlignbare tilfelle.

Saksomkostninger er ikke påstått og ilegges ikke under henvisning til tiltaltes økonomi, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I byrettens dom gjøres disse endringer:

1. Straffen settes til fengsel i 18 - atten - dager

2. Bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av fengselsstraffen går ut.