Rt-1965-174
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1965-02-19 |
| Publisert: | Rt-1965-174 |
| Stikkord: | Motorvognloven, Trafikkregler |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 36 B |
| Parter: | Statsadvokat Christian Bull, aktor mot 1. A, 2. B (forsvarer høyesterettsadvokat J.B. Hjort). |
| Forfatter: | Leivestad, Helgesen, Endresen, Stabel, Thrap |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §17, Motorvognloven (1926), §15, §29, §68, §69 |
Dommer Leivestad: Nord-Gudbrandsdal herredsrett avsa 15. desember 1964 dom med denne domsslutning:
«A og B frifinnes for forseelse mot motorvognlovens §29 jfr. §17 annet ledd.
De dømmes for forseelse mot motorvognlovens §69, jfr. §68 jfr. trafikkreglenes §36 jfr. §9, pkt. 1 første ledd til en bot til statskassen stor kr. 200.00 - tohundre-kroner - eller hvis boten ikke erlegges en fengselsstraff av 10 - ti - dager for hver.
A frifinnes for forseelse mot motorvognlovens §29 jfr. §15.
I saksomkostninger til det offentlige betaler de kr. 50 - femtikroner - hver.»
Saksforholdet går fram av domsgrunnene.
De domfelte med verger har anket prinsipalt over rettsanvendelsen, subsidiært over saksbehandlingen. De har også anket over at de er pålagt saksomkostninger.
De hevder at herredsretten har tatt feil når den har funnet at trafikkreglenes §36 jfr. §9 pkt. 1 kan brukes overfor deres forhold. Det avgjørende er ikke som herredsretten har ment, om en bil som ikke kan startes fordi tenningsnøkkelen ikke er på plass, er kjøretøy etter trafikkreglenes §1 pkt. 7 og §9 pkt. 1. Det avgjørende er at det ikke er føring eller forsøk på føring av et kjøretøy når bilen bare skyves med håndkraft. De viser her til Rt-1940-391. Ikke i noen tidligere sak hvor en tiltalt er blitt frifunnet for kjøring av bil i alkoholpåvirket tilstand fordi den bare har vært skjøvet, har man vært inne på at forholdet subsidiært skulle kunne rammes av trafikkreglenes §9 pkt. 1 som føring av kjøretøy.
Subsidiært gjør de domfelte gjeldende at det forhold de er dømt for, ikke var tatt med i tiltalebeslutningen. Noe samtykke til at dette forhold ble behandlet, ble ikke søkt innhentet, og noen erkjennelse fra deres side forelå ikke. De ble ikke engang spurt om de anså seg skikket til å styre en bil som ble skjøvet med håndkraft. De ville i tilfelle sagt at de var fullt skikket til en så enkel operasjon. Heller ikke kan de huske at noen annen ble stilt dette spørsmål.
Jeg finner at anken bør forkastes. Som herredsretten antar jeg at kjøretøy etter trafikkreglenes §1 pkt. 7 også omfatter
Side:175
motorkjøretøy, jfr. §1 pkt. 8. Dette får særlig betydning når motoren ikke brukes, slik at kjøretøyet ikke er i funksjon som motorvogn, men beveges på annen måte, ved å skyves eller trekkes. Da må de regler som gjelder for kjøretøyer i alminnelighet kunne komme til anvendelse.
Jeg antar videre at det å bevege en bil på annen måte enn ved hjelp av motoren, som ved skyving, må kunne være føring av et kjøretøy etter trafikkreglenes §9 nr. 1. Bestemmelsen omfatter det å kjøre hestekjerre, slede, håndvogn, kjelke, sparkstøtting m.v. Noen saklig grunn til at ikke også det å skyve eller trekke en bil hvis motor er ute av funksjon, skulle kunne behandles som føring av kjøretøy, antar jeg ikke det kan være.
Jeg finner ikke å kunne legge avgjørende vekt på dommen i Rt-1940-391. Den gjaldt §3 i trafikkreglene av 1938 som hadde en annen ordlyd.
Når det gjelder saksbehandlingen, kan jeg ikke se at det foreligger feil som bør tillegges betydning. Jeg finner det klart at det forhold de tiltalte er dømt for, er det samme som tiltalen omfatter.
Aktor påstod subsidiært fellelse etter trafikkreglenes §9 pkt. 1. De tiltalte og deres forsvarer ble ifølge dommen gjort kjent med dette, og forsvareren uttalte seg om denne subsumsjon. Ifølge rettsboken har de tiltalte fått ordet etter hvert vitne og etter prosedyren. Jeg finner da ingen grunn til å anta at de tiltalte ikke fikk tilstrekkelig adgang til å uttale seg. Retten har på grunnlag av bevisførselen fastslått at den har funnet at de tiltalte var påvirket av alkohol i slik grad at de ikke var skikket til å kjøre på betryggende måte, selv på den måte det skjedde.
Jeg kan ikke finne at det er noen feil at de domfelte er pålagt å betale saksomkostninger med kr. 50.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Helgesen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Endresen, Stabel og Thrap: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Egil Lund med domsmenn):
- - -
De to tiltalte og vitnene C og E kom 18. juli 1964 over fjellet fra Sogn på ferietur med tiltalte nr. 2's bil E-34432, en Folkevogn personbil, til Otta ved 19-tiden om kvelden. De var først bortom en campingplass hvor de ville ligge om natten og kjørte så tilbake til Otta sentrum der de to tiltalte gikk av, mens de to andre skulle tilbake til campingplassen med bilen for å sette opp telt m.v. De to tiltalte gikk til Otta hotell og ble der servert øl. De har forklart at de drakk 4 halvflasker pils hver uten å spise noe og ble noe påvirket (susete). De fikk se at de andre hadde kommet tilbake fra campingplassen med bilen
Side:176
og hadde satt den fra seg litt lenger borte i gaten der Otta hotell ligger. De gikk da bort til bilen og tiltalte nr. 2 satte seg inn i bilen. De hadde ikke nøkler til bilen. Den var låst, men de fikk åpnet en siderute så de fikk opp døren innenfra. Tiltalte nr. 1 skjøv så bilen forover og han har forklart at det var meningen å få startet bilen på gear. Han mener også at bilen ble satt i gear, slik at det rykket i den flere ganger under kjøringen. Tiltalte nr. 2 har imidlertid hevdet at det ikke lot seg gjøre å starte bilen uten at tenningen var satt på ved hjelp av tendingsnøkkelen og at han var klar over dette. Han benekter å ha hatt til hensikt å starte motoren og benekter å ha gjort forsøk på det. Han hevder at hensikten var å flytte bilen for å spille de andre et puss. Bilen ble skjøvet fremover i gaten den sto i, ca. 10 m, frem til gatekryss og svingt til høyre inn i tverrgaten og så fremover i denne ca. 10 m til der den stanset. - - -
Etter de tiltaltes egne forklaringer og vitneforklaringer fra D og fru D og lensmannsbetjent Johanson finner retten det bevist at de to tiltalte da de skjøv bilen frem og tilbake som foran nevnt var påvirket av alkohol i motorvognlovens forstand. Vitnene har forklart at de var så meget påvirket at det tydelig kunne sees på dem og at de sjanglet når de gikk. Retten finner det på det rene at de var påvirket av alkohol i en slik grad at de ikke kunne anses skikket til å kjøre på betryggende måte.
Aktor har påstått begge de tiltalte dømt etter motorvognlovens §17, 2. ledd idet han hevder at det beskrevne forhold for begge de tiltaltes vedkommende er kjøring i motorvognlovens forstand. Retten presiserer i den anledning at bilens motor ikke var startet og faktisk ikke kunne startes uten tenningsnøkkel, at bilen bare ble skjøvet og ikke trillet av seg selv, at de to gatene var praktisk talt horisontale - muligens med en ubetydelig stigning for bilen da den ble skjøvet bakover, at faren må antas å ha vært liten - neppe mer enn vanlig gangfart - og at avstanden bilen beveget seg var kort - ca. 20 m fremover og det samme tilbake. Retten finner ikke å kunne henføre dette under kjøring av motorvogn i motorvognlovens forstand og finner det for så vidt tilstrekkelig å vise til kjennelse i Rt-1964-176 der det også vises til kjennelse i Rt-1957-771 og den oversikt over rettspraksis som der er gitt. - - -
Aktor har hevdet at det i tiltalens pkt. 1 nevnte forhold må subsummeres under trafikkreglenes §9 pkt. 1 første ledd, hvis det ikke blir subsumert under motorvognlovens §17 annet ledd. Han har derfor subsidiært nedlagt påstand om domfellelse etter trafikkreglenes §9 pkt. 1. De tiltalte og deres privatengasjerte forsvarer ble gjort kjent med dette og forsvareren har uttalt seg om subsumsjonen.
Retten vil angående denne subsumsjonen bemerke: På en motorvogn - personbil - passer definisjonen for kjøretøy i trafikkreglenes §1 pkt. 7. Forsvareren har hevdet at motorkjøretøy som går inn under pkt. 8 ikke også kan gå inn under pkt. 7. Retten mener imidlertid at motorkjøretøy der motoren ikke brukes og ikke kan brukes, må betraktes som kjøretøy når det beveger seg i trafikken. At en motorvogn også kan være kjøretøy og føreren dømmes som fører av kjøretøy fremgår av Rt-1955-1243. Et motorkjøretøy som beveger seg i trafikken uten at det foreligger kjøring i motorvognlovens forstand, må følge de
Side:177
trafikkregler som gjelder for kjøretøyer. Hvis ikke ville det falle utenom alle regler. Fører av slikt kjøretøy må være ansvarlig etter trafikkreglenes særskilte bestemmelser for alle kjørere (§9f.f.). Tiltalte nr. 1 var fører av E-34432 da den ble skjøvet bakover fra den ene gate, rundt hjørnet og inn i den annen gate og tiltalte nr. 2 var fører av bilen da den ble skjøvet samme veg fremover. At bilen ble drevet frem av en person som skjøv den, kan ikke beta en karakter av kjøretøy, jfr. trafikkreglenes bestemmelser om andre kjøretøyer som drives på samme eller lignende måte. At farten var liten og at kjørt distanse var kort, kan ikke medførte at det her ikke kan sies å ha foreligget kjøring. Det var den som satt ved rattet som måtte bruke øynene og manøvrere kjøretøyet. Den som skjøv hadde ikke oversikt og særlig ikke når kjøretøyet skulle svinges inn i en annen gate. Selv om farten var liten, var det helt nødvendig å ha en oppmerksom kjører som i tilfelle kunne foreta det som var nødvendig av hensyn til andre trafikkanter. Det kan vel sies at risikoen under angjeldende kjøring ikke var særlig stor, men hvis f. eks. en bil hadde kommet imøte i den annen gate da E-34432 ble skjøvet fremover, ville kollisjonen lett kunnet bli følgen, hvis ikke en oppmerksom fører passet på å holde høyre side i svingen og under skyvningen bakover er det klart at de særlige plikter som påligger en kjører under rygging (jfr. tr.regl. §13) måtte overholdes av en oppmerksom kjører, hvis risiko ikke skulle oppstå. Retten finner etter dette at de to tiltalte var kjørere, og de rammes da av bestemmelsen i trafikkreglenes §9 pkt. 1 første ledd idet det som foran nevnt finnes bevist at de p.g.a. alkoholpåvirkning ikke var skikket som kjørere. Aktors subsidiære påstand tas derfor til følge. - - -